Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Tilleggsskatt ved uforutsette feil

Det norske skattesystemet bygger som kjent på selvangivelsesprinsippet. Skattyterne har plikt til å sørge for å gi opplysninger til ligningsmyndighetene slik at det kan beregnes riktig skatt. Brudd på denne opplysningsplikten kan medføre tilleggsskatt. Siden tilleggsskatten beregnes på grunnlag av den formue eller inntekt som kunne vært unndratt beskatning, kan tilleggsskatten utgjøre betydelige beløp.

Som utgangspunkt ilegges tilleggsskatt på objektivt grunnlag. Ifølge loven skal det ilegges tilleggsskatt hvis ligningsmyndighetene finner at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til, eller kunne ha ført til, fastsetting av for lav skatt. At det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan skyldes flere forhold. I den ene ytterkant har en de rene skatteunndragelsestilfellene. De fleste er enige om at skatteunndragelser må bekjempes, og tilleggsskatt er et effektivt reaksjonsmiddel i så måte. I andre tilfeller har skattyteren unnlatt å føre opp en inntekt til beskatning fordi han har trodd at den ikke er skattepliktig. Dette kan skyldes at han har oppfattet skattereglene feil, eller han har hatt en annen oppfatning av den faktiske situasjon enn det som viser seg å være riktig. Misoppfatningen kan igjen skyldes flere forhold, for eksempel utilstrekkelige undersøkelser, manglende erfaring, eller at skattereglene er uklare. Opplysningsfeilen kan også skyldes en kommunikasjonssvikt mellom skattyter og hans rådgiver, en ren forglemmelse eller en uforutsett skrive- eller regnefeil.

Som utgangspunkt skal det ilegges tilleggsskatt uansett hva som er årsaken til feilen. Det er også uten betydning om feilen er begått av skattyteren selv eller hans medhjelper, for eksempel regnskapsfører eller revisor. Fra dette strenge utgangspunkt er det gjort enkelte unntak. Ligningsloven § 10-3 gjør unntak hvis feilen skyldes «åpenbare regne- eller skrivefeil». Det er også gjort unntak hvis skattyter ikke kan lastes for feilen og dette skyldes for eksempel sykdom, alderdom, uerfarenhet og så videre. Disse unntakene har vært praktisert forholdsvis strengt. Det skal i praksis mye til for å slippe tilleggskatt hvis oppgavene objektivt sett er uriktige eller ufullstendige. Ubetydelige feil kan dermed medføre tilleggsskatt i millionklassen. En dom fra Borgarting lagmannsrett av 22. juni i år illustrerer dette. Ligningsmyndighetene hadde her ilagt tilleggsskatt med 30 % av skatten på en for lite oppgitt inntekt på kr 32,9 mill. Tilleggsskatten av dette beløpet utgjorde ca. kr 2,7 mill. Den for lite oppgitte inntekten skyldtes en feilføring i selskapets næringsoppgave. Beløpet på kr 32,9 mill. gjaldt tap på sertifikater og obligasjoner. I næringsoppgaven var beløpet med negativt fortegn ført i næringsoppgavens post 803, som gjelder andel av overskudd i deltakerlignet selskap. Skjemaet var lagt opp slik at det var en direkte kobling mellom post 803 og post 084. Ved beregningen av inntekten skulle overskudd fra deltakerlignet selskap trekkes ut i post 084. Siden det beløp som var ført i post 803, ikke gjaldt inntekt fra deltakerlignet selskap, skulle det ikke skje noen slik korrigering. I tidligere utkast til selvangivelsen var post 084 derfor korrigert manuelt, slik at beløpet ikke skulle komme til fradrag to ganger. Denne manuelle korrigeringen ble uteglemt i den endelige selvangivelsen. Feilen ble oppdaget ved ligningskontorets gjennomgang av selvangivelsen. Tilleggsskatt ble ilagt med 30 %.

Selskapet påstod at det gjaldt en åpenbar skrivefeil, slik at tilleggsskatt ikke kunne ilegges, men nådde ikke frem med dette.

Ligningsmyndighetene mente at den feilen som her var begått, ikke kunne anses som noen skrivefeil i lovens forstand. De mente av lovens begrep «skrivefeil» måtte begrenses til tilfeller hvor det forelå feil ved rettskrivning, at et tall skrives feil, siffer blir byttet om og så videre. I dette tilfellet var feilen oppstått fordi dataprogrammet inneholdt en kobling mellom poster i næringsoppgaven. Dette var en feil som dels skyldtes skattyterens bruk av hjelpemidler ved utfyllingen av selvangivelsen, dels mangelfull kontroll fra skattyters side. I dette fikk ligningsmyndighetene ikke medhold, verken av tingretten eller av lagmannsretten. Lagmannsretten mente imidlertid at feilen ikke var «åpenbar». Dette fordi ligningsmyndighetene ved en granskning av oppgavene med alminnelig nøyaktighet ikke straks kunne se hva feilen besto i. For å tilrettelegge grunnlaget for en forsvarlig ligning, var det nødvendig å tilskrive selskapet for nærmere opplysninger, noe som også ble gjort.

Selskapet fikk heller ikke medhold i at tilleggsskatten kunne falle bort som følge av unnskyldelige forhold.

Subsidiært hevdet selskapet at tilleggsskatten måtte reduseres til 15 % etter en bestemmelse i ligningsloven § 10-3 bokstav a. Denne gjelder hvor feilen «lett kan kontrolleres ved opplysninger som ligningsmyndighetene ellers rår over». Heller ikke her fikk selskapet medhold. Her var det imidlertid dissens. Flertallet mente at feilen ikke lett kunne kontrollers når det var nødvendig for ligningskontoret å tilskrive selskapet for å avdekke forholdene. Spørsmålet skulle vurderes ut fra de opplysninger som ligningskontoret har. Mindretallet mente imidlertid at det var grunnlag for å redusere tilleggsskatten til 15 %.

Til tross for at det her gjaldt en uforutsett og beklagelig feil, viste altså retten her ingen nåde mot selskapet. Dommen viser at en aldri kan bli nøyaktig nok ved utfyllingen av selvangivelsen. Feilen synes å være begått av selskapets revisor, og det er vel ikke unaturlig at det er der tilleggsskatteregningen havner.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS