Banner top Til forsiden Econa

Dr. oecon Erik W. Jakobsen er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Jakobsen er fagansvarlig for fellesprogrammet på Master of Management og for kurs i strategi og organisasjonsdesign på siviløkonom- og Master of Science-studiene ved BI.

Transaksjonskostnader og bedrifters eksistens

«In the beginning there were markets»

Sitatet i overskriften er formulert av Oliver Williamson og er et fruktbart inntak til forståelsen av Ronald Coases artikkel fra 1937, Bedriftens natur, og dermed til den teoriretningen som går under betegnelsen transaksjonskostnadsøkonomi. Utbyttet av artikkelen blir magert hvis man ikke er fortrolig med at sitatet gir et interessant perspektiv på den økonomiske virkelighet. Ved å ta utgangspunkt i en situasjon hvor det kun eksisterer markeder - ingen bedrifter, hierarkiske strukturer eller myndigheter - kan man vise hvilke effektivitetsgevinster denne typen institusjoner representerer. Coase tar utgangspunkt i en slik tankeverden og stiller to grunnleggende spørsmål: Hvorfor eksisterer det bedrifter, og hva begrenser deres størrelse?

«Gjennom 80-årene eksploderte interessen for transaksjonskostnader.»

«Bedrifter kan bruke markedsmekanismer interne i bedrifter og dermed kompensere for effektivitetsulempen i forhold til markedet.»

«Det sopm for en bedrift er transaksjonskostnader - friksjon i leveransen - er levebrødet for en annen.»

I et historisk perspektiv er markedsøkonomi et relativt nytt fenomen. Økonomisk aktivitet i oldtids-sivilisasjonene var underlagt helt andre koordineringsmekanismer enn prisklarering i markeder, selv om frivillige økonomiske bytter neppe har vært helt fraværende. Sitatet ovenfor bør derfor ikke tolkes som et historisk postulat, men som en tankekonstruksjon å tolke verden fra. En annen metafor - ikke teologisk, men teknologisk inspirert - er transaksjonskostnader som «friksjon i det økonomiske systemet». Denne metaforen er blitt tolket så bokstavelig at den blant senere forfattere er benyttet som definisjon på transaksjonskostnader. Spiller det noen rolle? Ja, det spiller den rolle at man kan bli forledet til å tro at verdiskapingen i et samfunn foregår som i et maskineri, hvor effektiviteten begrenses av friksjonen mellom de enkelte elementene i maskineriet. Senere skal jeg gi eksempler på at friksjonsmetaforen kan tilsløre mer enn den opplyser.

Få artikler har hatt så stor innflytelse på økonomisk tenkemåte og litteratur som Bedriftens natur. Ronald Coase ble tildelt Nobelprisen i økonomi i 1991, blant annet for denne artikkelen. Det viktigste bidraget fra Bedriftens natur er perspektivet Coase anla; at det er kostnader forbundet med å handle i et marked, og at dissetransaksjonskostnadene kan reduseres betraktelig hvis man i stedet lar leveransen foregå innenfor en juridisk enhet - bedriften. Både tematikken og innsikten levde et stille og anonymt liv i flere tiår. Coase oppsummerte selv artikkelens innflytelse i 1972 som «much cited and little used» (Coase, 1991). Hovedgrunnen til den manglende interessen var sannsynligvis at få økonomer var opptatt av næringsliv i det hele tatt. Deres interesse for markeder var begrenset til en abstrakt forestilling om produksjonsteknologier og nyttekurver som krysser hverandre og som dermed danner markedslikevekter. Bedrifter hadde ingen rolle i disse modellene. Coase snudde opp ned på perspektivet og la med det grunnlaget for moderne teorier om bedrifter. Det var han imidlertid ikke klar over selv. Han ønsket ikke å formulere en ny økonomisk teori. Alt han ønsket var å anvende eksisterende teori for å forklare to enkle, men fundamentale spørsmål: Hvorfor eksisterer det bedrifter, og hva begrenser en bedrifts størrelse?

Det var to andre publikasjoner som førte til at interessen for Bedriftens natur begynte å blomstre. Coase publiserte selv en artikkel i 1960, hvor han viste at ved fravær av transaksjonskostnader vil økonomiske aktører på egen hånd kunne løse de fleste former for markedssvikt. Denne innsikten, som de fleste siviløkonomstudenter har lært å kjenne som «Coase-teoremet» førte, fornuftig nok, til økt interesse for transaksjonskostnader, og, merkelig nok, til økt optimisme når det gjaldt private aktørers mulighet til å løse forurensningsproblemer og andre eksternalitetsproblemer. Det siste er merkelig, fordi forutsetningen om null transaksjonskostnader aldri er tilfredsstilt. Den andre begivenheten som skapte interesse for Bedriftens natur og som bidro til å etablere transaksjonskostnadsteori som fag, var Oliver Williamsons bok fra 1975 om markeder og hierarkier. Williamson bygget direkte på innsikten fra Coases artikkel, men skapte en teori av den ved å undersøke under hvilke betingelser hierarkier (bedrifter) er mer kostnadseffektive enn markeder. Arbeidsdelingen mellom Coase og Williamson er dermed lett å skissere: Coase anla perspektivet, og Williamson utviklet teorien. Gjennom 80-årene eksploderte interessen for transaksjonskostnader, og i dag er begrepet blitt en naturlig del av forskeres, bedriftslederes, byråkraters og politikeres vokabular.

BEDRIFTERS EKSISTENSBERETTIGELSE

Coases ambisjon med artikkelen Bedriftens natur er å utvikle en teori om bedrifter som både er håndterlig (det vil si matematisk modellerbar) og realistisk. Teorien skulle forklare hvorfor det eksisterer bedrifter, eller sagt på en annen måte, hvorfor ikke alle transaksjoner blir koordinert av prismekanismer i arbeider. Coase var ikke den første som ville forklare bedrifters rasjonale, men innfallsvinkelen hans var annerledes enn andre forfatteres forsøk. For det første gjennomførte han en komparativ analyse av kostnadsfordeler og -ulemper ved markeder. For det annet benyttet han enkelttransaksjonen som analyseenhet, noe som blant annet innebærer at en bedrifts størrelse, ifølge Coase, bør måles i antall transaksjoner som utføres internt i bedriften - ikke i antall ansatte eller omsetning. Transaksjonen som analyseenhet og komparative analyser av styringsformer er i dag blant grunnstenene i transaksjonskostnadsteori og i andre økonomiske teorier om styring og organisering.

Selv om Coase diskuterer flere alternative årsaker til at det er lønnsomt å etablere en bedrift, er hovedforklaringen at det er kostnader forbundet med å bruke prismekanismen og at disse kostnadene reduseres eller blir borte når transaksjoner flyttes fra markedsarenaen og inn i en bedrift. Coase er ikke veldig presis i beskrivelsen av hva transaksjonskostnadene i markedet består i, men nevner kostnader forbundet med å finne relevante priser og å inngå kontrakter, og vanskeligheter med å formulere presise kontrakter under usikkerhet. (Teorier basert på inkomplette kontrakter er i dag et enormt fagfelt, men selv om Coase berører problematikken, ville det være en betydelig overdrivelse å betrakte Bedriftens natur som kilden til dette teorifeltet.) I nyere litteratur har transakjonskostnadsbegrepet fått et mer presist innhold, og man skiller mellom kostnader som påløper før og etter kontraktsinngåelse. Når en transaksjon løftes ut av markedet og inn i en bedrift, vil prismekanismen erstattes av «entreprenørens» (dvs eieren/lederens) hierarkiske styring. Dermed vil transaksjonskostnadene i markedet erstattes av organisatoriske kostnader internt bedriften. En rasjonell økonomisk aktør vil velge den styringsform - marked eller bedrift - som gir lavest kostnader. Coases hovedpoeng er dermed at det er kostnadene forbundet med å bruke prismekanismen som forklarer eksistensen av bedrifter. Sagt på en annen måte: Uten transaksjonskostnader har ikke bedrifter noen eksistensberettigelse.

HVORFOR FINNES DET MER ENN EN BEDRIFT?

Å påpeke at det er transaksjonskostnader som forklarer bedrifters eksistens er interessant, men teorien har begrenset nytte hvis den ikke forklarer når det lønner seg å løfte transaksjoner ut av markedet; med andre ordhvilke transaksjoner som vil bli organisert internt og hvilke som vil foregå i markedet. Til forskjell fra senere forfattere antok Coase at valget mellom marked og bedrift ikke bestemmes av egenskapene ved transaksjonene som skal utføres, men av hvor mange transaksjoner som allerede utføres internt i bedriften. Resonnementet hans er enkelt: Markedstransaksjoner med høyest kostnader vil bli erstattet av intern organisering, og denne prosessen vil fortsette til kostnadene i markedet og bedriften på marginen er like. Han ser for seg at organisasjonskostnader (interne transaksjonskostnader) er en stigende funksjon av bedriftens størrelse, hvor størrelse måles i antall transaksjoner. Sagt på en annen måte blir bedrifter gradvis mindre effektive når de vokser. Dette premisset må han fremsette, med mindre teorien skal konkludere med at det bare finnes en bedrift. En slik konklusjon ville selvfølgelig være uheldig, med tanke på hvor sterkt Coase vektlegger at en teori om bedrifter må være realistisk.

Det har kanskje også slått Coase at han risikerte å formulere en teori som konkluderte med at alle bedrifter ville være like store, siden det ikke er egenskaper ved transaksjonene som bestemmer om det lønner seg å løfte dem ut av markedet og inn i bedriften. Han påpeker derfor at transaksjoner er forskjellige og kan innebære store variasjoner i kostnader, men han har lite å si om hvordan og hvorfor de varierer. Her ligger kanskje den største begrensningen i Coases resonnement og det viktigste bidraget Williamson ga til transaksjonskostnadsteorien. For Williamson er det egenskaper ved transaksjonene - relasjonsspesifikke investeringer, usikkerhet og frekvens - som bestemmer om transaksjonskostnadene er størst i markedet eller innenfor bedriften (Williamson, 1985). At Coases teori om bedrifter er så ufullstendig skyldes sannsynligvis at han ønsket å anvende «to av de viktigste instrumenter innen økonomisk analyse, utviklet av Marshall: ideen om marginen og ideen om substitusjon» (Coase, 1999).

Selv om hovedpoenget som er blitt stående igjen fra Coases artikkel er betydningen av transaksjonskostnader for utbredelsen av bedrifter, er det interessant å registrere at Coase fører flere resonnementer som er blitt oversett, men gjenoppdaget av ettertiden. Et eksempel er forholdet mellom incentivlønn og fast lønn. Inntil helt nylig har det vært vanlig å betrakte markeder som kjennetegnet ved sterke incentiver, mens bedrifter er kjennetegnet ved svake. Omformulert betyr det at markedsaktører har gode grunner til å maksimere lønnsomheten i transaksjonene de inngår fordi de bærer hele konsekvensen av den selv, mens ansatte i bedrifter ikke har det fordi de er lønnsmottakere. Coase innså at denne generaliseringen er en overforenkling: «En entreprenør kan selge sine tjenester til en annen for en viss sum, mens han betaler sine ansatte hovedsakelig eller delvis med en del av profitten.« (Coase, 1999). Spiller denne innsikten noen rolle? Ja, fordi svake incentiver i bedrifter er blitt betraktet som en kilde til effektivitetstap internt i bedrifter, noe som ikke behøver å være tilfelle. Bedrifter kan - og gjør det i stadig større utstrekning - bruke markedsmekanismer internt i bedrifter og dermed kompensere for effektivitetsulempen i forhold til markedet. Det bringer oss over i et annet resonnement hvor Coase var flere tiår i forkant av teoriutviklingen. En svært viktig kilde til forskjeller i transaksjonskostnader mellom markeder og bedrifter erantall kontrakter som er nødvendig å inngå ved de to styringsformene. Fra en markedssituasjon hvor alle interessenter (kapitaleiere, kreditorer, ansatte, kunder, leverandører og myndigheter) må inngå et komplett sett med kontrakter (multilaterale kontrakter) med hverandre, vil det være tilstrekkelig at interessentene inngår bilaterale kontrakter når en bedrift - en juridisk enhet - blir etablert. Interessentene overlater reguleringen av alle andre transaksjoner til den administrative leder i bedriften. Denne erkjennelsen, som Coase nevnte i «the nature of the firm», men som ikke er blitt viet særlig stor oppmerksomhet i transaksjonskostnadslitteraturen senere, var kjerneelementet i en annen og nyere teori om bedrifters natur; Alchian og Demsetz' teori om «team production».

PRODUKSJON OG TRANSAKSJON - TO PRINSIPIELT FORSKJELLIGE AKTIVITETER?

Det foregår en kontinuerlig fagutvikling innenfor transaksjonskostnadsteori med henblikk på teoretisk modellering, måling av begreper og tolkning av empiriske observasjoner. Jeg skal ikke gå inn i disse her, men vil i stedet knytte en kommentar til selve fundamentet i transaksjonskostnadsteorien - ideen om at transaksjonskostnader er en bestemt type kostnader og at det finnes et prinsipielt og viktig skille mellom produksjon og transaksjon som aktivitetstyper. I en tilbakeskuende artikkel (Coase, 1991) refererer Coase til en undersøkelse som viser at transaksjonskostnader utgjør 50 % av BNP i USA (s. 63). For Coase er dette et uttrykk for relevansen av transaksjonskostnads-perspektivet. Utsagnet vitner etter min mening om manglende forståelse for detperspektivrelative i skillet mellom produksjons- og transaksjonskostnader. Det som for en bedrift er transaksjonskostnader - friksjon i leveransen - er levebrødet for en annen bedrift. Advokater, faktureringsselskaper, transportører og meglere genererer inntekter ved å redusere andre virksomheters transaksjonskostnader. For teleoperatører er det å holde styr på abonnentene en kritisk konkurransefaktor. Til det benyttes «billingsystemer», blant annet levert av Tele Danmark og Telenor 4Tel. Billingsystemene er i prinsippet rene transaksjonskostnader, friksjon, i Coases perspektiv. De er imidlertid av kritisk betydning for teleoperatørenes virksomhet og har utviklingskostnader på flere hundre millioner kroner. Sannsynligvis er det mer fruktbart å forstå billing somverdiskapende aktivitet enn som friksjon i handelen mellom teleoperatører og kunder. Dette resonnementet er gyldig for alle typer formidlingsvirksomheter; bank, forsikring, tele, post og transport. I en transaksjonskostnadsverden representerer slike virksomheter transaksjonskostnader for andre typer virksomhet. Da kan det virke paradoksalt at disse formidlingsvirksomhetene på samme tid er gjenstand for betydelig effektivisering og en enorm vekst. Hvis leverandører av reduserte transaksjonskostnader stadig blir mer effektive, er det vanskelig å forstå at de samtidig vokser i omfang. Da reduseres det totale omfanget av transaksjonskostnader samtidig som det synker! La meg imidlertid presisere at poenget mitt ikke er at transaksjonskostnads-perspektivet ikke er fornuftig eller fruktbart. Det er snarere ideen om at det eksisterer to typer aktiviteter, produksjon og transaksjon, og at den første aktiviteten er verdiskapende, mens den andre er friksjon og som sådan i sin natur sløsende, noe som etter min mening er misvisende.

INNFLYTELSE OG NYTTE I VIRKELIGHETENS VERDEN

Det er liten tvil om at Coase har hatt stor innflytelse på næringsliv og forvaltning, selv om innflytelsen primært har gått gjennom senere forfatteres teorier. Den potensielle nytten av Coases grunnleggende perspektiv og av transaksjonskostnadsteori er stor. La meg nevne tre eksempler.

Hva bør man legge vekt på ved outsourcing?

Det kanskje mest sentrale området er bedrifters «make-buy-contract»-beslutninger, for eksempel spørsmål om utkontrahering («outsourcing»). Det er neppe tvil om at en del beslutninger, for eksempel om utkontrahering av IT-tjenester, med fordel kunne vært underlagt en transaksjonskostnadsanalyse. Det er mange eksempler på bedrifter som har kommet i et problematisk avhengighetsforhold til sine IT-leverandører etter en utkontrahering. Ofte gjør bedrifter investeringer i utstyr og systemer som gjør at det bare finnes en realistisk leverandør av tilleggstjenester. Kostnadene ved å gå over til en ny leverandør kan da bli dramatiske, noe som selvfølgelig setter IT-leverandørene i en gunstig forhandlingsposisjon overfor sine kunder. Sagt på en annen måte kan transaksjonskostnadene i markedet bli svært høye og muligens overstige effektiviseringsgevinstene av utkontraheringen.

Skal investeringer finansieres med gjeld eller egenkapital?

Et annet område hvor transaksjonskostnadsteori kan være nyttig, er i sammensetningen av gjeld og egenkapital i forbindelse med en investering. Mens et sentralt teorem i finansteori uttrykker at en investeringsbeslutning kan vurderes uavhengig av hvordan man finansierer den (Miller-Modigliani teoremet), vil en transaksjonskostnadsanalyse vise at jo mer relasjonsspesifikk en investering er, desto lavere bør gjeldsgraden være. En av årsakene til det er at gjeld og egenkapital ikke bare er finansieringsinstrumenter, men også styringsstrukturer. Kapitaleiere besitter helt andre kontroll- og styringsmuligheter enn kreditorer gjør, og bedriften som gjennomfører investeringen bør velge den finansieringsformen som er best tilpasset egenskapene ved investeringen.

Hvem skal betale for etterutdanning?

Et tredje område, som også har implikasjoner for den typen virksomheter jeg selv representerer, er investeringer i de ansattes kompetanse. Etterutdanningsmarkedet er raskt voksende, og et av de sentrale spørsmålene i vårens lønnsoppgjør er om arbeidsgiverne eller arbeidstakerne skal betale for etterutdanningen. Fra et transaksjonsøkonomisk perspektiv er svaret på dette spørsmålet avhengig av i hvilken grad kompetanseoppbyggingen er bedriftsspesifikk, det vil si at verdien av kompetansen er høyere internt i bedriften enn i arbeidsmarkedet. Jo mer bedriftsspesifikk etterutdanningen kan utformes, desto større grunn har bedrifter og andre arbeidsgivere til å finansiere den. Grunnen til det er at det er de som kan kapitalisere på de fremtidige gevinstene av kompetanseoppbyggingen. Er derimot de ansattes kompetanse generell - ikke bedriftsspesifikk - vil verdien tilfalle de ansatte selv. Er ikke bedriften villig til å betale den fulle verdien for kompetansen, kan de ansatte finne seg nye bedrifter å anvende den i. Sagt på en annen måte er de ansattes byttekostnader svært lave, noe som styrker deres forhandlingsposisjon overfor bedriften de jobber for. En bedrift som både kan få etterutdanning til å fremstå som en kompensasjon til de ansatte og som klarer å gjøre kompetanseoppbyggingen bedriftsspesifikk, får i både pose og sekk. Hva kan bedriften gjøre hvis de ansattes kompetanse ikke kan gjøres bedriftsspesifikk? De kan gjøre som mange konsulentselskaper og andre kompetanseintensive bedrifter;la de ansatte eie selskapet.

Transaksjonskostnadsbaserte teorier kan gi innsikt i en lang rekke spørsmål i tillegg til de ovenfor nevnte; for eksempel hva slags bedrifter det er lønnsomt å kjøpe opp, når det er fornuftig å organisere interne leveransesystemer som markeder, hvordan bedrifter kan låse kundene inne ved å bygge opp byttekostnader og hvordan kundene kan unngå å bli innelåst.

Ronald Coase publiserte Bedriftens natur i 1937. Siden den tid har økonomiske fag utviklet seg betydelig, samtidig som den økonomiske virkeligheten er blitt langt mer avansert og kompleks. Allikevel blir Bedriftens natur fremdeles lest, diskutert og referert, og en rekke av dagens økonomer og strategi- og organisasjonsteoretikere vil nevne Coase blant sine inspirasjonskilder. Hva skyldes denne interessen for en mer enn 60 år gammel artikkel? Jeg tror det er flere grunner: Én er det faktum at han foregrep utviklingen i økonomiske fag med 30-40 år, en annen er perspektivet han anla og identifiseringen av transaksjonskostnader. En tredje grunn er kanskje friskheten og enkelheten i de fremdeles relevante resonnementene. Til sammen gjør disse faktorene Bedriftens natur til en verdig klassiker.

  • Alchian, Armen og Harold Demsetz (1972) Production, Information Costs, and Economic Organization. 62American Economic Review 777-95.
  • Coase, Ronald, 1960: The theory of social cost.
  • Coase, Ronald, 1991a: The nature of the firm: Meaning. I Williamson, Oliver og Sidney Winter: The nature of the firm. Oxford University Press
  • Coase, Ronald, 1991b: The nature of the firm: Influence. I Williamson, Oliver og Sidney Winter: The nature of the firm. Oxford University Press
  • Coase, Ronald, 1999: Bedriftens natur. Norsk oversettelse av «The nature of the firm»
  • Williamson, Oliver 1975. Markets and hierarchies. Free Press.
  • Williamson, Oliver (1985) TheEconomic Institutions of Capitalism. Free Press.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS