Magma topp logo Til forsiden Econa

Tekst: Steinar Sund

Trenger ulike typer kreativitet

Pia Gulbrandsøy forsker på om det finnes ulike måter å være kreativ på, og deler fenomenet i to hovedkategorier; problemløsende og nytenkende kreativitet. Konklusjonen er at bedrifter vil være tjent med begge former for kreativ aktivitet.

Gulbrandsøy er stipendiat ved Høgskolen i Buskerud. I forskningen sin forsøker å finne ut om det er mulig å dele kreativitetsbegrepet ut i fra det faktum at det finnes ulike måter å være kreative på. Hun skiller mellom proaktiv og reaktiv kreativitet.

Bør skille mellom kreativitet

– Reaktiv kreativitet er reaksjonen på et problem som må løses, forklarer hun. Ut i fra et foreliggende problem vil en bruke sin kreativitet for å forsøke å løse det. Proaktiv kreativitet er kreativitet som innebærer ideer og nytenkning uten at det nødvendigvis foreligger noe problem.

– Man forsøker å finne en løsning på et tenkt problem, sier hun. Hun forklarer at denne typen kreativitet ofte ligger bak nytenkning og innovasjon. Man finner opp nye ting og nye løsninger uten helt å vite hva man skal bruke det til.

Hennes arbeid dreier seg mye om å finne ut om det er mulig å dele kreativitetsbegrepet på denne måten. De foreløpige resultatene av arbeidet hennes tyder på det.

Bedrifter vil etter hennes mening ha stor nytte av at man skiller mellom disse to typene av kreativitet. Det vil bety mye for de ansattes motivasjon i arbeidet at kreativitet av begge typene blir oppmuntret og tatt vare på.

En god blanding av begge typene er viktig for bedriften, mener hun.

Hun prøver nå å finne ut hva de to ulike typene kreativitet påvirkes av. Proaktiv kreativitet kan være av avgjørende betydning for bedrifter som vil være innovative og nyskapende. Kan det være slik at ytre motivasjonsfaktorer er avgjørende for reaktiv kreativitet og man motiveres til problemløsning ved belønning?

Kreativitet foran innovasjon

Hun er foreløpig bare halvveis gjennom sitt forskningsarbeid, men regner med at det kan resultere i en del anbefalinger til bedriftene. Gjennom et omfattende spørreskjema forsøker hun nå å kartlegge ulike typer av kreativitet hos forsøksgruppen. Spørsmålene dreier seg dels om reaktiv kreativitet og hvor gode man er til å løse problemer og dels hvor flinke man er til å komme med nye ideer og forbedre prosesser og prosedyrer uten at det nødvendigvis er et behov.

Når undersøkelsen er gjennomført vil svarene bli analysert med statistiske metoder og man vil kunne komme fram til en konklusjon som hun håper på vil vise at det er mulig å dele kreativitetsbegreper på denne måten.

– Foreløpig tror jeg det er mulig, sier hun. Hun synes det er av grunnleggende betydning at bedrifter legger vekt på å ha begge typer kreativitet blant de ansatte. Proaktiv kreativitet har betydning for bedriftens evne til innovasjon og nytenkning og reaktiv kreativitet er et uttrykk for bedriftens evne til å takle problemer.

Inflasjon i innovasjons-begrepet

figur

Hun synes man i dag bruker begrepet innovasjon temmelig unyansert og lite reflektert.

– Det har nesten gått inflasjon i ordet, sier hun og viser til bedriften som markedsfører seg som en innovasjonsbedrift mens man i virkeligheten bare tilbyr opplæring i bedre utnyttelse av IT-verktøyene. Hun mener det er viktig å skille mellom kreativitet og innovasjon.

– Kreativitet kommer før innovasjon, sier hun. Kreativitet representerer evnen til å komme på nye ideer, noe nytt og nyttig mens innovasjon er når de er implementert i bedriften på en eller annen måte.

– Jeg er mer opptatt av kreativitet, sier hun og tror bedriften kan gjøre mye for å oppmuntre de ansatte til kreativitet.

– De fleste ønsker å være kreative, men man må få støtte for dette fra ledelsen og få konstruktive tilbakemeldinger på kreative ideer, sier hun. Ledelsen må med andre ord verdsette ideer og innspill. Det er viktig å være åpen for at ideer og innspill kan komme fra alle hold i bedriften, selv om det også finnes bedrifter som har en egen avdeling for kreativitet. Dessuten er det viktig at man også får støtte fra medarbeiderne.

– Støtte fra andre ansatte har vist seg å være svært positivt, sier hun.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS