Magma topp logo Til forsiden Econa

Morten Mjelde

Martin Hoang Nguyen

Karen Fastbø

Uendret markedsrisikopremie i det norske markedet

Norske finansanalytikere vurderer at markedsrisikopremien i det norske markedet ligger uendret på 5,0 prosent. 45 prosent mener at det bør brukes et påslag i avkastningskravet for selskaper med svak prestasjon knyttet til miljø og bærekraft, ifølge en undersøkelse som er utført av PwC i samarbeid med Norske Finansanalytikeres Forening (NFF).

Det er syvende året på rad at undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge norske finansanalytikeres oppfatning av størrelsen på blant annet markedsrisikopremien, risikofri rente og andre sentrale forhold knyttet til verdsettelse av virksomheter. Svarene er avgitt i perioden 27. oktober til 20. november 2017.

Uendret markedsrisikopremie til tross for rekordår på Oslo Børs

Undersøkelsen viser at markedsrisikopremien i det norske markedet forblir uendret på 5,0 prosent, til tross for rekordår på Oslo Børs. I 2017 steg Oslo Børs’ hovedindeks med 19,1 prosent. Andelen som svarer at de benytter 5,0 prosent som markedsrisikopremie, har økt til 45 prosent i år fra 36 prosent i fjor.

figur

Figur 1 Markedsrisikopremie

Flertallet bruker tiårig statsobligasjon som risikofri rente

figur

Figur 2 Valg av risikofri rente og spredning innenfor «Normalisert risikofri rente»

Flertallet av respondentene bruker tiårig statsobligasjon som risikofri rente, lik tidligere års undersøkelser. Andelen har imidlertid blitt redusert fra 41 prosent i fjor til 35 prosent i år. Årsgjennomsnittet av norsk tiårig statsobligasjon var på 1,64 prosent i 2017, en liten økning i år sammenlignet med 2016, som hadde et årsgjennomsnitt på 1,33 prosent. Dette er fortsatt lavt sett fra et historisk perspektiv. Tiårig statsobligasjon har i gjennomsnitt vært på 3,8 prosent i perioden 2000–2017. 27 prosent av respondentene bruker en normalisert risikofri rente, hvor medianen av disse benytter en rente på 3,0 prosent.

Halvparten bruker påslag i avkastningskrav ved svak prestasjon innen miljø og bærekraft

45 prosent av respondentene i undersøkelsen svarer at det bør brukes et påslag i avkastningskravet for selskaper som har svak prestasjon tilknyttet miljø og bærekraft. De siste årene har miljø og bærekraft kommet stadig mer i fokus. Flere fond i Norge utelukker selskaper som ikke er bærekraftige eller legger lite vekt på miljø, og interessen for grønne fond øker. Stortinget vedtok sommeren 2017 at SPU skulle trekke seg ut av kullselskaper, i tråd med Finansdepartementets etiske retningslinjer. Oslo Børs er med i FNs program for bærekraftige børser og lanserte i 2014 som første børs i verden en egen liste for grønne obligasjoner.

Størrelsen på småbedriftspremien øker jo lavere markedsverdi selskapet har

figur

Figur 3 Småbedriftspremie – median

80 prosent av respondentene mener at det bør benyttes en småbedriftspremie i avkastningskravet for små selskaper, i likhet med tidligere år. Undersøkelsen viser at størrelsen på småbedriftspremien øker jo lavere markedsverdi selskapet har.

Finansanalytikerne tror på lavere vekstrate og lavere langsiktig inflasjon enn Norges Banks inflasjonsmål

figur

Figur 4 Langsiktig inflasjonsforventning

Andelen som mener at det bør benyttes 2,0 prosent som langsiktig inflasjonsforventning, har økt fra 41 prosent i 2016 til 47 prosent i 2017. Det er samtidig en liten økning i andelen som mener at langsiktig inflasjon som benyttes, bør være lik Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent, som tyder på mindre spredning i hva respondentene mener burde brukes som inflasjonsforventning på lang sikt.

En forklaring på den relativt høye andelen som bruker 2,0 prosent som langsiktig inflasjonsmål, kan være at inflasjonen historisk har ligget noe lavere enn inflasjonsmålet. Etter at inflasjonsmålet ble innført, har inflasjonen i gjennomsnitt vært på rundt to prosent. Inflasjonen har vært fallende i hele 2017 og var ifølge SSB på 1,1 prosent fra november 2016 til november 2017.

Norges Bank forventer lav prisvekst fremover og anslår en inflasjon på i overkant av to prosent innen utgangen av 2020. Dette stemmer overens med hva økonomer i finansnæringen mener i en spørreunder­søkelse utført av Epinions for Norges Bank, som forventer 2,0 prosent i inflasjon om fem år, per fjerde kvartal 2017.

Undersøkelsen viser videre at langsiktig vekstrate i terminalleddet i en nåverdimodell er lik 2,0 prosent, gitt ved medianen. Dette er på nivå med Norges Banks forventninger fremover om at årsveksten i BNP for Fastlands-Norge frem til 2020 vil ligge på rundt to prosent.

figur

Figur 5 Vekstrate i terminalleddet


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS