Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Sverige - lyse utsikter?

av Geir Lunde

OPTIMISMEN BLOMSTRER

De aller fleste som bedømmer konjunkturutsiktene, OECD inkludert, mener at Sverige nå står overfor svært lyse utsikter. Etter krisen i begynnelsen av 1990-årene har den svenske økonomien vokst forholdsvis moderat, for eksempel langt mer beskjedent enn det vi har opplevd i Norge. Veksten har ført til en viss nedgang i arbeidsledigheten, men ledigheten ligger fortsatt på rundt ti prosent når personer på arbeidsmarkedstiltak også regnes med. Tilsvarende ledighet i Norge er bare tre prosent.

De lyse utsiktene skyldes at svenskene har rettet opp de makroøkonomiske ubalansene som preget økonomien i første del av 1990-årene. Underskuddet på statsbudsjettet, som var formidabelt i 1993 (13 prosent av BNP), er snudd til et overskudd, og tilsvarende har utenriksøkonomien svingt fra underskudd til overskudd. Fremover vil lave renter og ikke minst stimulanser fra finanspolitikken bidra til god oppgang i svensk økonomi. Lovede skattelettelser og mer markert vekst i kommunenes inntekter vil underbygge veksten.

INNSTRAMNINGER OG STRUKTURELLE REFORMER

Hovedårsaken til det positive omslaget er at svenske politikere maktet å stramme inn på offentlige utgifter, som nesten var ute av kontroll tidlig på 1990-tallet. For eksempel ble antall ansatte i offentlig sektor, vesentlig i kommunene, redusert med over 200 000 personer - knapt 15 prosent - fra 1990 til 1997. Også reformer av mer strukturell art, som vil dempe utgiftsveksten fremover, er gjennomført. For eksempel har trygdesystemet fått omfattende overhaling. Blant annet er den løpende skattefinansieringen av trygdene delvis erstattes av individuelle premier. Siktemålet har blant annet vært å gi svenskene sterkere incentiver til å delta i arbeidslivet. Det nye pensjonssystemet vil sammen med andre reformer bidra til å effektivisere svensk økonomi, noe det synes å være et betydelig behov for.

ALT SÅRE VEL?

Selv om det er grunn til å se optimistisk på utsiktene for svensk økonomi de nærmeste årene, er det etter min mening grunn til å bekymre seg for utviklingen på noe lengre sikt. I første rekke er det det høye skattenivået og størrelsen på offentlig sektor som gir grunnlag for en viss uro. Selv om svenskene de siste årene har redusert størrelsen på offentlig sektor, ligger de fortsatt på toppnivå både i Norden og i Europa. Riktignok har den svenske regjeringen lovet skattelettelser, men selv etter skattelettelsene vil skattenivået i Sverige være svært høyt sammenlignet med de fleste andre land.

figur

Figur 2

Alt taler for at kostnadene ved å ha et så høyt skattenivå som Sverige vil øke i en verden med stadig større internasjonalt konkurransetrykk. Sverige vil ikke fremstå som noe attraktivt lokaliseringsland for internasjonale konserner. Det høye skattenivået synes å være en viktig årsak til at flere av de gamle, store svenske industrilokomotivene har flyttet sine hovedkontor ut av Sverige. Det gjelder blant andre Ericsson, Stora og Astra.

OFFENTLIG SEKTOR MÅ SLANKES MER

For at svenskenes levestandard fremover skal bedres i takt med det innbyggerne i andre europeiske land opplever, kreves ytterligere slanking av offentlig sektor For tiden ser det ikke ut til å være stemning i det politiske miljøet i Sverige til å gjennomføre nye omfattende reformer. Spørsmålet er om svenskene må gjennom en ny krise før de blir modne for nye reformer og innstramninger. I så fall kan det ta lang tid før tilpasningen kommer, og kostnadene forbundet med å vente synes å være store.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS