Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Valutalån - muligheter og risiko ved å låne i yen

Mot slutten av 1980-tallet var Japans fremgang og frykten for et japansk økonomisk verdensherredømme det store temaet i USA. Så feil går det an å ta. Vi kjenner alle historien. Japan har bak seg et tapt tiår, og situasjonen ser kanskje verre ut enn noen gang.

av Erik Bruce

USA derimot har vært igjennom et usedvanlig sterkt tiår og ser ut til å ha ristet av seg de to siste årenes nedgang raskere enn noen ventet.

Jeg pretenderer ikke å ha svaret på hvorfor alt gikk galt i Japan, men det er vanskelig å komme utenom at en feilslått økonomisk politikk og en økonomi der markedene fungerer dårlig er deler av historien. Både finanspolitikken og pengepolitikken ble sakte lagt om i ekspansiv retning, men omleggingen av pengepolitikken kom altfor sent. I dag er tilsynelatende det politiske arsenalet oppbrukt. Underskuddene på offentlige budsjetter er skyhøye og renten lik null.

Problemet i dag er om mulig verre enn noen gang før. Prisene faller og -- like viktig -- aktørene venter fallende priser. Det trekker opp realrenten på tross av et nominelt rentenivå lik null. Gjelden blir stadig tyngre å betjene når priser og lønninger faller. Prisfall gjør det også lønnsomt å utsette innkjøp. Samtidig er de strukturell problemene kanskje større enn noen gang. Muligheten for en bankkrise er absolutt til stede.

GIR MULIGHET FOR GJELDSTYNGEDE NORSKE HUSHOLDNINGER

Merkelig nok fascinerer denne utviklingen folk i Norge. Grunnen er enkel. Rentenivået i Norge er skyhøyt og norske finansinstitusjoner tilbyr personkunder å ta opp valutalån. Det vil si å låne til rentenivået i et gitt land, men samtidig også betale lånet tilbake i dette landets valuta. Yen-lån har selvsagt vært spesielt fristende med et rentenivå langt under det norske. I tillegg vet alle at landet er i en dyp krise, noe som normalt ikke er gunstig for en valuta.

Hva sier så seriøse finansinstitusjoner til en kunde som ønsker å låne i yen? Det første er selvsagt å påpeke risikoen. Svekker norske kroner seg mot yen, blir lånet dyrere å betale tilbake. Bevegelsen i valutamarkedet kan tidvis bli svært store, og, for å omskrive litt fra fjorårets valgkamp; et års rentegevinst kan bli spist opp før lunsj neste dag. Fra slutten av 1992 styrket f.eks yen seg med 50 % på mindre enn et år.

figur

Figur 1

Farlig, farlig men..

Videre er det viktig å peke på at anslag på valutakurser er svært usikre og at det ikke er noen felles teoretisk plattform som alle er enig om. Faktisk tilsier standard økonomisk teori om renteparitet at det ikke skal være mulig å tjene på ulikheter i rentenivået. Dersom rentenivået faller i et land relativt til et annet, skal valutakursen umiddelbart svekke seg til et nivå der markedet venter en fremtidig styrking som akkurat motvirker rentegevinsten. Valutakursen vil så gradvis styrke seg slik at det ikke blir noen nettogevinst.

Historien er imidlertid full av eksempler på at dette ikke holder, men essensen er likevel viktig. Alle kan utnytte rentedifferanse (låne i yen og plassere i høyrentevaluta). Når ikke alle gjør det, er for de er redd for å gå på et valutatap.

BESTE GJETNING ER SVAKERE KURS

Det er imidlertid ikke mulig å komme unna det alle er interessert i; hvordan ser vi på utsiktene for yen. Etter en relativt kraftig yen-svekkelse gjennom fjoråret, har yen (vi er midt i mars når dette skrives) styrket seg noe igjen. Standardforklaring på denne styrkingen er teknisk og av mer midlertidig karakter. Japanske finansinstitusjoner selger utenlandske finansielle fordringer før avslutningen av det japanske regnskapsåret 31. mars, for å oppfylle krav til soliditet. I tillegg har japanske børskurser steget, noe som også kan ha bidratt til styrkingen. På litt lenger sikt er det imidlertid vanskelig å tro at yen skal styrke seg. Snarere tvert imot.

En kan lagetre hovedscenarier for japansk økonomi:

  • Ting forsetter omtrent som i dag. Det er hardt å få øye på hva som skulle få fart på økonomien. Problemene vil trolig tilta i banksektoren og offentlig gjeld vil fortsette å øke. Veksten vil bli svak. Det burde bety svekket yen.
  • Myndighetene gjennomfører strukturreformer. Det betyr i første omgang en sanering innen banksektoren og konsolidering av offentlige budsjetter. I første omgang vil det svekke økonomien Det blir antagelig vanskelig å få lån (hvis noen vil ha det) og flere mister jobben. Det burde svekke yen i alle fall innen en 1-års horisont, selv om det på lengre sikt lover godt.
  • Strukturreformene kombineres med en omlegging av politikken i ekspansiv retning. Siden rentene allerede er nær null og offentlige budsjetter ikke kan brukes, er et eller annet forsøk på å svekke yenkursen nærliggende (for interesserte http://www.princeton.edu/~svensson/). En fast kurs på et svakere nivå enn dagens er et eksempel. Lykkes det, vil per definisjon yen svekke seg.

Vurdert ut fra dagens økonomiske situasjon vil i alle fall jeg tro at yen generelt kan svekke seg fremover, noe som trolig også betyr en svekkelse mot norske kroner. Likevel jeg er langt fra sikker. Gjennom et svakt ti år har yen styrket seg, og som nevnt ut fra standard teori er det vanskelig å si noe sikkert. Teori om renteparitet tilsier sterkere yen. Husk også at Japan har hatt overskudd på driftsbalansen i en årrekke og at japanere eier store finansielle fordringer i utlandet. Hvis de trekker disse hjem under en krise for å dekke tap eller liknende, kan effekten bli det motsatte av det alle venter. Da kan resultatet bli en sterkere yen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS