Banner top Til forsiden Econa

IRINA LEE

Bank i bordet

Benedicte Schilbred Fasmer (51) har kommet seg til topps innen børs og finans, som styreleder på Oslo Børs og konserndirektør i DNB. – At jeg er kvinne, har aldri vært en hindring i min karriere. Men jeg var heldig med timingen, sier hun.

Benedicte Schilbred Fasmer vokste opp i Bergen, som eldst av tre søstre.

– Jeg er født i Sandviken, og senere flyttet vi til Fana. Nå bor jeg i Alvøen og pendler til Oslo, sier 51-åringen.

Moren var bibliotekar, mens faren var professor i petroleumsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Eldstedatteren fikk ofte være med pappa på jobb, hvor hun ble plassert i hullkortrommet. Her foregikk datidens mest avanserte form for elektronisk databehandling, med hullete kort i gult og rosa som ble matet inn i en stor maskin.

– Jeg ble flasket opp på Handelshøyskolen og hadde lyst til å gå der selv. Men da jeg ble 18, ble jeg usikker på om det faktisk var det jeg ville likevel, sier hun.

Dermed reiste hun i stedet til Oslo og jobbet som oppgjørsmedarbeider i fondsavdelingen i DnC. Da banken skjønte at den unge bergenserinnen behersket fransk og engelsk, ble hun forfremmet til å jobbe med oppgjøret for utenlandske kunder. Det ble starten på en lang og innholdsrik karriere innen bank og finans.

figur

En av gutta

Halvannet år senere satte hun kursen mot Paris, hvor hun jobbet som trainee i Société de Banque Occidentale.

– Jeg fikk være med på gulvet på børsen i Paris, hvor handelen foregikk i såkalte pitter. Meglerne kastet fra seg lapper med hva de hadde handlet, på gulvet. Min oppgave som runner var å plukke opp disse sluttsedlene og løpe inn i en slags telefonkiosk og bekrefte hvilken handel som var foretatt til hvilken pris, for de nordiske kundene. Av flere hundre meglere og runnere på gulvet var jeg én av tre damer. De bare refererte til meg som «hun lille, norske som er på besøk», sier Fasmer og smiler.

Som 21-åring vendte hun «hjem» til NHH, hvor hun spesialiserte seg innen økonomisk styring og finans. Nok en gang var hun i mindretall, denne gangen ved en utdanningsinstitusjon og studieretning dominert av menn. Historiene fra Paris og studietiden bringer oss over på temaet kvinner og likestilling.

– Hvor står du i glasstakdebatten?

– Hva skal jeg si? Jeg har aldri lagt vekt på at jeg er jente, eller kvinne, i jobbsammenheng. Det betyr ikke at jeg ikke ser forskjell på kvinner og menn, jeg vet at vi er forskjellige. Men i min karriere har jeg aldri tenkt på at jeg er kvinne, og ikke mann. Jeg har bare forutsatt at jeg skal ha like muligheter som alle andre. Min holdning er at det aldri har vært et problem, sier hun.

– Samtidig opplever jeg at mange kvinner som er kommet i posisjon, sier at det ikke er et glasstak, mens mange som ikke er kommet dit, sier at det er det. Så noe er det som gjør at det ikke er like lett for kvinner å komme seg opp og frem. Spørsmålet er: «Hvorfor er det sånn?»

Unik mulighet

51-åringen peker på at hun og hennes generasjon næringslivskvinner var heldige med timingen. I 2003 vedtok nemlig Stortinget den såkalte kvoteringsloven. For å sikre kjønnsbalanse i styrer i allmennaksjeselskaper ble det innført et krav om en kvinneandel på minst 40 prosent.

– Da kvoteringsloven ble innført, var jeg litt under 40 år. Regelendringen medførte at det plutselig ble et stort behov for flere kvinner i norske styrer. Dermed fikk jeg noen muligheter som jeg sannsynligvis aldri ville ha fått hvis det ikke hadde vært for at jeg var kvinne. Akkurat i dette lille vinduet, som dukket opp for å fylle den lovpålagte kvinneandelen, var det mange som fikk en unik mulighet, sier hun.

Fasmer har vært medlem av styret i Oslo Børs siden 2005 og hatt rollen som styreleder de siste fire årene. Samtidig er hun klar på at reell likestilling ikke er noe man kan lovregulere seg frem til.

– En ting er styresammensetning. En annen ting er hvordan makten utøves. Det henger sammen med hvordan bedriftene ansetter kvinner i sin ledelse. På Oslo Børs er det cirka 220 noterte selskaper. Av disse har kun tre eller fire kvinnelige toppsjefer. Det er heller ikke særlig mange flere hvis vi regner selskaper med kvinnelige CFO-er eller fremtredende kvinner i konsernledelsen, sier hun.

Hun nevner at Sverige har flere kvinnelige toppledere enn Norge, selv uten kvoteringsregler.

– Her til lands er det nok fortsatt en viss grad av skepsis mot og stigmatisering av kvinner i ledelse, legger hun til.

Pris for likestilling

Sist høst inntok hun stillingen som konserndirektør for Bedriftsmarked i Norge i DNB, og benytter anledningen til å påpeke at banken er i særklasse i arbeidet med likestilling.

– Vi er fortsatt ikke helt i mål, men vi har gjort en god jobb på toppledernivå, sier Fasmer.

Banken har et uttalt mål om å øke kvinneandelen i de fire øverste ledernivåene til minst 40 prosent. Ved utgangen av 2015 var andelen 31,3 prosent. Det var en økning fra 30,5 prosent året før.

– Tallene beveger seg i riktig retning, så vi er på god vei, sier banksjefen.

Ett av målene er å betale lik lønn for likt arbeid og prestasjon, uavhengig av kjønn. I 2016 satte banken av 17 millioner kroner for å utjevne skjevheter som ikke kan forklares med annet enn kjønn. Som et resultat av arbeidet med å bedre likelønns- og likestillings­situasjonen i egen virksomhet ble DNB hedret med YS’ likestillingspris for 2016.

I forbindelse med prisoverrekkelsen uttalte YS-leder Jorunn Berland: «DNB er den største banken i Norge. Det som skjer i DNB, vil derfor bety mye for likestillingsarbeidet i finansnæringen. Ikke minst bidrar DNBs tiltak til økt åpenhet og erkjennelse av at næringen har store utfordringer når det gjelder likestilling.»

God rapportering

Heller ikke når det gjelder regulering av finansbransjen, har Fasmer tro på at løsningen ligger i flere lover og regler.

– Generelt kan jeg si at kvaliteten på regnskapsrapportering i Norge jevnt over er god, både blant børsnoterte selskaper og andre. Vi har gode kvalitetssikringssystemer gjennom en solid revisjonsstand som er inne og går gjennom selskapene. Det finnes gode rutiner for rapportering og for å sikre transparens. Når det gjelder selskaper som ikke er på børs, kan det være en utfordring når det oppstår uforutsette problemer. Endringstakten i næringslivet er blitt så høy at hyppigere oppdatering av de økonomiske tallene ville vært en fordel, sier Fasmer.

Mens børsnoterte selskaper må innrapportere ferske tall 14 dager etter hvert kvartal, er kravet til alminnelige bedrifter at de må oppgi status per 31.12. hvert år.

– Rapporteringsfristen er 30.06., og dermed risikerer vi å måtte forholde oss til tall som er opptil halvannet år gamle. 18 måneder i en omskiftelig verden er altfor lang tid. Et moderne næringsliv krever en helt annen oppdatering, sier hun.

Frykter mer byråkrati

Som medlem av EØS er Norge forpliktet til å implementere internasjonale lover og direktiver i eget regelverk. I kjølvannet av finanskrisen kom det Fasmer kaller en «hekkbølge av reguleringer», både nasjonalt og internasjonalt.

– Det var en av de store etterdønningene, og det er fremdeles et stort antall reguleringer som innføres. Myndighetenes ønske er selvsagt å ta ned risikoen ved å innføre regler, men resultatet blir veldig omfattende og detaljrike lover som aktørene kan få problemer med å forholde seg til. Denne formen for detaljregulering kan dermed medføre nye risiki, uten at myndighetene oppnår det de ønsket i utgangspunktet.

Selv har hun tro på at bransjen selv vil se at det er hensiktsmessig å endre takten på regnskapsproduksjonen, når det er behov for det, uten at myndighetene trenger å øke byråkratiet.

– For en virksomhet som tutler og går og har god kontroll, vil det bare være et herk å måtte levere inn regnskapene oftere. Andre bedrifter som for eksempel ønsker å gå i dialog med banken for å finansiere videre vekst, et nytt bygg eller hva det måtte være, vil selv se behovet for å ha tilgang på god finansiell informasjon for å kunne ta gode beslutninger. Den slags trenger man ikke nye lover for å få til.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS