Banner top Til forsiden Econa

Innskuddssatsen er viktig, men pensjonsgrunnlaget kan være viktigere

figur-author

Hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget til bedriftens tjenestepensjonsordning, har vært gjenstand for flere rettssaker opp gjennom tidene. Svaret kan være svært avgjørende for størrelsen på alderspensjonen.

Konsekvensen av feil innberetning av pensjonsgivende inntekt kan i verste fall være at pensjonsordningen ikke anses å ha vært innenfor skattereglene. Dette vil resultere i at den ansatte vil kunne måtte betale skatt av innbetalingene til pensjonsordningen, og at bedriften ikke får skattefritak for pensjonsinnbetalingen.

At det benyttes riktig pensjonsgrunnlag sammenliknet med at det benyttes et for lavt pensjonsgrunnlag, kan bety mye både for den enkeltes pensjon og for bedriftens utgifter.

Definisjon av lønn i pensjonslovene

Foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven har alle bestemmelser om fastsettelse av pensjonsgivende lønn. Hovedregelen i alle lovene er:

  • Lønnen er den lønn et medlem mottar fra foretaket i løpet av året (maksimalt 12 G).
  • I pensjonsavtalen kan det fastsettes at:
    • Det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg.
    • Det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil ti prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i punktet over.

Det er mulig å ha noen flere unntak etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, men disse har vært lite brukt. De bestemmelsene det dreier seg om, er følgende:

  • I pensjonsavtalen kan det fastsettes at:
    • Siste års lønn skal legges til grunn.
    • Det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for én eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn.

Definisjonen av lønn samt hva slags tillegg som skal inngå og ikke i lønnsbegrepet, har helt siden pensjonslovene ble fastsatt, vært ansett som uklar. Det har kommet en rekke avklaringer i form av dommer eller lovtolkninger, men det dukker likevel stadig opp nye situasjoner som må vurderes.

For eksempel la Finansdepartementet i brev til Storebrand i 2004 til grunn at fast bilgodtgjørelse kan holdes utenfor ordningens pensjonsgrunnlag. Videre har Finanstilsynet i brev til Storebrand i 2008 gitt uttrykk for at salgsprovisjon som utgjør en «ikke uvesentlig» del av lønnen, må inngå i lønnsgrunnlaget. Hva som er en «ikke uvesentlig» del av lønnen, er ikke klart.

Det har videre i senere år vært en rekke rettsavgjørelser på at bonus er pensjonsgivende, selv om det ikke er de samme beløpene som skal utbetales / blir utbetalt hvert år. Det avgjørende er at det er avtalt å gi en bonus, uansett størrelse.

Dersom det viser seg at det skal benyttes et høyere pensjonsgrunnlag enn det som har vært gjort, er det ikke uten videre slik at det høyere pensjonsgrunnlaget skal legges til grunn også for allerede opptjent pensjon. Noen ganger gis det ikke tilbakevirkende kraft, noen ganger gis det tilbakevirkende kraft, og noen ganger velges en vektet løsning.

Eksempel på konsekvenser for pensjonen

For dem som har innskuddspensjon, kunne økte innskuddssatser gitt noe av samme effekt som et høyere pensjonsgrunnlag. For dem som har maksimale innskuddssatser, vil høyere pensjonsgrunnlag gi høyere pensjon, noe som ikke kunne vært mulig ved å øke innskuddssatsene.

For å vise viktigheten av å benytte riktig pensjonsgrunnlag viser vi her noen eksempler på konsekvensen på pensjon av å benytte eller ikke benytte riktig pensjonsgrunnlag.

I figur 1 er det vist hva pensjonen blir for personer som blir med i en pensjonsordning fra de er 27 år og er med i samme pensjonsordning hele livet. De tar ut pensjon fra 67 år. Det er forutsatt at bonus / ekstra tillegg hvert år utgjør ti prosent av grunnlønnen. Beregningene viser hva pensjonen blir dersom bonusen er med i pensjonsgrunnlaget, og dersom den ikke er med.

 

figur

Figur 1 Eksempel på årlig pensjon fra 67 år målt i dagens kroner.

Forutsetninger: ITP = innskuddspensjon, og det er innskuddssatsen som er angitt. Det antas at alle er menn født i 1989, med i pensjonsordningen fra de er 27 år, G-veksten er 2,5 % (G er grunnbeløpet i folketrygden), ytelsesordning er en 66 % pensjonsordning, beregnet folketrygd er basert på 0,75 G i grunnpensjon, startlønn 5,5 G. Lønnsveksten er basert på en såkalt akademikerlønnsvekst med høyest økning i lønn de første årene av karrieren, deretter avtagende lønnsvekst. Bonus er 10 % av lønn til enhver tid. Det forutsettes livsvarig utbetaling både av innskuddspensjon og ytelsespensjon. Maksimale innskuddssatser er 7 % av lønn opp til 7,1 G og 25,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G. Avkastningen er lik 5,28 % i innskuddspensjonsordningen, noe som tilsvarer 50 % i aksjer og 50 % i obligasjoner samt inflasjon på 2,5 % etter Finans Norges bransjeavtale om avkastningsprognoser.

Som det fremgår av figuren, vil pensjonen bli langt høyere ved at bonus / ekstra tillegg tas inn i den pensjonsgivende inntekten. Ved innskudd på fem prosent av lønn er årlig pensjon 11 100 kroner høyere ved 67 år når bonusen er pensjonsgivende enn om bonusen ikke er pensjonsgivende. Ved maksimale innskuddssatser er årlig pensjon 49 300 kroner høyere når bonusen er pensjonsgivende enn hvis den ikke er det. For ytelsespensjonen på 66 prosent av lønn blir årlig pensjon 42 300 kroner høyere når bonusen er pensjonsgivende enn når den ikke er det.

Forskjellene på om bonusen er pensjonsgivende eller ikke, er i disse beregningene størst for en innskuddsordning med maksimale innskuddssatser. Forskjellen vil også være større jo høyere forventet avkastning er, siden det vil bli en rentes rente-effekt av innbetalingene.

Eksempel på konsekvenser for bedriftens utgifter

Det betyr også mye for bedriftens utgifter til pensjon hvilket lønnsgrunnlag som blir pensjonsgivende. I figur 2 er det vist hva årlig innbetaling til alderspensjonen blir i de samme tilfellene som det er regnet pensjon for tidligere i artikkelen. Innbetalingene vil variere med alder. At innbetalingene øker med økt alder, skyldes først og fremst lønnsøkning som er høyere enn G-veksten.

figur

 

Figur 2 Eksempel på ett års innbetaling til alderspensjon ved forskjellige innbetalingsaldre i prosent av lønn ved samme alder.

Forutsetninger: Som i figur 1, den enkelte starter opptjeningen ved 27 år.

Som det fremgår av figur 2, vil bedriftens utgifter øke med økt pensjonsgrunnlag. Innbetalingen er høyest for ytelsespensjon for en person som er blitt 66 år dersom bonus tas med i pensjonsgrunnlaget. Økningen i årlig innbetaling ved å ta med bonus i pensjonsgrunnlaget for 27-åringen med ytelsespensjon er derimot noe mindre enn i en innskuddspensjon med maksimale innskuddssatser. Det samme gjelder for en 55-åring.

For noen bedrifter kan det være snakk om store ekstra innbetalinger knyttet til å ta med bonusen eller andre tillegg i pensjonsgrunnlaget. Hvor dyrt det blir, avhenger av antall ansatte, størrelsen på lønn og tillegg, og for ytelsesordning opptjeningstid for de ansatte.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS