Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Vi har høye nok kostnader

Det ville gi et klart signal til partene i arbeidsmarkedet om at pengepolitikken er rettet inn mot at vi skal ha en pris- og kostnadsvekst på linje med handelspartnerne, og ikke som i dag at vi tillater et dyrere lønnsoppgjør enn konkurrentene.

For å illustrere hvorfor det ligger i inflasjonsmålet på 2 1/2 % at vi skal ha høyere prisvekst, gjør jeg noen grove forenklinger. Konsumprisindeksen (KPI) måler veksten i prisene på en rekke varer og tjenester av helt ulik karakter, men vi kan dele den i to: prisvekten på norskproduserte varer og tjenester (70 %) og prisveksten på importerte konsumvarer (30 %).

Vi forutsetter at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester følger lønnsveksten fratrukket produktivitetsveksten. Det gir et mål på bedriftenes vekst i lønnskostnadene per produsert enhet (bare den delen av en lønnsøkning som ikke motsvares av at de sysselsatte har blitt mer effektive, øker bedriftenes kostnader). Vi kan tenke oss at vi har en felles lønns- og produktivitetsvekst for alle lønnstakere. La oss si at produktivitetsveksten er 2 %. Øker da lønningene i Norge med 4 3/4 %, øker prisene på norskproduserte varer med 2 3/4 %.

For enkelhets skyld kan vi si at veksten i prisene på importerte konsumvarer følger konsumprisveksten hos handelspartnerne korrigert for endringer i valutakursen. (Men også norske lønnskostnader teller tungt her; det koster å drive butikk.) Styrker kronen seg, blir importvarene billigere, og omvendt.

Vi forutsetter at kronekursen er stabil og produktivitetsveksten i utlandet også er 2 %. Da må lønnsvekten i utlandet være 4 % for at prisvekten skal være 2 %. I Norge derimot trenger vi en lønnsvekst på 4 3/4 % for å nå inflasjonsmålet på 2 1/2 %. 30 % av varene (de vi importerer) øker jo bare med 2 %, så da må de resterende 70 % (de vi produserer selv) øke med 2 3/4 %.

 

figur

Figur 1: Inflasjonen er langt under målet.

Prøver vi å gjøre analysen mer realistisk, er det mye som tyder på at vi for øyeblikket må ha enda høyere lønnsvekst enn 4 3/4 %. Blant annet fordi vi øker importen fra billigland, faller prisen på importerte varer, og dermed må prisveksten på konsumgoder og tjenester vi produsere i Norge, være høyere enn 2 3/4 %. Nå kan en argumentere for at de næringene som produserer den norske delen av konsumprisindeksen, i stor grad er tjenesteytende sektorer, og at de har lavere produktivitetsvekst enn andre næringer. I så fall vil prisveksten her bli høyere med samme lønnsvekst. For øyeblikket gjelder ikke dette. Det er i tjenesteytende sektorer, inkludert varehandelen, at vi har hatt høy vekst i produktiviteten.

Fortjenestemarginer påvirker selvfølgelig også prisveksten. Kanskje kan økende marginer under en kommende høykonjunktur dra opp prisveksten, men på sikt, med økende internasjonalisering, handling over nett osv., tror jeg heller på press nedover på marginene.

På lang sikt, «i likevekt», skal vi bli reddet av valutakursen. Høyere prisstigning i et land skal ifølge teorien motsvares av svakere valutakurs. I beste fall gjelder det på veldig lang sikt, men det er neppe noe som kommer jevnt og trutt. Vi kan oppleve svekket konkurranseevne og nedbygging av konkurranseutsatte næringer i tiår og dermed sende norsk industri i en dyp krise før vi får en korreksjon. Pengepolitikken burde være innrettet mot stabil utvikling på kort sikt.

Argumentene for å velge 2 1/2 % i 2001 da inflasjonsmålet ble innført, var ikke glassklare, men jeg tipper at det hadde noe med bruken av oljepenger å gjøre. Vi måtte godta at økende bruk av oljepenger ville gi press, høy lønnsvekst og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Det argumentet er ikke gyldig lenger. Målet nå er ifølge regjeringen å stabilisere bruken av oljepenger og ikke forverre konkurranseevnen ytterligere. Ifølge de siste beregningene fra Finansdepartementet må vi stabilisere bruken av oljepenger fram til 2009/2010 for å komme tilbake til den såkalte handlingsregelen for finanspolitikken.

Mitt råd til regjeringen, som tar beslutningen, er – for eksempel i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai – å annonsere at det operative målet for pengepolitikken nå er stabil inflasjon på 2 %, på linje med flertallet av handelspartnerne våre. Vi kan få en kortvarig kronestyrkelse som resultat av forventninger om noe høyere korte renter. Men med dagens lave inflasjon kommer neppe Norges Bank til å endre rentesettingen vesentlig.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS