Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Utbytteskatt

Med virkning fra 5. september 2000 ble det som kjent innført en ny utbytteskatt. Forslaget er kommentert i Magma nr. 5/2000, men denne artikkelen ble skrevet mens det bare forelå en pressemelding og det nærmere innholdet av reglene var uklart. I denne artikkelen skal jeg gå noe nærmere inn på enkelte sider ved de nye reglene.

Av Per Helge Stoveland

En utbytteutdeling blir skattepliktig ved at en ikke lenger får fullt godtgjørelsesfradrag. Godtgjørelsesfradraget er redusert til 17/28. For utbytte opp til kr 10 000 gis det fullt godtgjørelsesfradrag, slik at dette utbyttet som før blir skattefritt. Aksjeselskaper og likestilte selskaper vil fremdeles få fullt godtgjørelsesfradrag og rammes dermed ikke av de nye reglene.

Utlendinger som er aksjonær i norske selskaper, omfattes ikke av godtgjørelsesmetoden og berøres ikke av de nye reglene om utbytteskatt. Disse vil på samme måte som tidligere måtte betale kildeskatt av utbytteutdelingen. Norske aksjonærer i utenlandske selskaper berøres heller ikke av endringen.

Utbetaling av innbetalt aksjekapital anses ikke som utbytte. Følgelig vil en slik utbetaling fortsatt være skattefri. I den grad utdelingen gjelder fondsemittert kapital, vil imidlertid utdelingen bli rammet.

Hvis selskapet faller inn under delingsmodellen, vil aktive aksjonærer bli beskattet for beregnet personinntekt i selskapet. I den grad utbyttet er mindre enn den beregnede personinntekten fra selskapet, skal disse aksjonærene få fullt godtgjørelsesfradrag. Avgjørende er om utbyttet overstiger den beregnede personinntekt som aksjonæren får tilordnetdet året utbyttet deles ut.

UTDELINGER TIL AKSJESELSKAPER

Siden de nye reglene ikke gjelder utbytte som utdeles til aksjeselskaper, gir de insentiv til å opprette konsernstrukturer og eie aksjer gjennom flere ledd. Det kan dermed i mange tilfeller være hensiktsmessig å la et holdingselskap eie aksjer. Holdingselskapet kan motta utbytte skattefritt og vil også kunne likvidere selskapet uten at en får redusert RISK-beregning, jf. nedenfor. De midler som skal brukes til investeringer i andre selskaper, beholdes dermed i selskapet, mens aksjonæren tar ut det som trengs til personlig forbruk. En unngår dermed å bli utbyttebeskattet for de midlene som skal investeres utenfor selskapet.

LÅNEFINANSIERING

Når man finansierer et selskap ved hjelp av lån i stedet for aksjekapital, vil rentene av lånet bli beskattet på aksjonærens hånd, mens selskapet får fradrag for renteutgiftene. Rentene blir dermed ikke undergitt dobbeltbeskatning, slik tilfellet vil være for utbytte.

Den reelle forskjellen mellom lån og egenkapital kan være liten. Skattemyndighetene har i andre sammenhenger i stor grad lagt vekt på den form som er valgt. Innføringen av den ekstra utbytteskatten kan medføre et økt innslag av finansielle instrumenter som ligger på grensen mellom lån og egenkapital.

LÅNEOPPTAK I SELSKAPET

Lån til aksjonæren vil som utgangspunkt ikke medføre utbyttebeskatning. Aksjeloven har imidlertid grenser for aksjonærens adgang til å ha lån i selskapet, som svarer til begrensningene i adgangen til å dele ut utbytte (aksjeloven og allmennaksjeloven § 8--7). I tillegg må det stilles tilfredsstillende sikkerhet. Det bør også inngås en låneavtale som regulerer hvordan lånet skal tilbakebetales osv. Det bør også beregnes rente.

NEDBETALING AV FORDRING

Ofte er et selskap finansiert både med lånekapital og aksjekapital. Nedbetaling av fordring som aksjonæren har på selskapet, regnes ikke som en utbytteutdeling og rammes ikke av de nye utbyttereglene. Dette gjelder også fordringer på avsatt utbytte som er besluttet utdelt før 5. september 2000.

REALISASJON AV AKSJER

Skattereformen bygde på at selskapets overskudd bare skulle beskattes én gang, med 28 prosent (forutsatt at delingsmodellen ikke får anvendelse). Gjennom godtgjørelsesmetoden skulle en hindre dobbeltbeskatning ved utdeling av utbytte og gjennom RISK-reglene hindre en tilsvarende dobbeltbeskatning når aksjene skulle selges. Innføringen av den ekstra utbytteskatten på 11 prosent har ikke medført endringer i gevinstberegningen ved et ordinært aksjesalg. Selgeren vil da kunne utnytte et positivt RISK-beløp fullt ut. Hvis en derimot likviderer selskapet, innløser enkeltaksjer eller selger aksjer til selskapet, vil en bare få nyttiggjort seg 17/28 av positivt RISK-beløp. Dette gjelder all tilbakeholdt skattlagt kapital som har inngått i RISK-beløpet, uansett om det gjelder opptjent RISK-beløp for 2000 eller tidligere år. Hvis RISK-beløpet er negativt, skal det ikke skje en slik reduksjon.

Reduksjonen av RISK-beløpet gjelder ikke når det er et aksjeselskap eller et likestilt selskapet som realiserer aksjene.

Ved å selge aksjene til tredjemann, kan en altså nyttiggjøre seg det tilbakeholdte overskuddet i selskapet, uten dobbeltbeskatning. Tilsvarende gjelder hvis en foretar en skattefri fisjon av selskapet og selger det utfisjonerte selskapet til tredjemann. I prinsippet kan en fisjonere ut en kontantbeholdning i et annet selskap og selge aksjene i dette selskapet. Salget av et slikt selskap vil etter omstendighetene kunne få karakter av et «bytte av penger», slik at realiteten er at selgeren har fått ut utbytte fra selskapet uten å betale utbytteskatt. Dermed vil en være utsatt for gjennomskjæring. For å unngå gjennomskjæring må en kunne underbygge at aksjesalget har forretningsmessige grunner utover de skattemessige.

ANNEN SELSKAPSFORM

De nye reglene om utbytteskatt kan medføre at aksjeselskap som organisasjonsform blir mindre attraktiv; i hvert fall hvis utbytteskatten blir permanent, jf. nedenfor. Skattereformen medførte at kommandittselskapsformen i praksis er blitt mindre benyttet. Dette kan nå endre seg. Ved å organisere virksomheten som kommandittselskap kan en få begrenset ansvar samtidig som en nyter godt av skattemessige fordeler i form av samordning av underskudd osv. I tillegg vil overskuddet fra virksomheten bare bli beskattet med 28 prosent , forutsatt at en ikke kommer inn under delingsmodellen.

HVA SKJER ETTER 2001?

I budsjettforliket mellom Regjeringen og sentrumspartiene forutsettes det at utbytteskatten fra og med 2002 skal erstattes av et nytt system for beskatning av nærings- og kapitalinntekter. Ifølge budsjettforliket skal det nye skattesystemet bygge på følgende prinsipper:

  • Tilnærming mellom skatt på arbeid og skatt på kapital slik at delingsmodellen oppheves
  • Effektiv beskatning av kapitalinntekt
  • Mer rettferdig fordeling
  • Nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer

Det gjenstår å se hvordan dette nye systemet vil bli, og om det lar seg gjøre å legge frem et forslag som blir vedtatt allerede med virkning fra og med 2002. Av budsjettforliket fremgår det ikke nærmere hva slags modell det nye systemet skal bygge på, men det er vel nærliggende at en vil bygge videre på skissene som Regjeringen fremla i st.prp. nr. 1 (2000--2001). Denne modellen går ut på at en skal beregne en normalavkastning av selskapets kapital. I den grad selskapets overskudd overstiger normalavkastningen, skal dette beskattes med en ekstra skattesats.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS