Magma topp logo Til forsiden Econa

Petter Osmundsen er professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger og har bistilling ved Norges Handelshøyskole. Han er siviløkonom fra NHH (1989) og har doktorgrad fra samme sted (1994) innen kontrakts- og insentivteori, anvendt på petroleumssektoren. Han hadde forskningsopphold ved MIT og Harvard i 92/93. Var forsker ved SNF i perioden 94-98 og førsteamanuensis ved NHH i 97-98.

Utvikling av energiskatter i EU-landene

Som stor olje- og gassprodusent er Norge opptatt av forventet utvikling på energiskattene i importlandene ettersom disse bidrar til å presse ned produsentprisene. Man kan se på dette som et spill mellom eksport- og importørland, der begge parter forsøker å beskatte grunnrenten. Kommentarartikkelen skisserer hvilke faktorer som vil være bestemmende for utviklingen i energiskatter i EU-landene.

Deregulering av gassdistribusjon i Europa vil gi reduserte marginer for transmisjonsselskapene. Denne gevinsten kan potensielt bli delt mellom tre parter: utvinningsselskapene (eksportørene), myndighetene i det enkelte importland og konsumentene. Dersom de ulike aktørene følger samme strategi som tidligere, vil fordelingen av gevinsten i de ulike segmentene være bestemt av tilbuds- og etterspørselsforhold. Imidlertid vil de endrede rammevilkårene antagelig medføre endret tilpasning hos aktørene. Vi tenker her spesielt på at det vil kunne være opportunt for de ulike importlandene å øke miljøskattene på petroleum. Det finnes en del ny økonomisk teori som kan belyse dette.

Ny økonomisk handelsteori, også kalt strategisk handelsteori, utleder optimale innenlandske vareskatter for et importørland. En sentral innsikt fra denne teorigreinen er at importørlandene kan oppnå bedre bytteforhold (dvs. at de kan presse eksportørenes marginer) ved å innføre vareskatter. Forklaringen på dette er relativt åpenbar: ved å innføre en vareskatt blir det -- for gitte etterspørselsforhold -- mindre marginer for produsentene. Importørlandet kan således tilrane seg deler av grunnrenten. Sagt på en annen måte så veltes en del av miljøskattene i importlandet over på eksportørene. Det mulig at reduserte distribusjonsmarginer vil medføre en økning i optimale handelsskatter.

«Double dividend»-litteraturen undersøker hypotesen om at man ved å innføre (eller øke) miljøskatter vil få en dobbeltgevinst: miljøgevinst og økte skatteinntekter (som bl.a. kan brukes til å redusere andre innenlandske effektivitetsdempende skatter som skatt på arbeid). Dette i motsetning til andre former beskatning, der økt proveny vanligvis skjer på bekostning av effektiviteten i de sektorene som rammes.

Teorien har vært populær i politiske kretser, men er i hovedsak blitt forkastet hos fagøkonomene. Ankepunktet er at man kun kan få en dobbeltgevinst dersom skattene ikke var optimalisert i utgangspunktet, og at gevinsten ved å optimalisere således ikke vil være betinget av miljøskatter som sådan. Derimot vil et brått fall i distribusjonsmarginene føre til at man kommer ut av skattelikevekt. Med utgangspunkt i denne ulikevektssituasjonen kan man kanskje argumentere for at det vil være en dobbelgevinst med å øke energiskattene i importlandene. Imidlertid er ikke dette opplagt (det vil avhenge av konkrete forhold i hvert enkelt tilfelle).

Byrden av en skatteøkning deles normalt mellom flere parter. En sentral innsikt fra empirisk og teoretisk forskning på skatteoverveltning (insidens) er at faktisk bæring av skatter oftest avviker fra den formelle. Eksempelvis kan deler av miljøskattene som legges på konsumenter i EU-landene, bli veltet over på eksportør, transmisjonsselskap og distributør.

En annen fundamental innsikt er at forurensning og miljøutslipp ikke kan beskattes som sådan, all skatt bæres til sjuende og sist av personer. Hvem som faktisk bærer miljøskattene -- innenlandske eller utenlandske aksjonærer, konsumenter eller neste generasjon -- vil i henhold til gjeldende teoretisk og empirisk forskning avhenge av et komplekst samspill mellom graden av konkurranse i de ulike leddene av verdikjeden, etterspørsels- og tilbudselastisiteter på kort og lang sikt samt innsatsfaktorenes og naturressursenes grad av internasjonal mobilitet. Det vil jevnt over være slik at skatten bæres av de som ikke kan unnslippe den gjennom substitusjon eller migrasjon. En implikasjon av dette er at slike skatter ofte vil ha uheldige fordelingsvirkninger.

Det vil normalt være slik at husholdninger med lav inntekt bruker en større andel av budsjettet til oppvarming enn hushold med høy inntekt. Energiskattene er dermed regressive, dvs. at inntektsulikhetene øker. Det vil bidra til å dempe økningen i energiskatter.

En annen faktor som bidrar til å dempe energiskattene, er hensynet til nasjonale bedrifters konkurranseevne. Høyere energiskatter i enkeltland øker kostnadene for nasjonalt næringsliv og kan medføre arbeidsledighet. Et moment som trekker i motsatt retning -- mot høyere energiskatter -- er strengere krav til budsjettbalanse for EU-land etter inntreden i den Europeiske Monetære Union (EMU-samarbeidet).


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS