Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.
Godtgjørelse fra andre enn eget selskap
Forfatter:
Tore Bråthen
Publisert:
6/2000
Spørsmålet om en konsernsjef kunne motta opsjoner fra andre enn selskapet han arbeidet i, har vært aktuelt i den senere tid. Et problem har vært om dette ville rammes av lovgivningens forbud mot å motta godtgjørelse fra andre enn eget selskap. Ifølge aksjelovene § 6--17 må ikke «et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet [...] i anledning av sitt arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet».
av Tore Bråthen
Uten inngående kjennskap til faktum, blant annet prisingen av opsjonene, lar det seg ikke avgjøre om konsernsjefen hadde brutt loven. Generelt kan det imidlertid sies at forbudet mot å motta godtgjørelse fra andre enn selskapet er strengt. Et styremedlem, en daglig leder eller en ansatt som overtrer forbudet mot å motta godtgjørelse fra andre enn eget selskap, kan straffes etter straffelovens regler om utroskap eller grov utroskap. Straffen er bøter eller fengsel inntil tre år -- fengsel inntil seks år ved grov utroskap.
Forbudet mot å ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet er en understreking av den lojalitetsplikten som styremedlemmer, daglig leder og ansatte har i forhold til eget selskap. Regelen ble lovfestet på begynnelsen av 1900-tallet, særlig for å motvirke godtgjørelse som ble ytt i forbindelse med at styremedlemmer m.v. opptrådte som agent for rederiselskapers medkontrahenter, og mer alminnelig smøring.
Forbudet mot å motta godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder for det første for den som er medlem av selskapets styre. Som styremedlem regnes en person fra han eller hun er valgt, med mindre en annen start på styremedlemmets funksjonstid er fastsatt. Forbudet varer til funksjonstidens opphør, noe som i utgangspunktet først er når et nytt styremedlem er valgt. Styremedlemmet kan imidlertid trekke seg før funksjonstiden er ute, og således være utenfor området for forbudet.
Likestilt med styremedlem er varamedlem til styret og observatør.
For å motvirke omgåelser omfatter forbudet også godtgjørelse som ytes til den som er «nærstående» til et styremedlem. Aksjelovene inneholder en definisjon av hvem som anses som nærstående. Forbudet omfatter dermed også godtgjørelse til styremedlemmets ektefelle, barn og visse slektninger samt selskaper der styremedlemmet og de som er likestilt med styremedlemmet, har en nærmere angitt «bestemmende innflytelse».
Hvis godtgjørelsen ytes til selskap der et styremedlem har bestemmende innflytelse, er et spørsmål om styremedlemmet alene må ha slik innflytelse. Aksjelovene tolkes imidlertid slik at de også forbyr godtgjørelse til selskap der styremedlemmet sammen med andre styremedlemmer, eventuelt sammen med daglig leder, til sammen har slik bestemmende innflytelse som er omfattet av loven.
For det andre gjelder forbudet for daglig leder samt daglig leders nærstående. For det tredje gjelder det for alle ansatte i selskapet. Og for det fjerde gjelder det for medlemmer av bedriftsforsamlingen samt deres nærstående.
Forbudet gjelder godtgjørelse for enhver form for arbeid eller oppdrag for selskapet. Ytelser som ikke har noe å gjøre med arbeid eller oppdrag for selskapet, faller utenfor.
Derimot rammes det ikke om for eksempel et styremedlem selger varer eller tjenester til selskapet. Aksjelovene er ikke til hinder for at styremedlemmer krever normalt vederlag for dette.
Forbudet kommer til anvendelse uten hensyn til om godtgjørelsen er forbundet med en arbeidsytelse slik at den helt eller delvis kan karakteriseres som vederlag for utført arbeid. Også vederlag for arbeid som likevel skal utføres, er omfattet av forbudet. Dermed er det unødvendig å bevise at godtgjørelsen har sammenheng med en motytelse fra styremedlemmet.
Regelen gjelder også andre oppgaver enn de som er knyttet til inngåelse av avtale på selskapets vegne, og andre rettslige disposisjoner i snever forstand. Som eksempel kan nevnes godtgjørelse fra noen som er interessert i at selskapet lokaliserer virksomheten til et bestemt sted.
Som godtgjørelse må regnes alt som har økonomisk verdi. Det har ingen betydning om godtgjørelsen gis i form av lønn, honorar, provisjon eller returkommisjon. Likevel må trolig mindre ytelser som har preg av representasjon, falle utenfor. For eksempel avskjærer aksjelovene ikke et styremedlem fra å delta i en middag som betales av en som er interessert i å presentere et bestemt prosjekt som selskapet kan tenkes å ha interesse i. Ved avgjørelsen av om det dreier seg om en mindre ytelse som må anses som lovlig, kan ytelsens karakter ha betydning. Det er lettere å tenke seg at en kostbar middag kan være akseptabel enn en tilsvarende dyr gjenstand eller tjeneste.
Forbudet retter seg i første rekke mot godtgjørelse som ytes fra andre enn selskapet selv. Men også godtgjørelse som en medkontrahent eller dennes representant har betinget seg hos selskapet, er omfattet av forbudet. Medkontrahenten kan således ikke «tvinge» selskapet til å yte styremedlemmer m.v. et bestemt ekstrahonorar. Annen godtgjørelse enn den som selskapets medkontrahent har betinget seg, rammes derimot ikke.
Et spørsmål er hvilken betydning forbudet har i forhold til ytelser i konsernforhold. Ytelser som kommer fra andre selskaper i samme konsern, for eksempel fra morselskapet, vil normalt ikke være illojale, og dermed heller ikke ulovlige.
Forbudet mot godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder ikke for godtgjørelse til et styremedlem som er mellommann ved selskapets transaksjoner. For at unntaket skal komme til anvendelse, må forretningen inngå i mellommannsvirksomhet som styremedlemmet selv driver som næring. Unntaket kan for eksempel komme til anvendelse på godtgjørelse i forbindelse med forsikringsavtaler, transportavtaler eller avtaler om omsetning av fast eiendom. Bare styremedlemmer som ikke deltar i den daglige ledelsen, kommer inn under unntaket. Styremedlemmet må både reelt og formelt stå utenfor den daglige ledelsen. Styremedlemmet kan heller ikke representere selskapet i den aktuelle saken. Dette gjelder selv om styremedlemmet har mellommannsvirksomheten som næring.
At en avtale er i strid med aksjelovenes forbud mot godtgjørelse fra andre enn eget selskap, gir ikke medkontrahenten rett til å gå fra avtalen om å yte godtgjørelse. Men styremedlemmet har ikke krav på godtgjørelsen -- den tilfaller selskapet. Selskapet kan fremme et krav overfor medkontrahenten eller overfor styremedlemmet hvis godtgjørelsen er utbetalt. Kravet omfatter også eiendeler som er kommet i stedet for ulovlig godtgjørelse og avkastning av slik godtgjørelse.
Et spørsmål er om et styremedlem, daglig leder m.v. kan frasi seg godtgjørelsen før den er utbetalt, med den virkning at selskapets krav på godtgjørelsen bortfaller. Løsningen er vel ikke helt sikker. Det er imidlertid mye som taler for at et styremedlem, daglig leder etc. bør kunne frasi seg godtgjørelsen før den er utbetalt. En annen løsning ville være urimelig streng i et tilfelle hvor man søker å rydde opp i et ulovlig forhold før godtgjørelsen utbetales.