Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er jurist og seniorrådgiver i Skattedirektoratet.

Tapsfradrag når en blir svindlet

En høyesterettsdom åpner for tapsfradrag i et tilfelle hvor skattyter lider tap ved at han som følge av svindel, ikke fikk de aksjene han hadde betalt for.

Reglene om fradrag for tap er i utgangspunktet noe forskjellige ut fra om tapet er lidt i virksomhet eller utenfor virksomhet. Hvis skattyter driver virksomhet, vil stort sett alt tap som knytter seg til denne virksomheten, være fradragsberettiget. Utenfor virksomhet er det fradragsrett for tap ved realisasjon i tilfeller hvor en tilsvarende realisasjonsgevinst er skattepliktig. Dermed foreligger det fradragsrett for eksempel for tap ved realisasjon av aksjer.

Tap ved realisasjon av egen bolig vil i de fleste tilfeller ikke være fradragsberettiget siden en tilsvarende gevinst normalt ikke vil være skattepliktig. Fradragsrett foreligger imidlertid også her hvis kravene til eier- eller botid ikke er oppfylt, slik at en tilsvarende gevinst ville vært skattepliktig.

Utenfor virksomhet foreligger det som utgangspunkt ikke fradragsrett for tap på fordringer, mens det motsatte gjelder i virksomhet. Har en for eksempel solgt boligen sin og det viser seg at kjøperen ikke klarer å betale hele kjøpesummen, vil tapet ikke være fradragsberettiget. Unntak gjelder hvis en allerede har blitt skattlagt for en gevinst ved salg. Når det senere viser seg at en som følge av manglende betalingsevne likevel ikke oppnår denne gevinsten, kan en fradragsføre det en tidligere har blitt skattlagt for.

En høyesterettsdom av 21. desember 2007 gjaldt et selskap som hadde inngått avtaler om kjøp av aksjer i utenlandske selskaper via to meglerfirmaer. For disse aksjene ble det betalt til sammen kr 671 264. Selskapet mottok aldri aksjene, idet det viste seg at selskapet ble utsatt for svindel. Selskapet krevde fradrag for tapet ved å ha betalt det nevnte beløpet uten å få aksjene. Det var her reglene om fradrag for tap utenfor virksomhet som var aktuelle, siden aksjeinvesteringen ikke ville ha noen betydning for selskapets virksomhet. Fradrag ble nektet ved ligningen. Begrunnelsen var at den alminnelige fradragsregelen i skatteloven § 6-1 første ledd bare gir fradragsrett for kostnader til å erverve, vedlikeholde eller sikre en skattepliktig inntekt. Etter ligningsmyndighetenes oppfatning forelå det ikke fradragsrett for kostnader til forsøk på å oppnå en inntekt. Det ble videre lagt til grunn at det her forelå tap på en fordring, det vil si fordringen på å motta de aksjer selskapet hadde betalt for. Tap på fordringer er som nevnt i utgangspunkt ikke fradragsberettiget når tapet ikke har tilknytning til en virksomhet. Selskapet gikk til sak og fikk medhold i alle rettsinstanser i at det forelå fradragsrett for tapet.

Et springende punkt i saken var om tapet kunne karakteriseres som tap på en fordring. I så fall ville tapet høyst sannsynlig ikke vært fradragsberettiget. Høyesterett mente at det her ikke forelå noe tap på en fordring. I dommen heter det: «At det som følge av mislighold, uredelighet eller bedragersk opptreden fra en kontraktsparts side oppstår en fordring på tilbakebetaling eller erstatning, medfører ikke at selve tapet naturlig kan karakteriseres som tap på fordring. En fordring vil normalt være en følge av tapet, men utgjør ikke selve tapet.» Her var det altså selve det å bli utsatt for svindel som gjorde at det oppstod et tap. Det virker som at synspunktet er at tapet var en realitet før det oppstod noen fordring på tilbakebetaling, slik at tapet dermed ikke kunne karakteriseres som tap på fordring.

Spørsmålet var så om den alminnelige fradragsregelen i skatteloven § 6-1 ga hjemmel for fradrag. Problemstillingen var da om tapet kunne karakteriseres som en «kostnad som er pådratt for å erverve» skattepliktig inntekt. Kravet om at det er pådratt en «kostnad» innebærer at det må ha skjedd en formuesoppofrelse på skattyters hånd. Dette vilkåret var oppfylt. For at det skal foreligge fradragsrett, må det i tillegg være en tilknytning mellom oppofrelsen og en skattepliktig inntekt. Ligningsmyndighetene hadde som nevnt nektet fradrag, blant annet med den begrunnelse at kostnaden knyttet seg til et forsøk på å oppnå en inntekt, og at det ikke var noen korresponderende inntekt som kostnaden kunne knyttes til.

Høyesteretts flertall mente at hensikten med oppofrelsen var å skaffe seg aksjer som skulle gi utbytte og gevinst ved et fremtidig salg. Formålet med forsøket på aksjeervervet var dermed å oppnå skattepliktig inntekt. Det var ikke til hinder for fradragsrett at kostnaden rent faktisk ikke ledet til inntekt. Det ble i denne forbindelse lagt vekt på at forsøket på aksjeerverv var kommet langt, og at selskapet hadde oppfylt sin del av avtalen og utbetalt vederlag for aksjene. I tillegg ble det lagt vekt på at det tilsynelatende dreide seg om et seriøst utenlandsk meglerfirma.

Dommen vil antagelig ha betydning ut over slike svindeltilfeller som dommen gjaldt. Samme løsning må antagelig legges til grunn i andre tilfeller hvor skattyter lider tap ved at han ikke oppnår det som er siktemålet med å pådra seg utgiften. Et eksempel er en skattyter som vurderer å foreta en større aksjeinvestering, og av den grunn har utgifter til forhandlinger, due diligence og så videre. Hvis aksjekjøpet blir noe av, anses slike kostnader som en del av kostprisen for aksjene, og de vil dermed redusere en fremtidig gevinst. Hvis kjøpet ikke blir noe av, vil det foreligge et rent tap.

Skattemyndighetene har til nå nektet fradrag for slikt tap når det ikke har tilknytning til en virksomhet. Etter dommen er det mye som taler for at slikt tap vil være fradragsberettiget, også utenfor virksomhet. Dommen rokker ved det prinsipielle synet som sentrale skattemyndigheter har hatt på fradragsretten for tap, og som er nedfelt i Lignings-ABC. Det har vært operert med et klart skille mellom kostnad og tap, idet fradragsretten for tap utenfor virksomhet har vært mer begrenset enn fradragsretten for kostnader. Dommen innebærer at det ikke lenger vil være noe klart skille mellom det som kan karakteriseres som tap, og det som kan karakteriseres som en kostnad. Avgjørende for fradragsretten synes nå å være om kostnaden eller tapet er pådratt som ledd i et forsøk på å skaffe seg skattepliktig inntekt. Det vil antagelig ikke være fradragsrett hvis de fremtidige inntekter vil være skattefrie, for eksempel hvis en taper penger i forbindelse med forsøk på kjøp av en boligeiendom.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS