Magma topp logo Til forsiden Econa

Gro Ladegårder dr.oecon. fra NHH, og hun er førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Verden er flat. Eller.

I 2003 ble skatten for ca. 25 000 amerikanske selvangivelser beregnet av regnskapsfirmaer i Bangalore, India. I 2004 var tallet steget til 100 000, og det beregnes til å være ca. 400 000 for hele 2005. Ved sykehus i USA sender radiologene røntgen- og MR-skanninger digitalt til Bangalore, hvor de blir lest og tolket av indiske eksperter, kalt «nattehauker». Takket være tidsforskjellene kan de amerikanske radiologene sende bildene om kvelden, inderne leser dem om natta, og rapportene foreligger på radiologens pult om morgenen dagen etter. Til en svært lav pris.

I Bangalore er det akkurat nå over 245 000 indere som svarer på telefoner fra verden over, eller driver med telefonsalg, i såkalte call-centers. De driver med alt fra brukerservice på computere til å oppspore forsvunnet bagasje på flyplasser i USA. Disse og mange flere jobber er lavlønnsjobber som har lav prestisje i USA, men er høylønns- og prestisjejobber i India. Det sier Thomas Friedman, forfatter av boka «The World is Flat», som vant Financial Times/Goldman Sachs sin pris for beste businessbok i 2005.

Tredje globaliseringsbølge

Friedman mener årtusenskiftet viser oss begynnelsen på en tredje globaliseringsbølge som han kaller Globalization 3.0, og som begynte med Berlinmurens fall. I sum har han klart å relatere de utviklingstrekk som vi kaller globalisering, til én dimensjon: at jorda er blitt flat. Slik jeg tolker det, består denne utplaneringen av to hovedtrekk.

For det første blir murer og grenser bygget ned, hindringer blir borte og koblinger blir bygget. For eksempel har India og Kina i større grad åpnet sin økonomi for utenverdenen, og murens fall var tegn på det samme mellom Øst- og Vest-Europa. Ett annet eksempel er de fiberoptiske kablene som ble lagt mellom India og USA under dot.com-bølgen, som aldri ble noen business, men som inderne har råd til å bruke nå etter at boblen brast og prisen ble lav. Konsekvensene er at hele verden er blitt «connected», ikke bare på bedriftsnivå, men også individuelt.

Det andre hovedtrekket er at vi alle spiller på samme bane nå, både individer, bedrifter og land verden over – vi bruker samme programmer, vi snakker samme språk, vi har tilgang til samme informasjon og nettet er for alle. Vi blir likere og likere, både horisontalt og vertikalt, og vi får en global arbeidsdeling som skaper frihet og muligheter for alle som deltar i den flate delen av verden (Friedman innser også – i kapittel 11 – at en del av verden ikke er flat i det hele tatt). Mennesker kobles til mennesker, applikasjoner til applikasjoner, programmer til programmer; alt på samme spillebrett.

Viktige hendelser og krefter

Alle disse sidene ved globaliseringen er vi kjent med, så hva er interessant med denne boka? Det Friedman gjør i første del av boka, er å beskrive utviklingen på en enkel og oversiktlig måte; han lager et overkommelig antall begreper og bruker et folkelig språk til å oppsummere noen av de store trekkene i den globale økonomiske utviklingen. Som en god journalist har han sporet opp starten på enkelte av de store prosjektene vi ser i dag, for eksempel hvordan web-serveren Apache ble til, hvordan open source-fellesskapet utviklet seg, og hvordan India har profitert på de gigantiske overinvesteringene i globale fiberoptiske nett under IT-boomen.

Han mener tre hendelser danner plattformen for Globalization 3.0: Berlinmurens fall (som åpnet økonomier mot hverandre og bidro til forestillingen om én global økonomi), lanseringen av Netscape (som gjorde det mulig for alle å bruke nettet) og utviklingen av felles programvare (som gjør geografisk lokalisering uvesentlig når man samarbeider).

Disse tre hendelsene bidrar sammen til å skape grunnlaget for syv andre krefter som planerer verden så den blir flatere og flatere.

Fem av disse er egentlig ikke krefter, men heller måter å organisere produksjon og økonomisk aktivitet på, og de fleste er heller ikke nye former for organisering, men de har relativt nye betegnelser. De er open-sourcing, outsourcing, insourcing, offshoring, supply-chaining og informing.

Out- og insourcing og offshoring handler om å sette bort (eventuelt å overta) deler av eller hele verdikjeden til andre aktører, enten disse er individuelle regnskapsførere i Bangalore eller en manufakturfabrikk i Kina. Supply-chaining handler om hvordan de store kjedene (han bruker Wal-Mart som eksempel) organiserer hele markedskjeden fra produsent til konsument, og dermed skaper en effektiv, verdensomspennende forsyningskjede som gjør at de kan holde ekstremt lave priser. Informing handler om at alle har tilgang til den samme informasjonen, og det er mye av den. Open-sourcing er en måte å organisere utvikling av software-produkter på, der deltakelse er frivillig, og programvaren er tilgjengelig og gratis for alle. Open-sourcing er en spydspiss i utviklingen mot åpenhet og kommunikasjon, men Friedman liker ikke helt den delen av bevegelsen som promoterer gratis programvare og motarbeider markedskreftene.

Utfordringer

Konsekvensene av disse måtene å organisere økonomien på er store, og Friedman diskuterer utfordringene globaliseringen skaper for USA, for den fattige delen av verden og for den politiske situasjonen i verden. Vi må alle løpe fortere, jobbe hardere og ta mer ansvar for vår egen situasjon. Foretakene må gå i seg selv og bli mer åpne og fleksible, og de må bygge ned vegger rundt seg. De må-- satse på nye teknologiske verktøy, ha ledere med teknologisk kompetanse, samarbeide mer og la kundene være store. Og ikke minst må de organisere på de nye måtene. Landene må gjøre det samme: åpne økonomien sin, innføre fri handel, gjøre det enkelt å etablere virksomheter og gi innbyggerne frihet og ansvar.

Thomas Friedman er en entusiastisk markedsfantast. Men i sin iver etter å vise hvordan jorda blir mer og mer flat, hopper han elegant over noen viktige utviklingstrekk som kompliserer bildet ganske kraftig.

Kompliserende faktorer

Jeg skal nevne tre kompliserende faktorer. For det første er gevinstene av den internasjonale arbeidsdelingen betinget av at det er forskjeller mellom landene, altså at jorda ikke er flat.

For det andre drives globaliseringen også frem av sterke krefter som motvirker planering av banen vi spiller på. Enkelte globale selskaper er større og mektigere enn mange stater til sammen, og disse er i stand til å drive geopolitikk på helt egne premisser. Disse selskapene er ikke interessert i å være åpne og kommuniserende, som er Friedmans oppskrift på vinnerbedriftene. De trenger ikke det. De har makt nok til å lage spillereglene selv. I skyggen av disse selskapene er nok verden heller bratt.

For det tredje består ikke verden bare av business. I et globalt marked er det fremdeles slik at etterspørselen bestemmer produksjonen. Varer og tjenester som ikke har en kjøpekraftig etterspørsel, blir ikke produsert. Open source-fellesskapene er derimot skapt ved at andre insentiver enn de økonomiske driver produsentene, og ikke minst at kollektive, frivillige løsninger er mer mulige og effisiente nettopp i den globaliserte økonomien. Wikipedia er et godt eksempel på kollektive produkter som krever et minimum bidrag fra den enkelte, og som representerer en stor verdi for brukeren, og gratispassasjerer er ikke noe problem.

«The tragedy of the commons» er ikke lenger aktuell i de store allmenningene på nettet, som for eksempel Apache, Linux og Firefox. Denne bevegelsen bare vokser. I august 2005 ble Mozilla Corporation etablert, et selskap som organiserer utviklingen av flere typer open source-programmer. MC er eid av en non-profit-stiftelse som springer ut av Netscape-miljøet. De utvider det kollektive, gratis rommet. Og de definerer også spillereglene selv, spilleregler som langt på vei kan ødelegge markeder. Det være artig å spekulere i deres rolle i en fremtidig global økonomi.

Forretningsfolk vet at strategi handler om å skille seg ut og være unik. Derfor er motsetninger og spenninger mellom ulike krefter mer interessant enn en strømlinjeformet oppskrift, fordi de skaper fremtidsmuligheter som er vanskeligere å forutsi, og dermed er de mer potensielt profitable. Under de strømningene som Friedman beskriver og presser sammen til én dimensjon, ligger det flere slike interessante spenninger, som 470 sider ikke var tilstrekkelig til å favne. Synd. Jeg synes en flat verden høres ut som et kjedelig sted.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS