Magma topp logo Til forsiden Econa

Gry Ljøterud, Econa

Uredd entreprenør

Annika Dybwads nøkkel til god ledelse er å være nysgjerrig. Selv har hun vokst opp i en storfamilie med tre generasjoner og en flokk på 13 søstre, fettere og kusiner, og bodd i ulike land siden hun var seks. Dette har tvunget frem en åpenhet for andre måter å leve på, noe hun selv mener har gjort henne til en bedre leder.

figur

Annika har hatt et mangfoldig lederliv. Nå bruker hun sin kompetanse til å fylle opp andre lederes verktøykasse.

Selv om internasjonal erfaring og global orientering blir stadig viktigere elementer i lederrollen, er det ikke alle som har fått med dette fra barnsben av. Men det har Annika. Hun vokste opp på landet i Sverige, begynte på barneskolen i USA, og deretter bar det videre til Canada. I voksen alder har jobbene hatt adresser i Tokyo, Sør-Korea, Singapore og Afrika, for å nevne noen.

– Det er mange måter å leve og jobbe på. Dette er noe av det viktigste jeg har med meg, både i jobbsammenheng og privat. Jeg har ikke Nordmarka-syndromet, for å si det slik, sier Annika.

Eksponeringen for andre kulturer i tidlig alder resulterte i at Annika fikk en grenseløs nysgjerrighet og toleranse for at andre mennesker lever sine liv på andre måter. Ingen måte er bedre enn noen annen, mener hun.

– Jeg fikk spørsmål av en ti år gammel gutt i Kambodsja om hva som gjør meg lykkelig i mitt land. Jeg svarte at det er å lære nye ting hver dag, jeg har nærhet til naturen, som er for alle, og jeg har gode og nære relasjoner. Det er akkurat slik jeg har det, sa tiåringen.

Lang ledererfaring

Etter 25 år i ulike lederposisjoner var tiden inne for å dele av sine kunnskaper og sørge for at andre ledere får en velfylt verktøykasse. Annika Dybwad driver i dag sitt eget konsulentbyrå der hun gir råd til andre ledere. Hun kaller seg selv for en strukturert entreprenør og har vært fødselshjelper for mer enn 50 arbeidsplasser som fremdeles drives i dag.

Fra sitt lyse kontor i Oslo tar Annika imot i rommet der mange ledere har fått mentortrening, coaching, innspill til endringsprosesser og lederutvikling.

Hva kreves av dagens leder?

– I dag krever lederrollen at man behersker et bredt repertoar. Gode ledere kjennetegnes av at de er autentiske, ekte og åpne for å bre ut sitt lederansvar og ikke stivne i rollen. Man må sørge for å passe inn flere steder. Da er man mer robust ved endringer og lydhør for hva som kreves akkurat nå.

Er man født til å bli en god leder?

– I Norge har vi flust av kompetanse. Uendelig, vil jeg si. Men det viktigste i tillegg til å levere resultater er at man har riktig passion for lederstillingen man har. Dette må til for å gå all in med hele deg. Evnen til å samarbeide mellom team, ansatte, forretningsenheter og omverden er til sammen det som avgjør hvor vellykket man blir som leder.

Stivne i lederstolen

Annika ble leder i ung alder og har bekledd mange lederroller gjennom årene. Hun er bekymret for sementering på toppen.

– Har man havnet i konsernledelsen, blir man ofte sittende lenge, kanskje altfor lenge. Åremål på lederstillinger har vært prøvd. Det er ikke sikkert vi har godt av at noen sitter altfor godt. Faren er at man stivner i rollen. Skal man bli leder, må det finnes en ledig posisjon. Vi må gi gode ledertalenter muligheten også.

– Et eksempel er Skatteverket i Sverige. De har blitt en attraktiv arbeidsgiver der alle toppleder- og lederstillinger er på åremål. Man kan sitte i to eller tre åremålsrunder. Dette hadde jeg nok ønsket, og ikke bare for store selskaper. Hvis dette var mer vanlig, ville arbeidsmarkedet bidratt til å legge til rette for større mobilitet, sier Annika.

Ikke bare å være mellomleder

– Mellomlederrollen har endret seg veldig med dagens teknologi og kravet til tilgjengelighet 24/7. Før hadde man et større apparat rundt seg – nå skal man håndtere det meste selv, som sykefravær, teamutvikling, man skal låne bort medarbeidere i prosjekter, det er høyere tempo, man skal jobbe virtuelt. Alt dette stiller større krav til den moderne mellomlederen.

– Alle passer heller ikke til å bli ledere. Jeg vil også slå et slag for prosjektlederrollen. Tidligere drev prosjektlederen mindre IT-prosjekter, i dag kan prosjekter være av mer strategisk karakter, ofte også globale. Det å være spesialist, å sitte på en unik kompetanse som gir deg gjennomslagskraft, det har blitt mer attraktivt for flere. Den tradisjonelle lederrollen har begynt å få konkurranse. Og godt er det.

Er man annerledes som leder når man er 35 eller 60?

– Når man er eldre, har man erfaring. Man må erfare det selv for å gjøre det til noe som er ekte og genuint i sitt eget lederskap. Jeg opplever at yngre ledere mye tidligere har forstått balansegangen mellom det oppgaveorienterte og relasjonelle lederskapet.

Kvinner tar ledelsen

Med åtte voksne barn og bonusbarn i alderen 27–37 år er det ingen tvil om at Annika har en energi ikke alle er forunt. Hun har vært heldig med arbeidsgivere som la til rette for at hun kunne ha lederposisjoner da barna var små, men har også opplevd det motsatte.

– Jeg har også erfart en arbeidsgiver som ikke var fleksibel på dette. Da tok jeg konsekvensen og valgte å slutte. Det var ingen god match.

Annika ser lyst på likestillingen

– Jeg tror kvinner kommer til å tjene mer enn menn, og de tar høyere utdanning. Kvinner kommer til å ta andre typer valg enn i dag. Når barna kommer, da vil vi komme til å se mer mosaikk av familievalg. Vi har et mer likestilt familieliv enn tidligere, men vi er ikke i mål. Det tar tid. Men jeg er optimistisk på kvinners vegne.

Du brenner for ledelse – hvor henter du energien fra?

– Jeg elsker å jobbe og kan jobbe veldig mye i perioder. Men så må jeg hente meg inn og få andre impulser. Dessuten er det avgjørende å sørge for refleksjonsrom. Bare sitte og tenke tanker ferdig. Dette må vi ta ansvar for selv. Jeg har mitt eget regnestykke som må gå i hop.

Når Annika henter seg inn, bruker hun naturen og kulturen

– Jeg tror at det å berike livet på andre arenaer gjør oss til bedre ledere. En leder trenger flere impulser og å gjøre noe helt annet. Å leve hele liv er nøkkelen. Derfor ikke så rart at mindfulness og yoga får stor oppmerksomhet. Man trenger å reflektere.

Annika: Either I learn, or I win. I never lose.

Annika: Å leve hele liv er nøkkelen.

Annika: Alle kan utvide sitt lederrepertoar og beholde sitt autentiske jeg.

Annika henter seg inn gjennom blant annet skjønnlitteratur og teater.

Bøker jeg leser nå:

Forsoningen av Fred Uhlman

Forsoningen er en roman av den tysk-engelske forfatteren og maleren (1901–1985) Fred Uhlman. Den ble utgitt i 1971 og handler om forsoningen mellom fiender i etterspillet av andre verdenskrig. Den berømte forfatteren Arthur Koestler omtalte boka i 1976 som et «mesterverk i miniatyr». Forsoningen er Uhlmans eneste roman.

Fiskene har ingen føtter av Jón Kalman Stefánsson (islandsk)

Vi befinner oss i et moderne Keflavík som er like tomt og forvirret som den hjemvendte Ari. Men gradvis nøstes trådene i familiehistorien bakover. Fiskene har ingen føtter er en vakker og vond og storslagen historie om en familie over tre generasjoner. Det er en fortelling om mennesker som elskes og plages, som flykter og vender hjem. Det er en historie om smerte og savn, om fiskekvoter og fangstkrise, om amerikanernes krigsskip, om Beatles, Pink Floyd og Wham. Det er en historie om lyse og mørke dager i Nordfjördur.

Høstens teaterstykker:

Hedda Gabler på Torshovteatret

Gratulerer på Nationaltheatret

Peer Gynt og Utenfor på Det Norske Teatret

Kunst:

Munch-museet

Edvard Munch: Mellom klokken og sengen

Fem råd: Hvordan bli en god leder

  • Kompleks problemløsning (med resultatfokus, du må levere som leder)
  • Kritisk tenkning (kunne se fra ulike perspektiv, tenke ut alternative løsninger)
  • Kreativitet (ut av komfortsonen, teste og lære, bryte fastlåste mønstre, være nysgjerrig, vi slutter aldri å lære)
  • Kanalisering (koble folk på, du må like å lede folk, soft skills, balansere det relasjonelle med det instrumentelle)
  • Koordinering (navigere smart i virksomheter, mot felles mål, ha gjennomslagskraft og handlekraft, være tydelig nok tidlig nok)

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS