Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

USA trenger flere nye arbeidsplasser

De av dere som leste min artikkel i forrige utgave av Magma ante kanskje en viss bekymring for utviklingen i verdensøkonomien, mye fordi oljeprisen hadde krøpet opp til 40 dollar fatet. Likevel avsluttet jeg med en relativt optimistisk konklusjon. Når dette skrives, er prisen 50 dollar, og naturlig nok har ikke bekymringen blitt mindre.

Mange av de tunge aktørene som Greenspan og OECD har vært ute og beroliget oss. Oppgangen i oljeprisen er lav i forhold til historiske erfaringer, og prisnivået er også reelt sett lavt i forhold til oljekrisen på 1980-tallet. Beregninger på makroøkonomiske modeller viser at høyere oljepris gir lavere vekst, men effekten av den typen prisøkninger vi har bak oss, er relativt beskjedne.

Slike beregninger er imidlertid basert på historiske sammenhenger og har begrenset verdi. Hvordan oljeprisøkningen virker, vil avhenge av situasjonen i økonomien i utgangspunktet og hvordan prisøkningen påvirker forbrukernes og bedriftenes vurderinger. Forbrukerne i USA har vært kraftig stimulert av fallende renter og skatteletter de siste årene. Nå er det bedre tider og med det økende sysselsetting og høyere lønnsvekst som skal overta som drivkraft.

Svake sysselsettingstall

Siden i sommer har de månedelige tallene for veksten i sysselsetting i USA vært skuffende lave. Dermed har tvilen om vi faktisk er inne en selvdrevet oppgangskonjunktur økt, og de lange rentene har kommet mye ned siden sommeren. Lavere lange renter reflekterer en tro på svakere vekst og dermed sentralbanker som vil holde de korte rentene lave lenger. Aksjemarkedet har heller ikke vært spesielt sprekt. Oslo Børs er et unntak fordi høyere oljepris virker annerledes i et produsentland enn i et konsumentland.

figur

Figur 1 Det så lysere ut på arbeidsmarkedet i vår

Men står det virkelig så dårlig til?

Sysselsettingen de siste månedene har økt med fattige 100 000 personer regnet i forhold til forrige måned, mot rundt 300 000 personer tidligere på året. I USA er 100 000 nye jobber så vidt nok til å holde følge med veksten i nye arbeidssøkere, og ikke nok til å gi en reell bedring i form av lavere arbeidsledighet.

Likevel, ikke alle tallene vi får fra arbeidsmarkedet, er like triste. For det første var det i september fortsatt oppgang i totalt utførte arbeidstimer. Veksten i tredje kvartal ble på 3,2 % k/k (siste kvartal mot kvartalet før) i årlig rate. Det er den sterkeste veksten i inneværende konjunkturoppgang. Vi må tilbake til fjerde kvartal 1999 for å finne like stor oppgang i antall arbeidede timer.

For det andre var det ny oppgang i timelønnsveksten. I tredje kvartal økte timelønnen med 3,1 % i årlig rate. Denne kombinasjonen av økt timelønn og økt antall arbeidede timer tilsier en oppgang i lønnssummen (samlet lønnsinntekt) i tredje kvartal på 6 %. Når inflasjonen det kvartalet var 2 %, gir dette en realvekst i lønnssummen på 4 % k/k (fortsatt i årlig rate). Det gir grunn til å vente en vekst i privat forbruk på 4 % k/k i tredje kvartal.

Selv om det er klart at usikkerheten har økt, holder jeg forsatt en knapp på at arbeidsmarkedet bedrer seg, og at etterspørsel og produksjonen vil øke relativt bra framover.

Fed har trolig så vidt startet - hvis veksten tar fart igjen

Selv etter tre renteøkninger er den reelle styringsrenten i USA fortsatt nær null. Hvis vi, som jeg regner med, ser en BNP-vekst på ca. 4 % i tredje kvartal, er dette en lav rente. Null realrente er ikke på noen måte et riktig nivå for en økonomi som vokser med ca. 4 %. Etter en renteøkning til i november, som jeg regner som relativt sannsynlig, vil styringsrenten komme opp på 2 %. Det vil fortsatt representere en svært ekspansiv pengepolitikk, og jeg tror ikke Fed vil stanse der. Ifølge referatet fra rentemøtet i august var vurderingen at det er behov for en betydelig, men gradvis tilstramning i pengepolitikken. På det tidspunktet var mange indikatorer svakere enn de er nå. En jevn og gradvis tilstramning vurderes som en god strategi for å unngå en mer aggressiv renteoppgang senere. Ut fra ulike FOMC-medlemmers uttalelser vurderes et nøytralt rentenivå til å være en styringsrente i området 3-5 %.

Men høyere renter betyr ikke nødvendigvis sterkere dollar

Når dette skrives, priser markedet inn en styringsrente på om lag 2 % på slutten av året. Renten skal altså ikke settes noe mer opp hvis den heves i november. Jeg tror mest på at markedet blir skuffet, og at renten settes noe mer opp. Skjer det, vil vi få markert oppgang i lange renter. Om det er nok til å snu den trenden i retning av svakere dollar som vi ser når dette skrives, er jeg mer usikker på. Hvis markedet blir overrasket og rentene settes mer opp enn ventet, tilsier det isolert sett en sterkere dollar. På den annen side er det for øyeblikket mye fokus på det store og økende underskuddet i USAs handel med utlandet. Spørsmålet er hele tiden hvordan det skal finansieres. For tiden er det særlig asiatiske sentralbanker som kjøper amerikanske obligasjoner, nettopp for å hindre at deres valuta styrker seg mot USD.

Oljeprisøkningen har sannsynligvis bidratt til å svekke dollaren, mens en normalt har tatt høyere oljepris som dollarpositivt siden oljeprodusentene får store dollarinntekter som gjerne plasseres i USA. Nå rettes imidlertid søkelyset på at høy oljepris øker underskuddet på handelen med utlandet. Aksjemarkedet har også gått svakt fordi høy oljepris har skapt usikkerhet om veksten vil fortsette. Negativt aksjemarked er heller ikke dollarpositivt.

Så det er ikke sikkert at renteøkning i USA er nok til å styrke dollaren. Skulle imidlertid veksten i USA virkelig skyte fart, og oljeprisen i alle fall ikke øke mer, vil det sannsynligvis være positivt for aksjemarkedet. Og som nevnt er et stigende aksjemarked normalt dollarvennlig. I så fall kan den dollarnegative trenden snus.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS