Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er seniorskattejurist i Rettsavdelingen i Skattedirektoratet og faglig leder for Lignings-ABC. Han er en av syv spaltister i Magma.

Tapsbegrensning ved realisasjon av aksjer

Per Helge StovelandPer Helge Stoveland 

Inngangsverdien for aksjer som kunne vært solgt skattefritt etter de reglene som gjaldt per 1. januar 1992, kunne oppjusteres til verdien per dette tidspunkt. Fradragsretten for tap er imidlertid begrenset for slike aksjer.

For personlige skattytere er gevinst ved realisasjon av aksjer skattepliktig. Gevinsten beregnes som forskjellen mellom salgssummen og aksjenes inngangsverdi. Inngangsverdien vil etter gjeldende regler være det som skattyter har betalt for aksjene, med tillegg av ubenyttet skjerming. Reglene om aksjegevinstbeskatning har vært undergitt endringer de senere år. Før 2006 hadde vi de såkalte RISK-reglene, som innebar at inngangsverdien ble regulert hvert år med endringer i skattlagt kapital. Oppjusterte RISK-verdier kunne tas med i inngangsverdien per 1. januar 2006. Går vi lengre tilbake, til før 1992, hadde vi regler om at aksjegevinster utenfor næring var helt skattefrie hvis aksjene var eiet i minst tre år. Som et ledd i skattereformen 1992 ble det gitt en overgangsregel som skulle sikre at latente aksjegevinster som skrev seg fra tiden før 1992, skulle forbli skattefrie hvis salget skjedde etter 1992. Uten noen overgangsregel ville man antagelig fått mange skattemotiverte salg i tiden før 1. januar 1992.

Tapsbegrensningsregelen

Overgangsregelen gikk ut på at inngangsverdien per 1. januar 1992 kunne oppreguleres etter tre forskjellige alternativer; skattemessig verdi, regnskapsmessig verdi eller godkjent takst. Mange valgte takstalternativet. Det viste seg at mange takstmenn var ganske optimistiske ved sine verdivurderinger. Særlig gjaldt dette i forhold til ikke balanseførte verdier som goodwill osv. hvor det var uklart hvor store verdier det var i selskapene. Dette så Finansdepartementet, så det ble etter hvert innført regler om at verdsettelse til regnskapsmessig verdi eller takst ikke kunne benyttes hvor det forelå tap. Denne bestemmelsen skulle først bare gjelde frem til 1. januar 2002. Mange aksjonærer ventet trolig på denne datoen slik at de kunne selge med tap, men ved en lovendring i 2001 ble bestemmelsen gjort permanent. Bestemmelsen gjelder fremdeles, og innebærer som nevnt at fradrag for tap på grunnlag av oppregulert verdi per 1. januar 1992 bare kan kreves hvor inngangsverdien er oppregulert til skattemessig verdi. Takstverdien eller regnskapsmessig verdi per 1. januar 1992 kan derimot benyttes for å redusere en gevinst.

Aksje for aksje-prinsipp

I skatteretten gjelder det et aksje for aksje-prinsipp. Hvor flere aksjer selges samlet, skal gevinsten i utgangspunktet beregnes for hver enkelt aksje. Aksjer kan være ervervet til forskjellig tid og til forskjellig pris. Dette kan medføre at det kan oppstå tap på noen aksjer og gevinst på andre aksjer. Det gjelder også et såkalt FIFU-prinsipp, som går ut på at de eldste aksjene skal anses solgt først. Selges en stor aksjepost samlet hvor noen gir gevinst og noen tap, vil gevinstene og tapene i normaltilfellene utjevne seg, slik at det blir nettogevinsten/nettotapet som blir skattepliktig/fradragsberettiget. Hvor noen av de solgte aksjene har fått oppjustert verdien etter den nevnte overgangsregelen, oppstår spørsmål om hvorvidt tap på aksjer hvor inngangsverdien er oppjustert til takstverdi eller regnskapsmessig verdi, kan avregnes mot gevinst på aksjer som ikke er oppregulert. Et slikt tilfelle ble avgjort av Høyesterett i en dom fra 2003. 1 Her var 100 aksjer pålydende kr 1000 per 1. januar 1992 taksert til cirka kr 55 300 000 eller cirka kr 553 000 per aksje. Aksjekapitalen ble ved en nyemisjon i 1995 utvidet med kr 4 000 000 fordelt på 4 000 aksjer, det vil si kr 1 000 per aksje, som også utgjorde inngangsverdien på disse aksjene. Alle aksjene i selskapet ble solgt i 1997 for cirka kr 84 000 000. Hvis vederlaget ble likt fordelt på alle aksjene, ville det blitt et tap på de aksjene som var taksert 1. januar 1992 med kr 53 300 000 hvis taksten ble benyttet. Som nevnt forelå det ikke rett til fradrag for tap basert på takstverdien. Tapet måtte i stedet baseres på skattemessig formuesverdi. Beregnet ut fra skattemessig formuesverdi oppsto et tap på kr 21 779 408. For de aksjene som var ervervet ved emisjonen i 1995, ble det beregnet en skattepliktig gevinst på kr 69 943 671. Samlet gevinst ble da cirka kr 48 mill. Cirka et år etter aksjesalget ble det inngått en tilleggsavtale mellom selger og kjøper, hvor det ble bestemt at vederlaget for aksjene skulle fordeles med kr 57 151 588 på de opprinnelige aksjene og kr 27 508 155 på de nye. Med en slik fordeling ble det verken gevinst eller tap på de opprinnelige aksjene. Skattyterne mente da at tapsbegrensningsregelen ikke kom til anvendelse. Den klare hovedregel er at vederlaget ved et samlet salg må fordeles likt på samtlige aksjer, men det ble blant annet argumentert med at emisjonen i 1995 skjedde til en betydelig underpris. Forholdet hadde dermed store likhetstrekk med en fondsemisjon, hvor det er lovfestet at inngangsverdien skal utgjøre en forholdsmessig del av inngangsverdien for de aksjene fondsemisjonen knytter seg til. 2 Høyesterett var ikke enig i denne tilnærmingsmåten. Høyesterett kom til at vederlaget måtte fordeles likt på samtlige aksjer, slik at det dermed oppsto et ikke-fradragsberettiget tap på de aksjene som skattyter eide i 1992, og en desto større gevinst på de emitterte aksjene. Vi ser her at skattyter kom forholdsvis dårlig ut som følge av at nytegningen i 1995 skjedde til pålydende på et stort antall aksjer. Effekten av overgangsregelen kunne vært redusert ved å tegne et færre antall aksjer til en høyere tegningskurs.

Spleis

Den nevnte tapsbegrensningsregelen var også tema i en annen høyesterettsdom av 19. juni 2013 3, men da i en noe annen variant. Saken gjaldt et tilfelle med salg av den eneste aksjen i selskapet A.L. Industrier AS. Denne aksjen var et resultat av en spleising av totalt 22 300 aksjer. Hvor aksjer spleises, er utgangspunktet at summen av inngangsverdien på de aksjene man eide før spleisen, vil danne grunnlag for inngangsverdien på den spleisede aksjen. For noen av de aksjene som ble spleiset, hadde skattyter fått oppregulert verdien ved skattereformen 1992. Andre aksjer var ervervet ved senere kapitalforhøyelser. I selvangivelsen la selgeren til grunn at det ved beregningen av inngangsverdien skulle skje en sammenslåing av inngangsverdiene for samtlige av de spleisede aksjene. Dette medførte et tap på kr 1 484 054 som selskapet ikke krevde fradrag for. Skatt Øst tok imidlertid opp ligningen til endring og krevde at gevinst-/tapsberegningen skulle beregnes for hver enkelt aksje som forelå før aksjespleisen, og at vederlaget måtte fordeles likt på hver aksje. Dette medførte en inntektsøkning på cirka kr 136 mill. Skattyter gikk til sak og tapte i samtlige rettsinstanser. Uten aksjespleisen var det klart at resultatet måtte blitt det samme som i dommen fra 2003. Høyesterett viste videre til at ordlyden i tapsbegrensningsregelen tilsa at bestemmelsen også fikk anvendelse i et tilfelle som dette. Bestemmelsen gjaldt «realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven …». Selv om aksjene var spleiset, ville realisasjon også omfatte slike aksjer. Også reelle hensyn talte for at splitting eller spleising ikke skulle medføre at skattemessig gevinst eler tap som ellers ville forligget, forsvinner. Skattyters anførsel om at tapsbegrensningsregelen måtte tolkes innskrenkende fordi bestemmelsen ikke tok sikte på å hindre fradrag for tap som skyldtes utvanning av aksjer ved nyemisjoner, førte heller ikke frem. Her ble det vist til at dette også ble vurdert i dommen fra 2003, og at resultatet var solid forankret i forarbeidene.

Resultatet fremstår ikke som overraskende, tatt i betraktning dommen fra 2003. Det ville vært for enkelt om en skulle kunne eliminere tapsbegrensningsregelen bare ved å spleise aksjene.

  • 1: Retstidende 2003 side
  • 2: Skatteloven § 10–32 tredje ledd.
  • 3: Retstidende 2013 side

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS