Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Vi blir reddet av høy oljepris - forhåpentligvis

Veksten i norsk økonomi har vært usedvanlig sterk i mange år nå. Veksten i privat forbruk var hele 6,5 prosent i fjor. På tross av rekordhøy tilstrømming av utenlandsk arbeidskraft kan arbeidstakerne nærmest velge og vrake i jobber. Som følge av trykket i arbeidsmarkedet har lønnsveksten skutt fart, og særlig arbeidstakere med spesiell kompetanse som forhandler lønnen individuelt, har gode tider.

2008 blir etter alt å dømme et rimelig bra år for de fleste, men veksten vil avta, og det er store mørke skyer på horisonten.

Det er bare å beklage, men bildet jeg tegnet av amerikansk økonomi i siste nummer, var langt fra mørkt nok. Anslagene på tapene på subprime-lånene oppjusteres nærmest daglig etter som en får regnet på effekten av fallende boligpriser. Bare for å holde gjeldsgraden uendret, når de går på tap, må finansinstitusjonene selge verdipapirer eller redusere utlånene dersom de ikke greier å skaffe mer egenkapital. Og helst vil de nok redusere gjeldsgraden nå. Det forsterker fallet i verdipapirene og fører til at det blir dyrere og vanskeligere å låne for forbrukere, huskjøpere og bedrifter. Forskjellen mellom den risikofrie renten og renten på lån med ulike grader av risiko har økt kraftig, og de aller fleste bedrifter må betale mer for lån selv om sentralbanken har redusert styringsrenten kraftig.

Dyrere lånekostnader og mindre tilgang på kreditt vil bidra til å ytterligere svekke en allerede svekket etterspørsel i USA. Uroen i finansmarkedene, fallet i boligmarkedet og skyhøye energipriser gjør at pessimismen er i ferd med å bre seg blant forbrukere og bedrifter. Nå er også arbeidsmarkedet i ferd med å svekkes, noe som heller ikke vil hjelpe verken på handlelysten eller tapene i finansinstitusjonene. På et eller annet tidspunkt snur det nok. Asiatiske fond kjøper seg nå opp i amerikanske banker. Blir det riktig ille, kan nok også staten tilføre egenkapital til finansinstitusjonene. Økt egenkapital vil motvirke tilstramming i kredittgivningen. De fleste skyver likevel tidspunktet for et omslag ut i tid og spår en kraftigere nedtur før det snur.

Jo dypere og lengre nedturen i USA blir, jo hardere vil resten av verden rammes. Det er ikke bare svakere etterspørsel fra USA som rammer. Krisen i finansmarkedene betyr at lånekostnadene til bedrifter i store deler av verden øker for øyeblikket. Norge er på ingen måter skjermet. At innlånskostnadene til finansinstitusjonen øker, er også i ferd med å slå ut i høyere lånekostnader for forbrukerne.

Inflasjonen i Norge er på vei oppover. Dyrere råvarer, særlig matvarer, samt dyrere energi bidrar til å trekke prisveksten opp. Enda viktigere er det at veksten i lønnskostnadene nesten er doblet i løpet av noen år. Butikkene, frisørene, pizzafabrikantene og så videre vil etter hvert skyve kostnadene over i prisene. I en situasjon med et overopphetet arbeidsmarked og en lønnsvekst som etter alt å dømme nærmer seg 6 prosent, kan renten komme enda lenger opp dersom inflasjonen virkelig tiltar. I alle fall vil det sitte langt inne å sette renten ned som svar på eventuelle svakhetstegn i økonomien.

Det private forbruket i Norge har økt eventyrlig de siste årene. Det er ikke bare sterk inntektsvekst som ligger bak oppgangen, men også fall i sparingen. Norske husholdninger har nå i gjennomsnitt negativ sparing, det vil si at vi bruker mer enn vi har i løpende inntekt. Det er en klar risiko for at behovet for finansiell konsolidering gjør at forbruksveksten i Norge bremser kraftig opp, og da langt mer enn de fleste prognosemakerne, inklusive sentralbanken, venter. Rentene har økt mye, noe som burde bidra til økt sparing, og som nevnt er det risiko for enda høyere renter. At boligprisene har trukket forsiktig nedover siden sist sommer, kan også bidra til at forbrukerne blir mer forsiktige. Hvis tilbakslaget internasjonalt blir så kraftig at inntjening faller markant og arbeidsledigheten øker i eksportnæringen, vil det også bidra til økende pessimisme blant forbrukerne.

Selv om risikoen for et tilbakeslag i Norge har økt, har jeg vanskelig for å tro på noen virkelig hard nedtur i Norge med massearbeidsledighet. Mest sannsynlig vil vi bare se en forsiktig avmatning. Et usedvanlig stramt arbeidsmarked, kraftig vekst i sysselsettingen og en høy lønnsvekst tilsier at økningen i sparingen blir beskjeden, og at forbruksveksten blir bra også i år. Den sterke veksten i land som Kina og India har ført til at oljeprisen og prisene på mange råvarer har økt mye. Høy oljepris betyr svært høye investeringer i olje- og gassvirksomheten. Leveranser til offshoreinvesteringer er et av de aller største markedene for industrien på fastlandet. I tillegg har vi en eksportnæring, også utenom olje, som i stor grad nyter godt av den sterke veksten i etterspørselen fra Asia.

Skulle imidlertid nedturen i verdensøkonomien bli så sterk at oljeprisen, prisen på metaller, råvarer og vår øvrige eksportartikler faller betydelig, noe som langt fra er usannsynlig, vil bildet bli annerledes også for Norge. I så fall kan vi få en hardere nedtur med betydelig høyere arbeidsledighet. Selv om en mekanisk tolkning av handlingsregelen paradoksalt nok vil kunne tilsi en strammere finanspolitikk i en slik situasjon, tror jeg politikerne vil bruke mer av pensjonsfondet for å bremse nedgangen. Sentralbanken vil også kunne svare på betydelig svakere vekstutsikter og et svakt arbeidsmarked med lavere renter. Det fordrer imidlertid at pris- og kostnadsveksten ikke har tatt helt av.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS