Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Sveriges snuoperasjon

Etter den lange nedturen i svensk økonomi etter krisen tidlig på 1990-tallet har landet de siste par årene opplevd en markert oppgang. Foreløpig synes svensk økonomi å kunne å tåle den svært friske veksten. Både lønnsveksten og prisstigningen er ennå svært moderat, i hvert fall sammenlignet med Norge. Men signaler om en ekspansiv finanspolitikk de neste årene, med blant annet skattelettelser og økte overføringer til kommunene, kan gjøre det langt mer krevende å styre svensk økonomi fremover.

av Geir Lunde

KRISE OG SNUOPERASJONEN

I begynnelsen av 1990-årene kom Sverige inn i den mest omfattende økonomiske krisen siden 1930-årene. Nedleggelser av arbeidsplasser både i konkurranseutsatte næringer og i mer skjermede næringer økte i rekordfart tidlig i kriseårene. Arbeidsledigheten steg fra to prosent i 1990 til over 13 prosent i 1995 når også personer på arbeidsmarkedstiltak regnes med. Svekkelsen av verdiskapingen førte til at skattefundamentet sviktet. Fallende skatteinntekter sammen med en rask økning av offentlige utgifter førte til at underskuddet på statsbudsjettet kom opp i hele 14 prosent av BNP i 1993, etter at det hadde vært overskudd så sent som i 1990.

Fra 1991/92 ble politikken lagt om med sikte på å stoppe veksten i statsgjelden. Det nødvendiggjorde radikale omlegginger av offentlig sektor og medførte at antall offentlig ansatte gikk ned med 200 000 mellom 1990 og 1997. Også deler av de sjenerøse velferdsoverføringene ble strammet inn; blant annet ble den svenske alderspensjonen lagt om med finansiering av tilleggspensjonene utenfor statsbudsjettet.

BEDRE TIDER

Innstramningene førte etter hvert til kraftig forbedring av offentlige finanser og utenriksøkonomien. Sammen med meget lav prisstigning ga dette et markert rentefall. Finansiell konsolidering og lavere renter ga grunnlag for et positivt omslag og fornyet vekst. Omslaget er dessuten blitt støttet av til dels betydelige skattelettelser og økte offentlige utgifter, ikke minst i kommunene. Samlet har dette gitt sterk vekst i svensk økonomi de siste par årene og markert fall i arbeidsledigheten.

Selv om ledigheten har falt klart de siste tre årene, ligger lønns- og prisveksten fortsatt lavt. Svensk økonomi tåler ennå en periode med sterk vekst uten at det er grunn til å tro at lønns- og prisstigningen tiltar.

figur

Figur 1 Arbeidsledighet i Sverige

BREMSENE PÅ I TIDE?

Med sterk underliggende vekst i svensk økonomi og signaler om en budsjettpolitikk som vil understøtte veksten fremover, er det grunn til å reise spørsmål om veksten blir for sterk, og om svenskene makter å sette på bremsene i tide. I første rekke er det Riksbanken som må regulere aktiviteten gjennom pengepolitikken. Imidlertid kan den oppgaven bli svært krevende dersom ikke budsjettpolitikken tilpasses. Faren er at svenskene må sette opp rentene mer enn andre land i Europa for å unngå presstendenser og økende inflasjon. Sterkere renteoppgang i Sverige enn i resten av EU-landene synes lite ønskelig dersom svenskene skal gå inn i den økonomiske og monetære union i EU i løpet av de neste par år, slik den svenske statsministeren har signalisert. I så fall må finanspolitikken bære mer av byrdene, og da synes det å være mindre rom for skattelettelser og utgiftsøkninger enn det den svenske regjeringen har signalisert for de nærmeste årene. Dersom svenske politikere ikke makter å bli enige om innstramninger, kan svensk økonomi komme inn i et langt vanskeligere farvann, som kan skape uro i de finansielle markedene. Men det er ikke grunn til å tro at Sverige vil komme opp i en omfattende krise som den de hadde på begynnelsen av 1990-årene. *


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS