Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

USA mot tilbakeslag?

av Geir Lunde

GOD VEKST I FØRSTE DEL AV 1998

Den internasjonale krisen har foreløpig ikke ført til at den økonomiske veksten i USA er blitt faretruende redusert. Men fall i eksporten til Asia sammen med lavere vekst i investeringene har redusert veksten en del i år. Foreløpig har veksten i privat forbruk holdt seg godt oppe, noe som har bidratt til at BNP i årets tre første kvartaler lå 3 prosent høyere enn de samme kvartalene i 1997.

TRUSLENE

Den økonomiske krisen i verdensøkonomien forplanter seg til amerikansk økonomi via flere kanaler. Eksporten er allerede nevnt. Dersom Latin-Amerika får lignende krisetilstander som de mest utsatte landene i Asia, vil mange amerikanske bedrifter bli sterkt rammet. Svekket eksport sammen med et press nedover på eksportprisene vil svekke aktiviteten og inntjeningen i amerikanske selskaper. Dette vil normalt slå ut i svakere utvikling i investeringene, noe vi kunne registrere allerede i 3. kvartal i år.

Også nedgang i aksjekursene kan dempe næringslivets investeringer, fordi det gjør egenkapital dyrere for selskapene. Fall i aksjekursene vil også dempe privat forbruk, fordi amerikanske forbrukere har en stor del av sin finansielle formue i aksjer. Foreløpig er det ikke tegn til at nedgangen i aksjekursene har bremset forbruksetterspørselen nevneverdig.

figur

Den siste trusselen er av mer psykologisk art: Krisen internasjonalt kan føre til økt usikkerhet og mindre optimisme. Det kan ramme både investeringene i næringslivet og husholdningenes etterspørsel, særlig etter boliger og kapitalvarer. Når en vet at sparingen i amerikanske husholdninger er svært lav, kan nedturen her bli kraftig dersom økende uro om de økonomiske utsiktene fører til markert oppgang i finansiell sparing blant amerikanske forbrukere.

MEN DET ER LYSPUNKTER

Selv om det er helt klart at amerikansk industri vil bli rammet av krisen i Asia, og også av en svakere utvikling i Sør-Amerika, er situasjonen ikke uten lyspunkter. For det første er kapasitetsutnyttingen i amerikansk økonomi svært høy. Den sterke veksten de siste par årene kunne ikke fortsette uten at det hadde oppstått stor fare for økende inflasjon og behov for høyere renter. Nå slipper amerikanske forbrukere og næringsliv renteøkninger. Tvert imot har sentralbanken i høst satt ned sine renter for å stimulere etterspørselen.

Reduserte renter har bidratt til å stoppe nedgangen i aksjemarkedet, og har sendt kursene opp igjen, slik at de i skrivende stund ligger høyere enn ved inngangen av året. Dersom kursene ikke på nytt faller vesentlig, vil utviklingen i aksjemarkedet neppe ha noen negativ virkning på realøkonomien. I tillegg til at sentralbanken har satt ned sine renter, har obligasjonsrentene falt markert. Begge deler gjør realinvesteringer mer attraktivt, og vil dempe nedgangen i investeringene både i næringslivet og i husholdningene.

Lavere renter har sendt dollarkursen nedover. Det vil styrke konkurranseevnen til amerikansk industri og dempe de negative effektene på eksporten. Dette vil imidlertid øke problemene i andre regioner og svekke vekstevnen utenfor USA.

USA vil i år for første gang siden 1970-tallet få overskudd på statsbudsjettet. Det betyr at amerikanerne har en viss handlefrihet til å stimulere økonomien dersom det går dårlig.

FORTSATT OPPGANG

Alt i alt er det grunn til å tro at den amerikanske økonomien vil fortsette å vokse i den vanskelige perioden for internasjonal økonomi. Det er i første rekke amerikanske forbrukere som vil stå for denne veksten, men også investeringene i næringslivet vil trolig gi vekstbidrag. Dersom det likevel går nedover med amerikansk økonomi, er det grunn til å tro at amerikanske myndigheter vil gi stimulanser over budsjettene, enten ved skattelettelser eller utgiftsøkninger, eller begge deler.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS