Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er seniorskattejurist i Rettsavdelingen i Skattedirektoratet og faglig leder for Lignings-ABC. Han er en av syv spaltister i Magma.

Aksjeutbytte og tilbakebetaling av innbetalt kapital

figur

Det kan få store skattemessige konsekvenser om en utdeling fra selskapet klassifiseres som en utbytteutdeling eller som en tilbakebetaling av innbetalt kapital

Aksjeutbytte er skattepliktig for personlige aksjonærer, men bare det beløp som overstiger en normalavkastning av den investerte kapital. Den beregnede normalavkastningen omtales som skjerming og trekkes fra utbyttebeløpet før en kommer frem til det skattepliktige beløp. Skjermingsfradraget beregnes ved å ta utgangspunkt i et skjermingsgrunnlag, som er basert på skattyteres inngangsverdi (kostpris) på aksjene, multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet etter utløpet av inntektsåret. Den beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid, nedjustert med 28 prosent. 1 Skjermingsrenten for 2010 var 1,6 prosent.

Dagens lave rentenivå medfører at skjermingsrenten blir lav, slik at det som oftest ikke er så store beløp som kan tas ut som utbytte før det oppstår skatteplikt.

Hvis det ikke tas utbytte, eller hvis utbyttet er lavere enn skjermingsfradraget, oppstår det et ubenyttet skjermingsfradrag. Ubenyttet skjermingsfradrag kan tillegges neste års skjermingsgrunnlag. I tillegg kan det ubenyttede skjermingsfradraget avregnes mot senere års utbytte på den samme aksjen eller avregnes mot en eventuell gevinst ved salg.

Det er verdier som er opptjent i selskapet og som deles ut, som skal beskattes som utbytte. Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, anses ikke som utbytte og er ikke skattepliktig. Til gjengjeld vil en tilbakebetaling redusere aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Tilbakebetalingen vil dermed påvirke normalavkastningen, det vil si hvor stor del av overskuddet som kan utdeles i fremtiden uten at en får utbyttebeskatning. Tilbakebetalingen vil også medføre at gevinsten ved en fremtidig realisasjon av aksjene vil bli høyere enn om det samme beløpet hadde blitt delt ut som utbytte.

Skattereformen av 2006

Skillet mellom utbytteutdelinger og tilbakebetaling av innbetalt kapital har fått større betydning etter skattereformen av 2006. Før dette tidspunktet hadde vi den såkalte godtgjørelsesmetoden, som medførte at utbytte i praksis var skattefritt for aksjonæren. Den umiddelbare skattekonsekvensen ble dermed lik, uavhengig av om det var innbetalt eller opptjent kapital som ble delt ut. Selskapets overskudd ble beskattet på selskapets hånd. En bærebjelke i regelverket den gang var at beskatningen skulle være nøytral, uavhengig av hvordan overskuddet ble anvendt. Det skulle således ikke ha noen betydning for beskatningen om overskuddet ble benyttet til investeringer innenfor selskapet, eller om det ble tatt ut av aksjonæren for å bli benyttet til investeringer andre steder. Den såkalte delingsmodellen var et viktig ledd i skattesystemet den gang. Denne medførte at aksjonærer som var aktive i selskapet, ble beskattet for en beregnet personinntekt, uavhengig av om de tok ut overskuddet fra selskapet. Skattereformen av 2006 har endret dette bildet. Skattereglene bygger nå på at en skal bli ekstrabeskattet når en tar ut overskudd utover en normalavkastning.

Nærmere om innbetalt aksjekapital og overkurs

Innbetalt aksjekapital og overkurs er den kapital som er innbetalt til selskapet i forbindelse med stiftelsen og ved eventuelle senere kapitalforhøyelser. Skattemessig innbetalt kapital vil ofte avvike fra den kapital som er oppført i selskapets balanse som innskutt egenkapital. 2 En viktig forskjell her er at fondsemittert kapital ikke anses som innbetalt i skattemessig forstand. 3

Den skattemessig innbetalte kapitalen trenger heller ikke nødvendigvis å befinne seg på egenkapitalposten innskutt egenkapital. Aksjekapitalen kan være satt ned uten at kapitalen er delt ut til aksjonærene. Aksjekapitalen er for eksempel skrevet ned til dekning av tap. Hvis selskapet kommer seg på fote igjen og gjenvinner den tapte kapitalen, vil den opprinnelige innbetalte kapitalen fremdeles bli ansett som innbetalt i skattemessig forstand. Dette ble lagt til grunn av Høyesterett i en prinsipiell dom fra 1949. 4 Slik kapital anses innbetalt selv om det ikke har blitt foretatt noen kapitalforhøyelse i selskapet, og kapitalen i balansen er ført opp som opptjent egenkapital. Kapital som deles ut til aksjonærene som selskapsrettslig utbytte, kan dermed skattemessig bli ansett som tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Nedskrivning av aksjekapitalen

Hvis aksjekapitalen skrives ned, og posten inneholder både innbetalt aksjekapital og fondsemittert kapital, skal en nedsettelse av aksjekapitalen først anses å gjelde den fondsemitterte kapitalen. 5 Utdeling av fondsemittert kapital vil i de fleste tilfellene være opptjent kapital, og anses dermed som skattepliktig utbytte. I noen tilfeller kan den fondsemitterte kapitalen være innbetalt. Dette kan være aktuelt hvor tidligere innbetalt kapital er tapt og gjenvunnet, jf. ovenfor. Det kan også tenkes at den fondsemitterte kapitalen har blitt overført fra overkursfondet. Overkursfondet kan inneholde både innbetalt kapital og opptjent kapital. Ved ikrafttredelsen av regnskapsloven av 1999 skulle for eksempel en del av reservefondet henføres til overkursfondet. 6 Reservefondet kunne inneholde både opptjent og innbetalt kapital. Hvor fondsemittert kapital deles ut, er det ingen regel som sier hvilken del av den fondsemitterte kapitalen som er opptjent, som skal anses utdelt først. I slike tilfeller er det lagt til grunn at skattyteren kan velge om en utdeling skal anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller som en utbytteutdeling. 7 Det samme gjelder ved utdeling av fra overkursfondet, hvor innbetalt kapital er ført opp som annen egenkapital i balansen.

Innbetalt kapital knytter seg til den enkelte aksje

Følger en historikken til de enkelte aksjene i et selskap, kan det være forskjellig innbetalt kapital knyttet til de enkelte aksjer. Noen aksjer skriver seg fra stiftelsen av selskapet. Senere har det for eksempel skjedd en kapitalutvidelse med utstedelse av nye aksjer. Det innbetalte beløp på disse aksjene kan være et helt annet enn det som ble betalt inn på de opprinnelige aksjene. I tillegg kan det ha skjedd fondsemisjoner hvor ikke noe beløp anses innbetalt. Hva som anses som innbetalt kapital, knytter seg i utgangspunktet til den enkelte aksje. Når aksjen skifter eier, vil den nye eieren overta den skatteposisjonen som knytter seg til disse aksjene. Dette kan i noen tilfeller bety at en utdeling kan anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital for noen aksjonærer, mens den for andre anses som utbytte.

Hvor mye som er innbetalt på den enkelte aksje, vil i mange tilfeller være vanskelig å fastslå. For børsnoterte aksjer er dette i praksis umulig. Aksjer i samme selskap lar seg ikke skille fra hverandre, og det lar seg ikke spore hvilke aksjer som til enhver tid er gjenstand for omsetning. For børsnoterte aksjer er det dermed lagt til grunn at en kan finne den innbetalte kapitalen ved å fordele den samlede innbetalte kapitalen i selskapet på antall aksjer. 8 For ikke-børsnoterte aksjer, hvor det ikke er så mye omsetning, lar det seg lettere å gjøre å holde rede på hvor mye som er innbetalt på den enkelte aksje.

Ved den skattemessige behandlingen skal ligningsmyndighetene legge til grunn det faktum som er mest sannsynlig. 9 Hvis skattyter vil hevde at en utdeling fra selskapet skal behandles som en tilbakebetaling av innbetalt kapital, må han være forberedt på å kunne sannsynliggjøre at det er innbetalt kapital som deles ut.

Litteratur

  • 1: . Finansdepartements skatteforskrift § 10-12-1.
  • 2: . Jf. regnskapsloven § 6-2 første ledd C I.
  • 3: . Se sktl. § 10-11 fjerde ledd, hvor det fremgår at forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning og tilskrivning på aksjer ikke anses som innbetalt aksjekapital.
  • 4: . Retstidende 1949 side 296.
  • 5: . Jf. skatteloven § 10-11 femte ledd.
  • 6: . Jf. regnskapsloven § 10-3.
  • 7: . Se Finansdepartementets uttalelse i Utvalget 2006 s. 752 og Lignings-ABC 2011 (elektronisk utgave) emne Aksjer - utbytte, pkt. 8.5.3.
  • 8: . Se Lignings-ABC 2011 (elektronisk utgave) emne Aksjer - utbytte, pkt. 8.2.
  • 9: . Ligningsloven § 8-1.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS