Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Vil Europa overraske?

Internasjonal økonomi har vært inne i en god oppgangsperiode på store deler av 1990-tallet. Sterk vekst i USA og Storbritannia samt markert oppgang i Asia bortsett fra Japan har vært hoveddrivkreftene. Samtidig har de store kontinentaleuropeiske landene slitt med svak økonomisk utvikling, som blant annet har ført til høy og økende arbeidsledighet.

av Geir Lunde

Nå er Japan og mange land i Asia inne i en dyp økonomisk krise, og mange mener at den sterke økonomiske oppgangen i USA og Storbritannia nærmer seg slutten. Vil Europa ta over som drivkraft i internasjonal økonomi? Eller vil strukturproblemene som særlig er knyttet til arbeidsmarkedene, fortsatt bidra til at oppgangen blir moderat?

HVORFOR HAR EUROPA HENGT ETTER?

De store strukturproblemene i arbeidsmarkedet er allerede nevnt som en årsak til problemene i Europa. Sammenlignet med USA og også Norge (!) er arbeidsmarkedene i viktige europeiske land, som Frankrike og Tyskland, preget av betydelige stivheter. Både skattesystemet, betydelige overføringer fra det offentlige og lover, regler og avtaler bidrar til at tilbudet på arbeidskraft er lite fleksibelt i disse landene. Dette motvirker nødvendige omstillinger og begrenser den økonomiske veksten.

I de siste årene mener jeg at en vel så viktig faktor bak problemene har vært den stramme budsjettpolitikken før opprettelsen av den økonomiske og monetære union (ØMU). De aller fleste europeiske land hadde store budsjettunderskudd midt på 1990-tallet etter flere år med svak økonomisk vekst. Kravene til harmonisering av den økonomiske politikken førte til at de aller fleste land måtte stramme inn, til tross for at problemene på arbeidsmarkedet var betydelige. Som vanlig ved budsjettinnstramninger var det særlig husholdningene som ble hardt rammet. Det førte til en meget svak utvikling i privat forbruk, som er den største etterspørselskomponenten. Svak vekst dempet også investeringsviljen i næringslivet, slik at det i en periode nesten bare var økende eksport som gav særlige vekstimpulser.

HVOR SKAL VEKSTEN KOMME FRA?

Nå er innstramningsperioden i Europa i stor grad over. Riktignok er budsjettene i de fleste land stramme også i år, og vil trolig bare gi små vekstimpulser neste år, slik figuren viser. Men sammenlignet med 1996 og 1997 er situasjonen langt mer positiv: I begge disse årene bidrog innstramninger til å redusere etterspørslen mellom 1 og 1,5 prosent av BNP. Dette førte til en nokså moderat økonomisk vekst, selv om økende eksport- og investeringsvekst ført til at veksten kom opp i 2,5 prosent i fjor.

figur

Uten innstramninger ligger det til rette for en sterkere oppgang fremover. Og det er i første rekke husholdningene som vil bidra til at veksten styrker seg. Sterkere inntektsvekst som følge av mer nøytral skattepolitikk og tiltakende sysselsettingsvekst vil trekke veksten opp. Også de svært lave rentene, som trolig vil holde seg lave både i år og neste år, vil styrke oppgangen. Dessuten vil de mer psykologiske faktorer få stor betydning. Undersøkelser av husholdningenes forventninger til den fremtidige økonomiske utviklingen i EU viser at holdningene nå er preget av langt mindre pessimisme enn for et par år siden, da det så som mørkest ut.

BRED KONJUNKTUROPPGANG

Når og hvis veksten i privat forbruk tar seg mer opp, vil det også trekke med seg investeringer i næringslivet. Da vil EU-landene i så fall oppleve en bred, tradisjonell konjunkturoppgang, siden eksporten allerede er i god oppgang. Det eneste som synes å kunne bremse oppgangen noe, er krisen i Asia. Imidlertid er markedene i Asia langt mindre viktige for europeiske bedrifter enn for eksempel for amerikanske.

Alt i alt mener jeg at det ligger til rette for at veksten vil kunne tilta klart i Europa de neste par årene, og at BNP-veksten trolig vil komme over 3 %. I så fall vil arbeidsledigheten bli redusert, selv om det er liten grunn til å tro at de kontinentaleuropeiske landene vil oppleve samme tilstander på arbeidsmarkedet som i USA og Norge.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS