Magma topp logo Til forsiden Econa

APM-er i og utenfor regnskapet

figur-authorfigur-authorfigur-author

Retningslinjer og praksis

Sammendrag

IFRS har de siste 10–15 årene etablert seg som det mest utbredte internasjonale regnskapsspråket. Børsnoterte foretak i de fleste store kapitalmarkedene utarbeider finansregnskap etter IFRS. Samtidig er det en tydelig trend at de samme foretakene i stadig større grad rapporterer andre finansielle nøkkeltall enn de som fremkommer av regnskapet. Disse parallelle utviklings­trekkene har skapt et behov for brobygging mellom IFRS og alternative resul­tatmål, ofte benevnt «justerte tall» eller «non-GAAP measures». I denne artikkelen redegjøres det for retningslinjene som gjelder for bruk av alternative resultatmål, blant annet ved illustrerende eksempler fra praksis.

1 Innledning

Finansregnskaper avlagt i henhold til etablerte regnskapsspråk er den sentrale kanalen for kommunikasjon av finansielle opplysninger til eksterne interessenter. De senere år har det imidlertid vært en tendens mot økende bruk av såkalte alternative resultatmål (fra det engelske alternative performance measures, eller APM-er). I takt med dette har interessen for temaet økt. I Norge gjennomførte Finanstilsynet i 2017 et tematilsyn om APM-er blant foretakene som er notert på Oslo Børs, og fulgte opp dette med en ny kontroll i 2018. Også brukermiljøene og mediene har rettet søkelyset mot bruken av APM-er, herunder at det klare flertall av foretakene som justerer resultatmålene sine, ender med forbedrede resultater. I Norge har Norske Finans­analytikeres Forening rettet oppmerksomheten mot APM-er flere ganger de siste årene. 3

Bruken av APM-er er omdiskutert. På den ene siden gir APM-er ytterligere informasjon om et foretaks resultater eller finansielle stilling utover det som fremkommer i regnskapet. De justeringer som er innbakt i APM-ene, er ofte egnet til å gi et mer fremtidsrettet bilde enn regnskapsinformasjonen, og APM-ene representerer også et uttrykk for ledelsens prioriteringer og forventninger. På den andre siden er valget av APM-er underlagt ledelsens eget skjønn, noe som innebærer en risiko for ubalansert og tendensiøs kommunikasjon av finansiell informasjon. Eksempelvis kan APM-er bruk­es med det formål å forskjønne et foretaks resultater og finansielle stilling. Mangelen på allment anerkjente definisjoner fører videre til manglende sammenlignbarhet mellom foretak og manglende transparens knyttet til beregningen og definisjonen av APM-ene. 4

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA) 5 publiserte retningslinjer for alternative resultatmål høsten 2015 med virkning fra juli 2016. I 2016 utga også den internasjonale organisasjonen for tilsynsmyndigheter (IOSCO) en uttalelse om APM-er. 6 I tillegg til retningslinjene har ESMA i etterkant utgitt spørsmål og svar (Q&A) med det formål å gi ytterligere veiledning om anvendelse av de ulike kravene. 7 Siden det er ESMAs veiledning som er aktuell for norske foretak, har vi lagt denne til grunn for omtalen i denne artikkelen.

APM-er forekommer i stor utstrekning i års- og delårsrapporter, men også i annen kommunikasjon fra foretaket, eksempelvis i presentasjoner på kapitalmarkedsdager og lignende, samt i børsmeldinger. Slik bruk omfattes også av ESMAs retningslinjer 8, men i denne artikkelen begrenser vi oss til å se nærmere på bruken av APM-er i foretakenes årsrapporter. Dersom bruken av APM-er er påkrevd av eksempelvis prospektregler, kapitaldekningskrav for enkelte finansforetak mv., vil dette ikke være omfattet av ESMAs retningslinjer. 9 Retningslinjene for APM-er er ikke tatt direkte inn i norsk lov, men er hjemlet i EUs rapporteringsdirektiv. 10 Det tilfaller Finanstilsynet å følge opp foretakenes etterlevelse av retningslinjene i Norge.

Både IOSCO og ESMA avgrenser virkeområdet til sine respektive retningslinjer til rapportering utenfor finansregnskapet. Omtalen i del 2 av denne artik­kelen er derfor avgrenset til andre deler av årsrapporten enn finansregnskapet, mens del 3 adresserer bruk av APM-er i finansregnskapet. I del 4 illustreres praksis både i og utenfor regnskapet. I del 5 gis det forslag til organiseringen av arbeidet med utforming av APM-er.

2 APM-er utenfor regnskapet

ESMA har i sine retningslinjer definert at et APM er et finansielt mål på historisk eller fremtidig finansielt resultat, finansiell stilling eller kontantstrømmer, annet enn et finansielt mål som er definert eller angitt i det rammeverket for finansiell rapportering som kommer til anvendelse. 11 Tall som er definert eller spesifisert i IFRS og ikke-finansielle driftsmessige tall, som antall ansatte eller antall butikker, er eksempler på tall som ikke er APM-er.

I tabell 1 på neste side følger en punktvis gjennomgang av innholdet i ESMAs retningslinjer.

Tabell 1 Oppsummering av kravene i ESMAs retningslinjer for alternative resultatmål.
TemaKrav i ESMAs retningslinjer
Prinsipper for opplysningerForetakene skal definere APM-ene de bruker, og deres bestanddeler. I tillegg skal beregningsgrunnlaget vises, herunder vesentlige forutsetninger.
PresentasjonForetakene skal opplyse om definisjonene av alle APM-ene de benytter, på en klar og lesbar måte. APM-ene skal gis meningsfylte benevnelser som gjenspeiler deres innhold og beregningsgrunnlag, og som ikke kan forveksles med IFRS-begreper.
AvstemmingerAlle APM-er skal avstemmes mot de mest nærliggende linjene, delsummene eller summene i finansregnskapet. Alle differanser mellom et APM og den mest nærliggende posten i regnskapet skal oppgis og forklares separat.
Forklaring av brukBruken av APM-er skal forklares for å gi brukerne mulighet til å forstå deres relevans og pålitelighet. Foretakene skal forklare hvorfor APM-et gir brukeren nyttig informasjon, og hensikten med det aktuelle APM-et.
VektleggingAPM-er skal ikke fremheves mer enn tall som stammer direkte fra finansregnskapet, verken i tabeller eller i omtale. Presentasjonen av APM-er skal heller ikke avlede leseren fra tall som stammer direkte fra finansregnskapet.
SammenligningstallDet skal gis sammenligningstall for alle APM-er for tilsvarende foregående perioder. Kravet om avstemming gjelder også sammenligningstall.
Samsvar over tidDefinisjonene og beregningene av et alternativt resultatmål skal være konsistente over tid. Hvis disse endres, skal foretaket forklare endringene, forklare hvorfor dette gir mer pålitelig og relevant informasjon, og omarbeide sammenligningstall.
Etterlevelse gjennom referanseEtterlevelse av retningslinjene kan også skje gjennom referanse til andre dokumenter som er lett tilgjengelige for brukeren. En slik referanse må direkte henvise leseren til dokumentet der informasjonen finnes, for eksempel ved en lenke til dokumentet samt informasjon om kapittel og sidetall.

3 APM-er i regnskapet

Det følger av ESMAs definisjon av et APM at enhver post i finansregnskapet som ikke er definert eller spesifisert i IFRS, er å regne som et alternativt resultatmål. Dersom et foretak for eksempel inkluderer resultat før finansposter og skatt (EBIT) som en post i resultatoppstillingen, vil dette være et APM, men det vil ikke være omfattet av ESMAs retningslinjer med mindre det brukes utenfor finansregnskapet. Dersom et foretak velger å bruke dette resultatmålet utenfor finansregnskapet i årsrapporten, vil ESMAs retningslinjer likevel komme til anvendelse fordi EBIT ikke er definert eller spesifisert i IFRS.

IAS 1 Presentasjon av finansregnskap inneholder bestemmelser som beskriver regnskapsoppstilling­enes standardoppsett. Standarden foreskriver et minimumsoppsett, men krever samtidig at foretak inkluderer «ytterligere poster, overskrifter og mellomsummer i oppstillingen(e) over resultatet og andre inntekter og kostnader når det er relevant for forståelsen av foretakets finansielle stilling», jf. IAS 1.85. Tilsvarende bestemmelser for balansen følger av IAS 1.55. Med utgangspunkt i disse bestemmelsene velger mange foretak å inkludere delsummer som driftsresultat, EBIT, resultat før finansposter, skatt, avskrivninger og amortiseringer (EBITDA) mv. Foretak har dog ikke full frihet ved benevnelsen av tilleggsposter i regn­skapet. Omtalen av tilleggsposter som «ekstraordinære» er for eksempel ikke tillatt, jf. IAS 1.87.

Bruken av APM-er kan i enkelte tilfeller være påkrevd. Det følger blant annet av kravet om at det skal gis opplysninger om kapitalforvaltning (IAS 1.134). I tilfeller hvor et foretaks ledelse benytter APM-er for å styre og måle kapitalforvaltningen, vil informasjon om disse gis i de relevante notene.

Tilsvarende kan informasjon om APM-er være påkrevd i segmentnoten. Opplysningene i denne noten skal gjenspeile foretakets interne rapportering til dets øverste beslutningstager, og i de tilfeller hvor APM-er er en del av rapporteringen, skal de medtas i opplysningene som gis. Det innebærer for eksempel at dersom styringen av foretaket skjer basert på rapporter som utarbeides etter andre prinsipper enn IFRS, for eksempel tidligere IFRS-praksis, skal denne informasjonen inngå i segmentrapporteringen.

4 Observasjoner fra praksis

Bruk av APM-er er utstrakt blant foretakene på Oslo Børs. I sitt tematilsyn i 2017 fant Finanstilsynet at 68 prosent av foretakene på Oslo Børs benyttet APM-er i sin finansielle rapportering. 12 Bruken av APM-er øker dessuten i takt med foretakenes markedsverdi. Finanstilsynet observerte også betydelige variasjoner mellom sektorer knyttet til bruken av APM-er, hvor andelen foretak som benyttet slike varierte mellom 100 prosent (konsumvare) og 40 prosent (materialer). De mest utbredte APM-ene var EBIT og EBITDA samt alternative varianter av disse, men også finansielle nøkkel­tall, som netto rentebærende gjeld, var svært utbredt. Finanstilsynet fant også en stor variasjon i foretakenes benevning og definisjon av justerte resultatmål.

Finanstilsynet er på ingen måte alene om å rette søkelyset mot bruken av APM-er. I Europa har flere andre tilsynsmyndigheter gjennomført tilsyn eller gjennomganger av noterte foretaks årsrapporter, herunder i Irland, Storbritannia og på europeisk nivå (ESMA). 13 Det er mange sammenfall mellom disse ulike praksisundersøkelsene, men også en del særtrekk på enkelte områder. Det kan med andre ord fremstå som om det er enkelte lokale praksismønstre som avviker mellom de aktuelle landene. I denne artikkelen redegjør vi nærmere for noen av disse forskjellene. I EYs «Applying IFRS – Alternative Performance Measures» (oktober 2018) gis det mer utdypende informasjon om praksisfunn i ulike land.

Etterlevelsen av retningslinjene for APM-er har vært fremhevet i ESMAs prioriterte områder for kontrollen av finansiell rapportering i både 2016, 2017 og 2018. 14 I 2018 er det spesielt tre retningslinjer som trekkes frem, nemlig de som gjelder definisjon, forklaring og vektlegging av APM-er. I den påfølgende delen vil vi gjennomgå enkelte punkter i ESMAs retningslinjer og sammenligne relevante funn fra Finanstilsynets tematilsyn med funn gjort av andre tilsynsmyndigheter, samt funn fra EYs egen praksisundersøkelse.

Finanstilsynet tok i kontrollen i sitt tematilsyn fra 2017 utgangspunkt i APM-er benyttet i årsrapporten til de 25 foretakene som inngikk i OBX-indeksen per 16. desember 2016. Foretak med virksomhet innen bank og forsikring ble utelatt fra undersøkelsen, da disse opererer med andre APM-er og er underlagt en rekke andre regler enn øvrige foretak. I kontrollen fra 2018 fremgår det at Finanstilsynet har sett på 25 noterte foretak, uten at det angis hvilke dette er. I forbindelse med utarbeidelsen av denne artikkelen har vi også gjennomført en egen praksisundersøkelse hvor vi har sett på årsrapportene for 2017 til foretakene som inngikk i OBX-indeksen per 15. oktober 2018, i denne artikkelen omtalt som EYs praksisundersøkelse. Vi har vurdert foretakenes etterlevelse av kravene til definisjon, avstemming og forklaring, og i hvilken grad foretakene etterlever kravene om vektlegging. I likhet med tematilsynet fra 2017 er foretak med virksomhet innen bank og forsikring ekskludert fra undersøkelsen.

Definisjon

Det følger av paragraf 20 i ESMAs retningslinjer at foretakene skal definere APM-ene som benyttes og deres bestanddeler samt beregningsgrunnlaget som benyttes. Av spørsmål 15 i Q&A til ESMAs retningslinjer fremgår det videre at definisjonen ikke skal være overordnet, men skal vise bestanddelene på disaggregert nivå. Dersom elementene som presenteres i definisjonen, ikke er hentet fra finansregnskapet, skal foretakene forklare dem. For at retningslinjene skal være etterlevd, skal enkeltkomponentene i et APM brytes ned tilstrekkelig til at regnskapsbrukeren kan forstå dem.

I EYs praksisundersøkelse observerte vi at 86 prosent av foretakene helt eller delvis etterlevde ESMAs krav om definisjon. Definisjonskravet utpekte seg som det klart mest etterlevde, en observasjon også Finanstilsynet viser til i sitt tematilsyn fra 2017. Figur 1 viser hvordan Balfour Beatty avstemte tre av sine APM-er i årsrapporten for 2017. De enkelte elementene listes opp oversiktlig, samtidig som de forklares på en oppklarende og informativ måte.

figur

Figur 1 Balfour Beattys årsrapport 2017.

EYs praksisundersøkelse viser at flere norske foretak kun delvis etterlevde definisjonskravet. Eksempelvis ble justeringsposter i «underliggende» eller «operasjonell» EBIT i noen tilfeller kun oppgitt som en samlet justeringspost. «Engangseffekter» uten nærmere disaggregering er et eksempel på mangelfull og potensielt misvisende praksis.

Det er særlig de mest utbredte resultatmålene som ofte ikke defineres, eksempelvis organisk vekst og driftsresultat (EBIT). Dette kan gjøre sammenligningen av foretak vanskeligere, siden foretakene normalt tilpasser APM-er til sin virksomhet og sine omstendigheter.

Avstemming

I henhold til paragraf 26 i ESMAs retningslinjer skal APM-er avstemmes mot den mest nærliggende linjen, delsummen eller summen i finansregnskapet. Selv om dette kravet har likhetstrekk med kravet om definisjon drøftet over, fremgår det av spørsmål 16 i Q&A til ESMAs retningslinjer at avstemmingen skal være en numerisk avstemming, i motsetning til definisjonen som kun beskriver de mellomliggende postene. Nasdaq-børsen i Stockholm, som selv var ansvarlig for å føre tilsyn med de noterte foretakenes finansielle rapportering frem til og med 2018, har også uttalt at en definisjon i seg selv ikke tilfredsstiller kravet om avstemming, selv om definisjonen ville ha gjort regnskapsbrukere i stand til å avstemme beløpet. 15 Dersom et foretak gjør en numerisk avstemming uten å gi en verbal definisjon, er dette også strengt tatt mangelfullt i henhold til retningslinjene, selv om det er vanskelig å se fra et rent praktisk ståsted at brukerne ikke får tilstrekkelig informasjon til å kunne gjøre en fyllestgjørende evaluering av det aktuelle APM-et. Dersom et foretak presenterer eksempelvis EBIT i sin resultatoppstilling, er det ikke krav om en særskilt avstemming (ettersom regnskapsoppstillingen selv representerer avstemmingen).

Et eksempel på en avstemming fra Volvo Groups årsrapport for 2017 er vist i figur 2. Denne avstemmingen dekker både EBITDA og EBITDA-margin. Avstemmingen tar utgangspunkt i regnskapspostene «Net sales» og «Operating income» og viser tydelig hvilke justeringer som er gjort i posten «Operating income» for å utlede EBITDA.

figur

Figur 2 Volvo Groups årsrapport 2017.

Finanstilsynet fant i sin kontroll av noterte foretaks etterlevelse av retningslinjene for APM-er i 2018 at omtrent 70 prosent av foretakene i utvalget helt eller delvis etterlevde avstemmingskravet. 16 Dette er kun marginalt bedre enn funnene fra tematilsynet i 2017 – ikke en spesielt lovende utviklingstakt, gitt tilsynets klare formaninger om krav til bedre praksis i 2017-rapporten. EYs egen gjennomgang av OBX-foretakenes årsrapporter for 2017 viser at 67 prosent av foretakene helt eller delvis avstemte APM-ene de benyttet. Utviklingen fra 2016 til 2017 er dermed faktisk negativ om vi legger resultatene fra EYs undersøkelse til grunn for 2017. Ulike avgrensninger ved operasjonalisering av avstemmingskravet samt ulike tolkninger av kravene kan være to forklaringer på ulikheter mellom Finanstilsynets og EYs observasjoner.

At mange foretak ikke avstemmer samtlige APM-er de benytter var en annen observasjon i EYs gjennomgang av foretakenes årsrapporter for 2017. Forholdstall som for eksempel egenkapitalandel og avkastning på egenkapital samt vekstbaserte APM-er er eksempler på APM-er som ofte manglet avstemming. Flere europeiske tilsynsmyndigheter har også identifisert manglende avstemming av enkelte APM-er som proble­matisk. I et britisk tematilsyn fra 2017 fremkommer det at nesten hvert femte spørsmål stilt til utstedere om APM-er gjaldt manglende avstemminger. 17 Manglende avstemming av forholdstall og vekstbaserte APM-er trekkes spesielt frem i denne rapporten.

Nasdaq-børsen i Stockholm har skrevet at avstemminger mangler i et relativt høyt antall tilfeller, uten å angi dette nærmere, og resultatene fra tematilsyn i Storbritannia og Irland i 2017 indikerer at det er et betydelig forbedringspotensial også i andre land. I det irske tematilsynet utført av tilsynsmyndigheten Irish Auditing and Accounting Supervisory Authority (IAASA) var det kun ti av 27 (37 prosent) foretak som hadde gitt avstemminger for samtlige resultatmål, mens det i Storbritannia manglet minst én avstemming i 60 prosent av tilfellene. Det siste funnet er til en viss grad sammenlignbart med de ovennevnte norske funnene (Finanstilsynet og EY) og indikerer at den norske praksisen tilsynelatende ikke står tilbake for den britiske når det gjelder avstemminger.

Forklaring

Foretakene skal forklare APM-ene slik at regnskapsbrukerne kan forstå deres relevans og pålitelighet, som omtalt i paragraf 33 i ESMAs retningslinjer. Av paragraf 34 fremgår det videre at et foretak tydelig skal forklare hvorfor et alternativt resultatmål gir nyttig informasjon om dets finansielle stilling, kontantstrømmer eller finansielle resultater, samt til hvilke formål det benyttes.

Airbus SE har i årsrapporten for 2017 inkludert APM-et «consolidated net cash position» og har forklart dette som vist i figur 3. Forklaringen er god på den måten at regnskapsbrukeren får tilfredsstillende god innsikt i hvilken funksjon foretaket mener nøkkeltallet kan ha i en analyse.

figur

Figur 3 Airbus SEs årsrapport 2017.

Finanstilsynet skriver i sin kontroll fra 2018 at «det er avdekket vesentlige mangler i etterlevelse i fore­takenes forklaring av bruk (…) av alternative resultatmål». Gjennomgangen viser at kun cirka 40 prosent av foretakene etterlevde kravene i sin helhet, og at ytterligere 20 prosent delvis etterlevde kravene. Dette er kun marginal bedring i etterlevelse sammenlignet med tilsynets gjennomgang av årsrapportene for 2016. I EYs praksisundersøkelse fremkommer det at kun 38 prosent av foretakene forklarte samtlige APM-er. Avviket mellom Finanstilsynets og EYs funn kan trolig forklares av ulik målestokk for kravoppfyllelse. For eksempel er det flere foretak som gir det de omtaler som forklaringer, uten at disse faktisk er egnet til å begrunne APM-bruken. I EYs undersøkelse er det reelle innholdet i forklaringene vurdert.

Det er flere eksempler blant norske foretak på nærmest innholdsløse forklaringer, for eksempel at «Underliggende driftsresultat er det viktigste nøkkel­tallet for resultatmåling da dette resultatmålet viser den underliggende driften i perioden». Denne forklar­ingen gjør ikke annet enn å gjenta benevnelsen på APM-et og sier ingenting om hvordan det gir relevant og pålitelig informasjon som ikke allerede gis gjennom et regnskapstall.

I Sverige har en gjennomgang av finansiell rapportering vist en økende bruk av generiske og ikke-foretaksspesifikke forklaringer. 18 Slike forklaringer er ikke i samsvar med retningslinjene og har i beste fall begrenset informasjonsverdi.

Foretakene som anvender APM-er, har presumptivt en klar motivasjon for og tanke bak bruken av de anvendte APM-ene. Det kan derfor være nyttig om foretakene gir både en overordnet, mer strategisk redegjørelse for APM-bruken og spesifikke forklaringer for de enkelte APM-ene. Også APM-er som inngår i regnskapsoppstillingene, for eksempel EBIT og EBITDA, skal forklares dersom de benyttes utenfor regnskapet. Det er imidlertid justerte versjoner av disse som byr på utfordringer for brukerne. Mens driftsresultat i mange bransjer er en fullt innarbeidet komponent av resultatoppstillingen, er det langt større variasjon i og individuell tilpasning av de justerte driftsresultatene som ofte kommuniseres utenfor regnskapene. Det er derfor særlig viktig at foretakene gir oppklarende informasjon om justerte talls nytteverdi sammenlignet med regnskapstallene.

Vektlegging av alternative resultatmål

I henhold til paragraf 35 og 36 i ESMAs retningslinjer skal ikke APM-er vektlegges i større grad enn, eller avlede oppmerksomhet bort fra, rapporterte regnskapstall. Disse retningslinjene er overordnede og forutsetter betydelig skjønnsutøvelse, og operasjonaliseringen i spørsmål 9 i Q&A til ESMAs retningslinjer er derfor et nyttig hjelpemiddel. I tabell 2 har vi oppsummert de viktigste momentene i dette spørsmålet. Ved vurderingen av vektlegging skal foretakene blant annet hensynta oppmerksomheten APM-er vies sammenlignet med tall fra finansregnskapet, plasseringen av APM-er i årsrapporten, hvor hyppig de omtales, med hvilken skrifttype de presenteres, og hvor omfattende analysen av dem er. Vektleggingen av alternative resultatmål er, sammen med definisjon og forklaring, tatt inn i ESMAs uttalelse om felles europeiske prioriteter for tilsynsarbeidet med årsregnskapene for 2018. 19

Tabell 2 Oppsummering av spørsmål 9 fra ESMAs Q&A til retningslinjene for APM-er.
ESMA spørsmål 9: Vektlegging av APM-er (utdrag, forfatternes oversettelse)
Retningslinjene om vektleggingsprinsippet forutsetter betydelig skjønnsutøvelse. Blant annet skal spesielt følgende punkter hensyntas i vurderingen av vektlegging:
 
• oppmerksomheten APM-er vies sammenlignet med tall fra finansregnskapet
• plasseringen av APM-er i årsrapporten
• hvor hyppig APM-ene omtales
• skrifttype som benyttes for å presentere et APM (fet skrift, skriftstørrelse, o.l.)
• hvor omfattende analysen av et APM er
 
Følgende eksempler illustrerer situasjoner der prinsippet om vektlegging ikke oppfylles:
• en oppsummering av finansielle nøkkeltall som kun inneholder APM-er, uten å sammenligne med det mest nærliggende regnskapstallet
• presentasjon av et APM tidlig i rapporten, og presentasjon av det mest nærliggende tallet fra finansregnskapet betydelig lenger bak i dokumentet
• en beskrivelse av APM-er som «eksepsjonelle» eller «rekordhøye» uten å forklare sammenligningstallene som stammer direkte fra finansregnskapet
• diskusjon og/eller analyse av et APM uten å referere til det mest nærliggende tallet i finansregnskapet
• tabellarisk presentasjon av et APM uten å presentere tallet som stammer direkte fra finansregnskapet i samme eller tilsvarende oppstilling

Finanstilsynet har både i sitt tematilsyn fra 2017 og i sin kontroll fra 2018 trukket frem vektlegging som et sentralt moment. Det går her tydelig frem at mange foretak bryter retningslinjene på flere punkter, både for dokumentene som helhet og i de enkelte deler av eksempelvis årsrapporter. Dette stemmer godt overens med funn fra andre lands tilsynsmyndigheter. I sitt tematilsyn fra 2017 slo den irske tilsynsmyndigheten (IAASA) fast at en tredjedel av de kontrollerte foretakene omtalte APM-er helt uten henvisning til eller tilsvarende omtale av de mest nærliggende tallene fra finansregnskapet. 20

I UK Financial Reporting Councils (UK FRC) tematilsyn fra 2017 var omtrent hvert fjerde spørsmål tilsynet stilte til foretak, knyttet til vektlegging. FRC fant blant annet flere eksempler på at foretak nesten utelukkende omtalte APM-er i ledelsens omtale av resultat og stilling. Flere foretak omtalte også APM-er som de «mest meningsfylte» eller oppga at det var ett eller flere av APM-ene som viste foretakets «reelle» eller «virkelige» resultat.

Som motstykke til UK FRCs observasjoner er det interessant at ESMA i sin oppsummering av tilsynsarbeidet i EØS i 2017 21 opplyste at kun ti prosent av de kontrollerte foretakene vektla APM-er mer enn tall fra finansregnskapet. ESMAs funn skiller seg også ut fra tilsvarende observasjoner fra Irland og Norge. 22 Om foretakene i ESMAs utvalg faktisk er betydelig mer pliktoppfyllende, eller om terskelen anvendt av de aktuelle tilsynsmyndighetene som inngår i ESMAs oppsummering er lavere enn den som er lagt til grunn i øvrige rapporter, skal være usagt. Ettersom vektlegging kanskje er det mest skjønnsmessige området innenfor de aktuelle retningslinjene, vil det ikke være overraskende om forklaringen av den siste forskjellen har mer for seg enn den første.

En balansert vektlegging av APM-er kan oppnås på flere måter. I omtalen av et foretaks finansielle stilling og resultat skal ikke APM-er fremheves mer enn tall som stammer direkte fra finansregnskapet, verken i tabeller eller i annen omtale. Forskjellene mellom de to skal drøftes, slik at regnskapsbrukeren forstår hvilken informasjonsverdi APM-ene er tiltenkt, og i en sammenligning skal foretakene være varsomme med å omtale et alternativt resultatmål som bedre eller mer relevant. I grafiske oppsummeringer skal antallet APM-er anpasses regnskapstallene som presenteres. Figur 4 viser et utklipp fra Rolls Royces årsrapport for 2017. I denne tabellen sidestilles tallene for omsetning, driftsresultat, resultat før skatt og resultat per aksje, slik at brukeren enkelt kan forstå omfanget av justeringene foretaket gjør.

figur

Figur 4 Rolls Royces årsrapport 2017.

Foretakenes praksis for å presentere finansielle resultater varierer betydelig, og mange foretak benytter tabeller for å vise mye tallmateriale på en strukturert måte. I årsregnskapet for 2016 hadde Berendsen en tabell som på en tydelig måte skiller APM-ene fra de beslektede tallene fra regnskapet, se figur 5.

figur

Figur 5 Berendsens årsrapport 2016.

Justering av resultatmål

Det er en generell oppfatning at APM-er gjennom­gående gir et mer positivt bilde av resultat og stilling enn regnskapstallene. I Storbritannia fant UK FRC i 2017 at lønnsomhet målt ved APM-er oversteg de sammenlignbare IFRS-tallene med mellom 72 og 300 prosent. 23 I New Zealand slo tilsynsmyndigheten i 2013 fast at APM-er for et utvalg på 23 foretak samlet oversteg de sammenlignbare tallene fra finansregnskapene med 76 prosent. 24 I samme utvalg hadde 17 av de 23 foretakene høyere justert lønnsomhet enn i finansregnskapet. Tilsvarende funn ble også gjort i USA, hvor 82 prosent av foretakene som benyttet APM-er i sin finansielle rapportering, hadde høyere justert lønnsomhet enn tilsvarende regnskapstall. 25 Finanstilsynet vurderte ikke størrelsen på justeringene i sitt tematilsyn fra 2017, men slo fast at fordelingen mellom positive og negative justeringer av EBIT og EBITDA var relativt jevnt fordelt.

I EYs praksisundersøkelse av OBX-foretakenes årsrapporter for 2017 fremkommer det at omtrent halvparten av utvalget gjorde justeringer i henholdsvis EBIT og EBITDA. For begge APM-ene var 67 prosent av justeringene positive, mens 33 prosent var negative.

Disse funnene retter naturligvis et skeptisk søkelys mot den stadig økende APM-bruken. Det er imidlertid viktig å ha i bakhodet at formålet med justeringer av regnskapstallene ofte er å «normalisere» måltallene for å tilrettelegge for ulike analyser og verdsettelsesformål. Normalisering innebærer som regel justering for poster som ikke forventes å gjentas i fremtidige perioder, altså såkalte periodefremmede poster. Veldig mange av disse engangspostene er kostnader og tap, ettersom de skapes direkte eller indirekte gjennom omorganiseringer og restruktureringer. Omorganiseringer og restruktureringer har som formål å redusere kostnadsnivå og/eller øke potensialet for inntektsgenerering. Det er imidlertid ikke de forventede innsparte kostnadene og/eller inntektsøkningene det justeres for, det er kostnadene ved selve omorganiseringen det justeres for. Veldig sjeldent skaper selve omorganiseringen inntekter eller gevinster, selv om det naturligvis skjer i noen tilfeller, eksempelvis dersom omorganiseringen medfører avhendelse av driftsmidler med merverdier. I slike tilfeller er det nødvendig at justeringene som gjøres også inkluderer slike gevinster.

Justeringer av resultatmål, og særlig begrunnelsen for disse, har fått stor oppmerksomhet fra tilsynsmyndigheter. I Storbritannia viser oppsummeringen av UK FRCs tematilsyn at begrunnelsen for utelukkelsen av poster fra justerte resultatmål var det APM-temaet som ble oftest belyst gjennom kritiske tilsynsspørsmål, med unntak av vektlegging. UK FRC stilte særlig spørsmål ved justeringen for aksjebaserte avlønningskostnader, nedskrivning av immaterielle eiendeler, tapsavsetninger for langsiktige kontrakter og øvrige utgifter som vanskelig kan anses å være periodefremmede. I USA har det særlig i teknologisektoren vært vanlig praksis å justere resultater for eksempelvis aksjebasert avlønning til ansatte, noe som har resultert i betydelig kritisk omtale i pressen. 26 Den amerikanske tilsynsmyndig­heten (SEC) har også hatt området i fokus, og har utfordret justering for kontantbaserte løpende utgifter som konsulenthonorarer og lederavlønning. 27

Et annet forhold SEC er opptatt av, er bruk av andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i finansregnskapet. 28 Denne problemstillingen er særskilt relevant i overgangsårene 2018 og 2019, hvor nye regnskapsstandarder for henholdsvis finansielle instrumenter, inntekter og leieavtaler trer i kraft. SEC er skeptisk til utarbeidelse av et APM basert på tidligere prinsipper under IAS 18 Driftsinntekter, mens finansregnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.

Netto rentebærende gjeld

Netto rentebærende gjeld er et mye brukt alternativt resultatmål både i Norge og internasjonalt. Innholdet i dette tallet kan være svært forskjellig, og nettopp derfor er god informasjon om innholdet og formålet med APM-et sentralt. I henhold til EYs praksisundersøkelse brukte 62 prosent av OBX-foretakene netto rentebærende gjeld som et APM i 2017. Samtlige av disse foretakene justerte den rentebærende gjelden med kontanter og kontantekvivalenter, men for øvrig var justeringspraksisen lite samstemt. Rentebærende kundefordringer, depositumer, utlån til tilknyttede selskaper, lisensforpliktelser, urealiserte gevinster og tap på finansielle instrumenter er eksempler på de ulike justeringene gjort av foretakene. Manglende konsistens mellom justeringer i et nøkkeltall som ved benevnelse fremstår som standardisert, understreker behovet for klare definisjoner, avstemminger og forklaringer.

Presentasjon

I paragraf 22 i ESMAs retningslinjer fremkommer det at APM-er skal gis meningsfylte benevnelser som reflekterer deres innhold og beregningsgrunnlag. Gjennomgangen av OBX-foretakenes 2017-rapportering illustrerer at bruk av entydige benevnelser er et forbedringspunkt for enkelte. For eksempel omtaler en et APM som inngår i resultatoppstillingen under benevnelsen «Driftsresultat», som «EBIT» eller «Operating profit» utenfor regnskapet. Det er unødvendig og potensielt misvisende å bruke flere og ulike benevnelser for samme størrelse. Å omtale justeringsposter som «spesielle» eller «eksepsjonelle» er også en praksis som det har vært reist kritikk mot.

Standardisering eller skreddersøm

ESMAs retningslinjer er prinsippbaserte i sin art, og det må derfor utøves skjønn ved anvendelsen av dem. I praksis synes flere foretak å ha en sjekklistetilnærming, med det resultat at forklaringer og definisjoner fremstår som inntatt ene og alene for etterlevelsesformål, men uten at de gir merverdi for brukeren av regnskapet. En slik tilnærming medfører ofte standardisert og lite foretaksspesifikk kommunikasjon.

5 Organisering av arbeidet med APM-er

APM-bruken i mange årsrapporter fremstår som fragmentert og i noen tilfeller til og med lite gjennomtenkt. I enkelte tilfeller gis eksempelvis definisjoner og avstemminger på APM-er som ikke brukes i det hele tatt i årsrapporten, eller som kun brukes i veldig begrenset utstrekning. I andre rapporter brukes flere svært like APM-er uten at det er klart hvorfor nyanseforskjellene mellom dem er viktige. Flere foretak har et uventet høyt antall APM-er, så mange som 15–20. Med mindre det er tale om en særs komplisert virksomhetsstruktur, er det vanskelig på generelt grunnlag å forstå at en bruker kan ha behov for så mange alternative nøkkeltall til dem som kan utledes direkte av regnskapet. Dette er bare tre eksempler som underbygger at det i noen tilfeller kan fremstå som om foretakene ikke har en enhetlig og bevisst tilnærming til APM-bruken.

For å sikre etterlevelse av ESMAs retningslinjer, men enda viktigere for å sikre en målrettet og god kommunikasjon av finansiell informasjon, bør foretak innføre en overordnet strategi for APM-bruk. En slik strategi kan for eksempel ta utgangspunkt i en firestegstilnærming, med identifisering, implementering, overvåkning og oppfølging som de ulike stegene.

Det første steget innebærer identifisering av relevante APM-er. Relevans skal baseres på et foretaks omstendigheter og eksterne kommunikasjonsbehov samt på regnskapsbrukernes nytte av eventuell tilleggsinformasjon. Det kan også være nyttig for et foretak å gjøre seg kjent med bransjepraksis for å vurdere hvilke APM-er som er relevante.

Når APM-ene er identifisert, gjennomføres eller implementeres innarbeiding av APM-ene i kommunikasjonsmaterialet, for eksempel en årsrapport. Implementering er ofte en del av den avsluttende regnskapsprosessen og bør inneholde visse interne prosedyrer og kontroller som sikrer at foretakets bruk av APM-er er i tråd med gjeldende regelverk. Foretaket bør utpeke ansvarlige personer for arbeidet med APM-er, og arbeidet må være forankret i en metodikk som sikrer konsistens mellom APM-ene, herunder hvordan en gjennomfører definisjon, beregninger og avstemminger. Avstemming og beregning kan med fordel gjøres i et rapporteringssystem for å sikre sporing til tallmaterialet som APM-ene baseres på.

Etter implementering bør foretaket jevnlig overvåke at APM-ene benyttet, er basert på pålitelig og sporbar informasjon. Det er også viktig å opprettholde en kontinuerlig oppfølging av APM-enes relevans og brukernytte, for å sikre at foretakets kommunikasjonsformål til enhver tid er oppfylt.

6 Konklusjon og oppsummering

Mange foretak har et til dels overraskende høyt antall APM-er i sin rapportering. I en del tilfeller er ett eller flere APM-er tilsynelatende av liten betydning for ledelsens kommunikasjon og budskap. For eksempel gjenfinnes ett eller flere APM-er i en opplisting eller tabell, men adresseres for øvrig ikke i ledelsens redegjørelse og analyse. I andre tilfeller brukes APM-er som fremstår som rimelig like, men likevel nyansert forskjellig, parallelt eller om hverandre. Det er således en del som tyder på at enkelte foretak kan være tjent med en grundig gjennomgang av sin APM-bruk, ikke bare for å sikre etterlevelse av ESMAs retningslinjer, men også for å tilrettelegge for god kommunikasjon med markedet. Presentasjon av APM-er som ikke har et klart formål, kan virke mot sin hensikt ved at det budskap som ønskes kommunisert, indirekte ned­tones gjennom det som av og til omtales som over­belastning av brukerne. Den fortløpende oppfølgingen og kvalitets­sikringen av APM-er lettes også ved en målrettet APM-bruk.

  • 3: Uttalelse om finansiell informasjon (Norske Finansanalytikeres Forening, 2017) og Uttalelse (Norske Finansanalytikeres Forening, 2016).
  • 4: Tematilsyn om alternative resultatmål (Finanstilsynet, 2017).
  • 5: ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en) (ESMA, 2015).
  • 6: Statement on NON-GAAP Financial Measures (IOSCO, 2016).
  • 7: Questions and answers: ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (APMs) (ESMA32-51-370) (ESMA, 2017).
  • 8: Tematilsyn om alternative resultatmål (Finanstilsynet, 2017).
  • 9: ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en) (ESMA, 2015).
  • 10: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF samt Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/50/EU om endringer i direktiv 2004/109/EF.
  • 11: ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en), paragraf 17 (ESMA, 2015).
  • 12: Tematilsyn om alternative resultatmål (Finanstilsynet, 2017).
  • 13: Applying IFRS: Alternative Performance Measures (EY, 2018).
  • 14: Public Statement: European common enforcement priorities for 2016 financial statements (ESMA, 2016), Public Statement: European common enforcement priorities for 2017 IFRS financial statements (ESMA, 2017) og Public Statement: European common enforcement priorities for 2018 annual financial reports (ESMA, 2018).
  • 15: Monitoring of Periodic Financial Information 2017 (Nasdaq Stockholm, 2017).
  • 16: Kontroll av noterte foretaks etterlevelse av retningslinjer: Alternative resultatmål (Finanstilsynet, 2018).
  • 17: Corporate reporting thematic review: Alternative Performance Measures (November 2017) (UK Financial Reporting Council, UK FRC).
  • 18: Monitoring of Periodic Financial Information 2017 (Nasdaq Stockholm, 2017).
  • 19: Public Statement: European common enforcement priorities for 2018 annual financial reports (ESMA, 2018).
  • 20: Alternative Performance Measures – Thematic Survey (IAASA, 2017).
  • 21: Enforcement and Regulatory Activities of Accounting Enforcers in 2017 (ESMA, 2017).
  • 22: Applying IFRS: Alternative Performance Measures (EY, 2018).
  • 23: Corporate reporting thematic review: Alternative Performance Measures (November 2017) (UK Financial Reporting Council, UK FRC).
  • 24: Monitoring of non-GAAP disclosures (September 2013) (New Zealand Financial Markets Authority).
  • 25: Financial reporting relativism is running deeper and deeper (Financial Times, 4. mai 2018).
  • 26: The accounting tack that makes PayPal’s numbers look so good (New York Times, 4. august 2017).
  • 27: SEC Comments and Trends: An analysis of current reporting issues (EY, 2018).
  • 28: SEC Comments and Trends: An analysis of current reporting issues (EY, 2018).

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS