Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Testamenter og testamentsvitner

Arveloven har strenge regler om hvordan testamenter skal opprettes. Følges ikke lovens regler til punkt og prikke, kan testamentet bli ugyldig. Dette gjelder selv om man kan bevise med hundre prosents sikkerhet at avdøde mente å opprette testamentet, og selv trodde at det var gyldig og helt i orden.

Som hovedregel kreves det at «testament skal gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament» (arvelovens paragraf 49). Den som skal testamentere («testator»), skal - mens vitnene er til stede - «skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta». Vitnene skal på sin side «skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske».

Vitnene behøver imidlertid ikke få vite innholdet av testasjonen. Det er tilstrekkelig at testator bekrefter og beviser overfor vitnene at dokumentet inneholder hans eller hennes testament. Dette kan for eksempel gjøres ved at testamentets overskrift vises, mens resten av teksten dekkes til.

Testamentsvitnene bør opplyse i vitnepåtegningen på testamentet om testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling (arvelovens paragraf 50). Påtegningen bør innholde vitnenes yrke og adresse. Testamentet bør også dateres.

Arveloven stiller visse krav til vitnene. Et testamentsvitne må være over 18 år, og ikke sinnssyk eller i høy grad svekket i sjelelig utvikling (arvelovens § 52).

Vitnet må heller ikke være inhabil som testamentsvitne (arvelovens § 61). Det sentrale hensyn bak habilitetsreglene er å sikre at testamentsvitnene er uavhengige av testamentsarvingen og uten lojalitetsbånd til denne.

Inhabil som testamentsvitne er for det første den som selv er tilgodesett med arv i testamentet.

For det andre omfatter inhabilitetsregelen den som er i nært slektskap eller svogerskapsforhold med personer som blir tilgodesett i testamentet. En person hvis ektefelle, foreldre, barn, barnebarn mv., søsken eller noen av disses ektefeller blir tilgodesett i testamentet, kan ikke være testamentsvitne. Det samme gjelder hvis ektefellens foreldre, barn, barnebarn mv. eller søsken blir tilgodesett.

For det tredje vil en person være inhabil som testamentsvitne hvis han eller hun har en tjenestetilknytning til en person som blir begunstiget i testamentet. Loven sier her at «disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon».

Denne regelen innebærer for eksempel at bestyreren på sykehjemmet ikke kan være testamentsvitne hvis sykehjemmet skal bli tilgodesett i testamentet.

Rekkevidden av regelen om tjenestetilknytning har nylig vært belyst gjennom to høyesterettsdommer. Begge dommene gjaldt testamentsvitner som hadde tilknytning til aksjeselskaper, hvor testamentsarvingen hadde innflytelse.

I den første saken (Rt. 2003 s. 198) var det spørsmål om regelen også omfatter den som var ansatt som sekretær i et aksjeselskap, hvor den som var tilgodesett i testamentet, var tilnærmet eneaksjonær og dessuten daglig leder og styremedlem.

Avdøde hadde i testament bestemt at hennes daværende ektemann og hennes tidligere ektemann hver skulle ha halvparten av arven etter henne. Sekretæren var anmodet av avdøde om å være vitne på testamentet.

Han som var avdødes ektemann ved dødsfallet, hevdet at sekretærens reelle arbeidsgiver, som hun var «i teneste hos», var den tidligere ektemannen. Dermed var hun inhabil som testamentsvitne, med den følge at testamentsbestemmelsen til fordel for den tidligere ektemannen var ugyldig, hevdet han. Høyesterett var ikke enig i dette.

Førstvoterende i den enstemmige høyesterettsdommen tok utgangspunkt i at en isolert tolkning av lovens ordlyd tilsa at sekretæren var «i teneste hos» aksjeselskapet og ikke hos avdødes tidligere ektemann. Hensynet til at testamentsvitner skal være uavhengige av og uten lojalitetsbånd til testamentsarvinger, kunne riktignok tilsi at sekretæren burde være inhabil på grunn av den tidligere ektemannens eierinteresser og nære tilknytning til selskapet. Høyesterett påpekte imidlertid at ikke alle forhold der det kunne foreligge lojalitetsbånd, ville medføre inhabilitet. Verken den som har et nært vennskap eller den som er forlovet med testamentsarvingen, blir inhabil. Og inhabilitetsreglene måtte etter Høyesteretts oppfatning ikke tolkes utvidende på en slik måte at de kom til å virke som en felle for testator. Høyesterett kom derfor til at det ikke var grunn til å oppfatte inhabilitetsregelen slik at den medførte at testamentet ble ugyldig på grunn av sekretærens arbeidsforhold.

Den andre saken (Rt. 2003 s. 203) gjaldt et ektepar som hadde to barn; en sønn og en datter. Ved testament bestemte ektefellene at alt de etterlot seg, skulle tilfalle sønnen. Personer med tilknytning til et aksjeselskap som var dominert av familien, var brukt som testamentsvitner.

I familieaksjeselskapet eide den avdøde ektemannen alle de stemmesterke A-aksjene, mens sønnen og datteren hadde omtrent like mange stemmesvake B-aksjer. Avdøde og sønnen satt i familieaksjeselskapets styre, hvor sønnen også arbeidet som EDB-sjef.

Som testamentsvitner benyttet ektefellene administrerende direktør i familieaksjeselskapet samt selskapets faste advokatforbindelse. Advokaten hadde også utført oppdrag for sønnen.

I tråd med dommen i den første saken fant Høyesterett enstemmig at administrerende direktør ikke var inhabil som testamentsvitne. Høyesterett uttalte at «selv om en testamentsarving har en mer eller mindre dominerende innflytelse i et aksjeselskap, vil bestemmelsen ikke ramme et vitnes ansettelsesforhold i selskapet».

Når det gjaldt advokaten, som ikke hadde noe ansettelsesforhold, verken i selskapet eller hos sønnen, fant Høyesterett det klart at han ikke var «i teneste hos» sønnen. At advokaten hadde utført advokattjenester for sønnen, kunne heller ikke medføre inhabilitet.

I begge dommene la Høyesterett stor vekt på at aksjeselskapet og dets aksjonærer formelt er forskjellige enheter. Det finnes imidlertid flere eksempler på at Høyesterett i andre sammenhenger har valgt å se bort fra selskapskonstruksjonen og isteden betrakte selskapet og aksjonæren som én. De hensyn som ellers kan tilsi gjennomskjæring, var ikke tilstrekkelig tungtveiende til å slå igjennom i forhold til arvelovens regler om testamentsvitners habilitet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS