Magma topp logo Til forsiden Econa

Alle snakker om renta …

figur-author

1. januar ble en stor og viktig reform satt i kraft. Reformeringen av folketrygdens uførepensjon til uføretrygd er en viktig del av den store pensjonsreformen, som startet i 2004. Felles for hele reformen er at arbeid skal lønne seg.

Uføretrygd er strengt tatt viktigere enn renta, for de fleste av oss. Uførepensjonist kan vi plutselig bli – mens renteendringer varsles i god tid og gjerne kommer i små skritt. Blir vi uføretrygdet, er den økonomiske konsekvensen stor. Inntektene kan raskt bli halvert, særlig for de med høyere inntekt, og det for resten av livet. Dessverre er det få som tar ansvar for denne risikoen selv, gjennom forsikringer. Det er mange som tror at behovet for denne forsikringen er redusert etter reformen. Det er ikke riktig. Behovet er akkurat det samme som før, men du må tenke litt annerledes.

Folketrygdens (NAV) uførepensjon er kraftig endret fra i år. Vedtaket om endringen ble gjort allerede i 2012, og perioden etter er benyttet til å tilpasse datasystemer og få alt på plass. Nå heter det uføretrygd, og den beskattes som inntekt. Beløpene er økt slik at man skal sitte igjen med det samme etter skatt som før reformen. Reglene om midlertidige ytelser, kjent som arbeidsavklaringspenger, er ikke endret, men etter endringen er disse forskjellige ytelsene mer like enn før.

Dette er en flott reform, sett i lys av begrepet arbeidslinja. Det absolutt viktigste med reformen er at det skal bli lettere å forsøke seg i arbeidslivet. Tidligere hadde man en toleranseinntekt på inntil 1 G (G = indekstall, p.t. kr 88 570). Tjente man en krone over dette beløpet, ble ny uføretrygd automatisk beregnet. Klarte man ikke å opprettholde sin jobb eller inntekt, måtte man gjennom en ny søkeprosess. Det var en stor, arbeidskrevende prosedyre med mye usikkerhet. I dag er dette helt annerledes. Den uføretrygdede kan forsøke seg i arbeidslivet uten å risikere å miste sin økonomiske trygghet. Lønnen erstatter gradvis trygden. Det er her poenget med skattleggingen kommer inn: Siden både jobb og trygd skattlegges likt, vil det alltid lønne seg å jobbe. Mislykkes man i forsøket på å jobbe, er det ingen prosedyrer man skal igjennom for å få tilbake uføretrygden sin – den er der når du trenger den! All ære til dem som har funnet opp denne metoden. Nå er det opp til arbeidsgivere – og de trygdede som har anledning – å få dette til i praksis. Norge trenger de hender vi kan få.

De siste månedene har vi lest at noen allikevel kommer ut med mindre trygd enn før, til tross for intensjonene. Det er tre årsaker til dette, og den minst dramatiske er at skatten fordeler seg ulikt over året. Vi trekkes skatt i 10,5 måneder, med skattefri måned i juli og halv skatt i desember. Fordeles skatten jevnt, vil trygdebeløpet være likt eller bedre enn før. For de som har uførepensjon fra en bedrift i privat sektor på toppen av det en får fra NAV, er det imidlertid en reell nedgang i år. Tidligere var uførepensjon fra bedriftene lavt beskattet. Nå er det derimot full inntektsbeskatning. Dette gjelder ikke uføre med offentlig tjenestepensjon; de har fått en kompensasjon for skatteulempen.

Den tredje og siste gruppen som vil merke endring i økonomien etter reformen, er uføre med gjeld. Rentefradraget har som kjent 27 prosent effekt, som er mindre enn de tidligere skattebegrensningsreglene. De som var uføre ved innføringen av den nye reformen, får en kompensasjon frem til og med 2017. De som er blitt uføre etter 1.1.2015, omfattes ikke av denne overgangsregelen.

Som du ser, innebærer ikke uførereformen en bedring av uføres økonomi – for enkelte er det tvert imot. Du må fortsatt selv sikre din økonomiske trygghet, utover den gode plattformen vi alle har gjennom NAV. Dette er like viktig for alle, men særlig for dem med høyere lønn. Den nye trygden skal gi 66 prosent av lønn opp til 6 G. Dette gir uføretrygd på maksimalt kr 350 737 ved full uførhet. Lønn utover 6 G gir ikke økt trygd. God NAV-ordning til tross betyr dette en kraftig nedgang i disponibel inntekt. Nødvendigheten av å kjenne sitt eget økonomiske behov ved uførhet er derfor like stort som før.

figur

Uførepensjon fra arbeidsgiver

Som kort nevnt over er offentlig sektor i havn med sin nye pensjon. Den følger mønsteret fra NAV-trygden og vil gi cirka det samme som tidligere etter skatt. Denne ordningen gjelder også for lønn opp til 12 G (kr 1 062 840).

Dessverre er ikke situasjonen like enkel i privat sektor. Der venter vi fortsatt på vedtak fra politisk hold, som vil gi regler for hvordan uførepensjoner i arbeidsforhold kan komponeres for å komme inn under skattereglene. Beslutning er ventet i løpet av april.

Det er grunn til å anta at dette vil følge mønsteret fra offentlig sektor. Alle ansatte kan tilbys en uførepensjon på fem–ni prosent for lønn opp til 12 G. I tillegg kan ansatte med lønn over 6 G få uførepensjon på 66 prosent av lønn mellom 6 og 12 G. Alle pensjonsprosentene er maksimale satser. Innenfor disse maksimalrammene kan mange arbeidsgivere gi like gode uførepensjoner etter skatt som før. En viktig forbedring er at det nå ikke lenger er opptjening av rettigheter til uførepensjon i forhold til hvor lenge man kan være ansatt i bedriften. Er man først med, kan man få fulle forsikringsrettigheter fra dag én.

Som kjent er det ikke noe krav til arbeidsgivere i privat sektor om å tilby sine ansatte uførepensjon. Finans Norge anslår at det er i overkant av 50 prosent av ansatte som har denne viktige forsikringen. Om de nye reglene er egnet for å øke denne andelen, er Storebrand usikker på. Årsaken til dette er kompliserte samordningsregler, der fripoliserettigheter fra tidligere ordninger, også fra offentlig sektor, skal komme til fradrag. Tilsvarende samordningsregler er ikke innført i offentlig sektor. Dette vil komplisere regelverket betydelig. Som kjent betyr økt kompleksitet økte kostnader, dessverre.

Dette er uheldig, og jeg håper vår spådom blir feil. Uførepensjon er den viktigste forsikringen en arbeidsgiver kan gi til sine ansatte, og et populært personalgode som plasserer seg rett under en god pensjonsordning. Det viser seg dessverre at få kjøper tilstrekkelige uføreforsikringer selv. Dette gjelder også selvstendig næringsdrivende, selv om de ofte har et større forsikringsbehov enn lønnsmottakere.

Gjør noe ekstra lurt i dag: Sjekk hvilke forsikringstilbud du har gjennom arbeidsgiveren – og snakk med forsikringsrådgiveren din.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS