Magma topp logo Til forsiden Econa

magma@fagbokforlaget.no

En gang nordlending, alltid nordlending

KRISTIAN ADOLFSEN

Allerede som syvåring hadde Kristian Adolfsen bestemt seg for at han skulle starte sitt eget firma. Som 12-åring fant han ut at det var lurt å bli siviløkonom. Mens han fremdeles var student, startet den driftige nordlendingen sin første bedrift. Siden har han knapt gjort annet.

–Æ har det jo så steike artig, sier han energisk.

Både dialekten og det åpne og direkte lynnet, som ofte forbindes med Nord-Norge, har han beholdt. For selv om nordlendingen har vært bosatt i Oslo i 38 år, har ikke det tatt nordlendingen ut av ham.

– Jeg sier fremdeles at «Æ skal fære heim til Ainnes en tur» når jeg drar nordover, slår han fast.

figur

Kristian Adolfsen trådte sine barnesko på Andøya, og har fremdeles et nært forhold til hjemstedet. Her kjøpte han og broren det som ble det første hotellet i Norlandia-kjeden, og med sin spektakulære natur har investoren stor tro på at dette er en voksende turistdestinasjon.

Viktig med regionale utdanningstilbud

Kristian Adolfsen dro sydover fra Andøya for å begynne på Handelshøyskolen BI i 1982.

– Det fantes ikke noe siviløkonomutdanning i Nord-Norge den gangen. Det kom først i 1985. For meg, som visste at jeg ville bli siviløkonom, måtte jeg reise sydover. Det gikk med meg som det gjør med mange andre; jeg ble værende, og flyttet aldri hjem igjen, selv om det i utgangspunktet var planen. Dette er jo den tiden i livet mange etablerer seg og slår rot. Derfor har det vært avgjørende for Nord-Norge at man bygget ut utdanningstilbudet. Skal landsdelen kunne videreutvikle seg og sikre seg nødvendig kompetanse, er det derfor utrolig viktig at man fortsetter å ha et godt og regionalt utdanningstilbud i Nord-Norge, fastslår Adolfsen.

Han er tydelig på at for ham har investeringen i siviløkonomstudiene vært en viktig ballast gjennom hele yrkeslivet.

– Fagkretsen er stor og variert, og jeg bruker flere ting fra den verktøykassen hver eneste dag.

Det han lærte på BI har han brukt godt. Undervisning er faktisk mye av grunnlaget for den blomstrende og butikken Kristian Adolfsen driver i dag.

Allerede mens han studerte, startet han og broren, som studerte samme sted, et lite regnskapsbyrå, som leverte tjenester til lokale kunder i Bærum. Men den ene PC-en de hadde investert i var riktignok svindyr, men hadde med sine to diskettstasjoner begrenset kapasitet. Dessuten var det mangel på kurs i hvordan føre regnskap på PC. De to brødrene lærte derfor å føre regnskap på PC ved prøving og feiling. Basert på den lærdommen skrev de et kompendium om hvordan det skulle gjøres.

Parallelt med studiene hadde de to brødrene i deltidsjobb hos Friundervisningen. Der lærte de bort touch-metoden – på gammeldagse skrivemaskiner. Men de overtalte arbeidsgiveren til å starte opp med kurs i EDB, som det het den gang. De fikk utdanningsinstitusjonen til å kjøpe inn et klassesett med PC-er, og vips, så hadde Adolfsen-brødrene også laget et par datakurs. Blant annet underviste de i hvordan føre regnskap ved bruke av PC i regnskapsprogrammet Micro80.

Herfra tok det ene det andre i hurtig tempo. Året etter at Kristian Adolfsen gikk ut med vitnemålet i hånden, hadde brødrene etablert Merkantilt Institutt (MI) sammen med kameraten Per Omar Johnsen. Seks år senere hadde de 18 utdanningstilbud som var godkjent av Statens Lånekasse. Da fikk de en henvendelse fra Norsk Korrespondanse Skole (NKS), som drev med brevkurs, som var et utdøende produkt. NKS hadde derfor behov for å komme seg raskt inn i markedet for klasseromsundervisning, og tilbød 25 millioner kroner for virksomheten. Gründerne slo til på det, og MI ble fundamentet i det som i dag er Fagskolen og Høyskolen Kristiania.

– Da vi solgte MI, omsatte virksomheten for 40 millioner kroner. Dagens ledelse i NKS/Høyskolen Kristiania har gjort en fantastisk jobb med å videreutvikle skolen til hva det er i dag. Nå omsetter de for nærmere en milliard kroner, forteller han.

figur

Til tross for viktig næringsvirkomhet i nordområdene, er fremdeles 98 prosent av landområdene uberørt. Det er en kvalitet, men også utfordrende når vern og utbygging skal balanseres.

Videre inn i reiseliv

Parallelt med at de drev MI, startet brødrene i 1990 et prosjektfinansieringsselskap, samtidig som de startet sin satsing på reiseliv.

– Det første vi bygde var et rorbuanlegg på hjemstedet vårt, Andenes. Den gangen var virkemiddelapparatet til god hjelp. I tillegg til et lån fra SND, fikk vi også et etableringstilskudd som gjorde at vi fikk realisert planene.

På Andenes lå også hotellet Andrikken, som brød­renes far hadde eid da de vokste opp, men som gikk konkurs i 1981, og ble en økonomisk belastning for hele familien i mange år.

– Vi kjøpte tilbake hotellet i 1990, og det ble det første av mange i rekken. Kort tid etter kjøpte vi et hotell i Oslo, og da vi solgte MI i 1993 fikk vi kapital, og kunne øke tempoet ytterligere. I 1995 eide vi 13 hoteller, og etablerte Norlandia-kjeden, forteller han.

Reiseliv er fremdeles en av fire pilarer i Adolfsen-gruppen. Investoren er overbevist om at det fortsatt vil være en viktig næring i Nord-Norge, selv om næringen opplever noen tilbakeslag som en følge av korona-effekten.

– Den fantastiske naturen er unik. Sammen med midnattssolen om sommeren og nordlyset om vinteren, er Nord-Norge et fantastisk reiselivsprodukt, slår han fast.

En stor forskjell fra 1987 og frem til i dag er sosiale medier.

– Tidligere ble det trykket brosjyrer som ble delt ut på messer, og sakte, men sikkert ble verden gjort oppmerksom på dette fantastiske produktet. Fremdeles var det var tungvinte metoder for booking. I dag drives markedsføringen av sosiale medier. Turistene selv er våre beste ambassadører, når de deler sine fantastiske bilder. Dessuten skjer salg og booking digitalt. Den gang var det telefon og telefaks som gjaldt.

Likevel er han opptatt av at det må legges til rette for noen felles aktiviteter, om reiselivsnæringen skal nå sitt fulle potensial.

– Vi må markedsføre Norge som destinasjon. Det må gjøres gjennom felles aktiviteter. Når vi først får turistene hit, kan hver region vise seg frem med det de har. Det er mulig å bygge lokale merkevarer, se bare på Lofoten. De var opprinnelig kjent for fiske, men har videreutviklet den kjennskapen til også å bli en reiselivsmerkevare. Det er flere regioner i nord som har like gode naturbaserte forutsetninger, men det trengs en fellesinnsats for å lage et godt tilbud som også tilbyr overnatting, mat og infrastruktur, sier han, og nevner Helgelandskysten, Vesterålen og Senja når han skal anbefale andre steder som er verdt et besøk.

Satset på eldreomsorg

Virksomheten drives etter en rullerende treårsplan. Hver sommer setter brødrene seg ned og diskuterer hvordan de skal allokere penger til satsingen for neste år.

– De første årene jobbet vi svært planmessig, og holdt oss til lærebøkene. Vi laget forretningsplaner og strategiske planer. Etter hvert har vi selv blitt løsere i snippen, men i oppbyggingen av virksomheten var både kunnskapen og planmessigheten viktig for å lykkes, reflekterer han. I dag har de konsernsjefer i sine porte­føljeselskaper som tar seg av dette arbeidet, og blir selv mest brukt som diskusjonspartere, forteller han. Dessuten blir ingen store beslutninger fattet uten at brødrene er enige; de har begge vetorett.

Da hotellkjeden var vel oppe og gikk, la brødrene på et slikt sommermøte hodene i bløt for å finne neste satsingsområde. Var det egentlig så stor forskjell på det å drive hotell og det å drive eldreomsorg, tenkte Kristian og Roger. Alt handlet om å tilby mat, overnatting, god service og den omsorg den enkelte trengte. Neste steg ble dermed en kjede av private sykehjem, og innenfor det segmentet ble det også asylmottak, barnehager, brukerstyrte personlige assistenter med mer. Siden kom en bemanningsvirksomhet, og det siste aktivitetsområdet er eiendomsinvesteringer.

«Det sku bo folk i husan»

I sommer proklamerte Kristian Adolfsen at han ville melde flytting. Etter 38 år sydpå, planlegger han nå å ha bosted i Bø i Vesterålen. En viktig forklaring er at den lille kommunen har satt ned formuesskatten. Når både han og pengene hans flytter hjem, har han også planer om å bidra til regional verdiskapning, og har nylig satset på flere eiendomsprosjekter som skal brukes til videre næringsutvikling.

Har nordområdene tilstrekkelig tilgang til den kapitalen som trengs for å fylle alle mulighets­områdene?

– Det er absolutt en utfordring for de mindre sted­ene at bankene kun har personkundeaktivitet igjen, og har sentralisert alt som har med bedriftssegmentet å gjøre. Jo lengre bort de kommer fra aktiviteten og kunnskapen om den som søker om lån, jo vanskeligere blir det å få penger fra bankene. Samtidig har det skjedd noe i kapitalmarkedet. Venture capital-aktører og folke­finansering er et økende tilbud, og vi ser også at utenlandske investorer er oppmerksomme på landsdelen. Det betyr at det i disse dager er mulig å hente penger fra andre steder enn i bankene, sier han.

Men han understreker at private investeringer må gå hånd i hånd med offentlige midler om Nord-Norge skal kunne vokse.

– Skal næringslivet vokse, må det bo folk der. Og skal det bo folk der, må de ha gode tilbud om jobb, barnehager, skoler, sportshaller og kulturtilbud. Dessuten er det avgjørende at det gjøres noe med infrastrukturen. Dårlige veier og et dårlig flytilbud må opprustes for å kunne sikre fremtidig næringsutvikling. Er dette på plass, så kommer de andre servicetilbudene av seg selv. Da vil de alltid være noen lokale gründere som starter butikker, cafeer eller andre tilbud.

Arbeidslyst i vuggegave

En enorm arbeidsvilje – og arbeidsglede – preger hele Kristian Adolfsens liv – så også hos hans makker – broren Roger.

– Det har alltid vært lange dager. Fra klokken åtte til klokken fire er jeg stort sett i møter. Så bruker jeg to timer på å besvare e-poster, før jeg drar hjem og spiser middag og kanskje rekker en joggetur. Deretter er det rett inn på hjemmekontoret en fire, fem timer, og da bruker jeg tid på alt det som krever konsentrasjon, forteller han.

Det kan se ut til at arbeidsgleden er genetisk.

– I tillegg til å være leder på rakettoppskytingsbasen på Andøya, bygde far opp et hotell på Andenes, og han drev også en radio og TV-forretning. Min mor drev frisør­salong. Jeg var vant til at man hadde mange baller i luften, forteller Kristian, som også i tidlig alder alltid hadde jobber i tillegg til skolegangen.

Fire av de til sammen fem barna til de to brødrene satser på siv. øk-utdanning. Rogers eldste datter er allerede ferdig, og hans yngste datter tar siste året i siviløkonom-løpet. Det samme gjør Kristians midterste sønn, mens den yngste akkurat er ferdig med videre­gående, og planlegger å gå samme studievei når han er ferdig med militæret.

Forøvrig virker det ikke som om Kristian lar seg bekymre over hjertestansen han opplevde midt i et halv-maratonløp i 2011.

– Det var egentlig bra at æ ikkje forblei dau, for det hadde æ egentlig ikkje tid tel, sier han og fortsetter.

– Jeg elsker å jobbe, og har tenkt å jobbe lenge ennå. Jeg drives fremdeles av skapertrangen. Planen er Olav Thon-metoden, flirer Adolfsen.

Lykkes han med det, er han knapt halvveis i løpet.


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS