Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Avlønning i form av naturalytelser

Hvis en naturalytelse er skattefri, vil den i alminnelighet også være fritatt for arbeidsgiveravgift. Avlønning i form av naturalytelser i stedet for kontant lønn kan dermed fremstå som gunstig, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg skal ta for meg noen av disse mulighetene.

av Per Helge Stoveland

OPSJONER OG BONUSAVTALER

I Magma nr. 2/1999 har jeg omtalt reglene om opsjoner i arbeidsforhold, som ble endret fra og med 1999. Etter de någjeldende reglene vil en kunne unngå fordelsbeskatning på tildelingstidspunktet hvis den beregnede fordelen er mindre enn kr 600 000. Den avgåtte Bondevik-regjeringen varslet at den ville fremme forslag om avskaffelse av reglene om beskatning på tildelingstidspunktet. Hvordan dette blir nå, etter regjeringsskiftet, er uklart.

I samme gate som opsjoner har vi såkalte bonusavtaler. Disse kan være utformet på en slik måte at den ansatte loves en bonus hvis aksjene i selskapet stiger over et visst nivå i en bestemt periode. Slike bonusavtaler ligger nær opp til opsjoner, men slik at den ansatte gis rett til å motta et kontantbeløp og ikke aksjer. Beskatning vil imidlertid først finne sted på utbetalingstidspunktet, uansett avtalens verdi.

HELSESTUDIO

Skattedirektoratet har i en uttalelse av 7. oktober 1999 gitt visse retningslinjer for arbeidsgivers dekning av helsestudio for de ansatte. Spørsmålet om skatteplikt vil stille seg ulikt ettersom hvordan skattyter og arbeidsgiver innretter seg.

Hvis arbeidsgiver leier eget trimrom for de ansatte, legger direktoratet til grunn at dette er et rimelig velferdstiltak som ikke medfører skatteplikt. Kostnadsnivået kan få betydning for rimelighetsvurderingen, slik at en bør holde seg innenfor det som er «vanlig» i arbeidslivet. Noen grense for utgiftsnivået gis det ikke uttrykk for.

Mange bedrifter er så små at det ikke vil være aktuelt å leie noe eget trimrom, slik at ansatte er henvist til å trene på private helsestudioer. Direktoratet legger til grunn at dekning av utgifter til personlig medlemskap ikke kan anses som noe rimelig velferdstiltak. Dette begrunnes bl.a. med at det typiske velferdstiltak har karakter av fellesarrangement for de ansatte, og at utdeling av personlige kort vil være en ytelse fra arbeidsgiver for å dekke den ansattes eget behov for trening og mosjon.

I de tilfellene hvor et helsestudio tilbyr bedriftsmedlemskap, mener direktoratet at dette kan anses som et rimelig velferdstiltak når bedriften/arbeidsgiveren arrangerer felles opplegg for de ansatte. Hvis bruken av medlemskapet i realiteten innebærer at de ansatte stilles i samme situasjon som om de har personlig medlemskap, legges det imidlertid til grunn at bruken er skattepliktig. Hva som er felles opplegg, synes uklart. Direktoratet legger imidlertid til grunn at hvis bedriften leier egne timer for de ansatte, vil det være lettere å få aksept for at en har et felles opplegg enn hvis bedriften f.eks. betaler en viss sum i året for at ansatte skal kunne trene. Det samme gjelder i tilfeller hvor treningen foregår i bedriftens lokaler, hvor det arrangeres aerobictrening m.v.

Direktoratet uttaler seg også om tilfeller hvor bedriften har treningsordninger som på et profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader og sykdom samt å forebygge behandlingslidelser blant de ansatte. Slik trening vil ofte gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut m.v. Et slikt opplegg vil kunne anses skattefritt hvis det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget.

UTLÅN AV DATAUTSTYR FRA ARBEIDSGIVER

Det har stadig blitt mer og mer populært at bedrifter anskaffer datautstyr som installeres i de ansattes hjem. Dette vil i stor grad kunne gjøres uten at det medfører skatteplikt for de ansatte, forutsatt at utlånet er begrunnet i tjenstlig bruk. I Finansdepartementets forskrift er tjenstlig bruk definert som «all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren». Det samme gjelder «øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin». I en uttalelse av 8. februar 2000 går Finansdepartementet et skritt lenger og uttaler at «dersom det skulle foreligge andre arbeidsrelaterte bruksområder av utstyret enn det som er uttrykkelig nevnt i forskriften, men som gjør at arbeidsgiveren likevel har en viss egeninteresse i at datautstyret er plassert hjemme hos den ansatte, vil vilkåret om 'tjenstlig bruk' være oppfylt». Som eksempel er nevnt at den ansatte har behov for opplæring, f.eks. i å føre timelister.

I den samme uttalelsen er det også sagt noe om hvorvidt vilkåret for skattefrihet fremdeles er oppfylt når skattyter kan anses utlært i forhold til det arbeid han skal utføre for arbeidsgiver. Departementet finner det lite hensiktsmessig å operere med en avgrensning av skattefritaket på dette grunnlag.

Ovennevnte må antagelig innebære at de aller fleste arbeidstakere som i en eller annen sammenheng benytter en datamaskin i sitt arbeid, vil kunne få en slik plassert hjemme, uten at de skal beskattes for dette. Det utstyr og de programvarer som plasseres i hjemmet, må imidlertid være av en slik karakter at skattyter har bruk for det i sitt arbeid. Som eksempel nevner Finansdepartementet at et digitalt kamera anses som datautstyr i forhold til forskriften. Dette kan imidlertid bare plasseres hjemme hos arbeidstaker dersom han har tjenstlig behov for slikt utstyr. Det samme gjelder Internett-abonnement m.v.

Reglene om skattefritak for datautstyr forutsetter at utstyret lånes ut til arbeidstaker. Hvis arbeidstaker erverver det vederlagsfritt til eie, vil det foreligge skatteplikt.

Ved anskaffelse av datautstyr har det vært vanlig at arbeidsgiver anskaffer utstyret og foretar trekk i arbeidstakerens lønn for et beløp tilsvarende verdien av utstyret. Dette hindrer ikke at bruken anses skattefri i samsvar med det som er nevnt ovenfor. Derimot har Skattedirektoratet gjort gjeldende en oppfatning om at det i slike tilfeller ikke skal gis fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen av utstyret. Dette fordi utstyret da ikke anses å være ervervet til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

TELEFON

Arbeidstakere som har behov for telefon av hensyn til sitt arbeid, vil kunne få dekket utgiftene innenfor rammene for statens satser uten at det utløser skatteplikt. Dette omfatter abonnementsavgift i tillegg til samtaleutgifter for kr 300 per kvartal. Utgifter til installasjon av ISDN-linje og utgifter til ISDN basisabonnement vil vanligvis også kunne dekkes uten at det utløser skatteplikt. Utgifter til mobiltelefon kan dekkes i tillegg hvis «sterke tjenstlige grunner» tilsier at skattyter har behov for mobiltelefon innenfor de samme beløpsgrenser.

ARBEIDSTØY

Hvis arbeidsgiver anskaffer arbeidstøy til sine ansatte i kontor- og forretningsvirksomhet, ev. refunderer skattyters utgifter til arbeidstøy, skal tøyet verdsettes til 60 % av kostpris. Disse reglene kan anvendes for klær som også kan nyttes privat, f.eks. ordinære dresser, jakker, bukser m.v. På samme måte som når det gjelder datautstyr, jf. ovenfor, vil slikt arbeidstøy kunne anskaffes av arbeidsgiver mot at de ansatte trekkes i lønn for et beløp tilsvarende kostpris for klærne. 60 % av kostprisen blir da innberettet som lønn. I forhold til om arbeidsgiver ikke hadde dekket disse utgiftene, spares 40 % av arbeidsgiveravgiften for den del av lønnen som benyttes til klær, og arbeidstakeren får redusert skatten tilsvarende.

ANDRE NATURALYTELSER

Også en del andre naturalytelser vil kunne oppnås uten at det skjer noen beskatning. Jeg skal ikke gi noen uttømmende oppregning, men nevner bare som eksempel at en tjenestereise vil kunne utvides med en helg, forutsatt at det ikke medfører økte kostnader for arbeidsgiver. Årsavgift for kredittkort vil normalt ikke være skattepliktig. Heller ikke medfører det skatteplikt at arbeidsgiveren stiller parkeringsplass til disposisjon. Tilskudd til barnehage vil - på visse nærmere fastsatte betingelser - kunne ytes skattefritt.

Grensen for skatteplikt og skattefrihet for naturalytelser er ofte hårfin, og det er viktig at regelverket undersøkes nøye før en beslutter å tildele ansatte naturalytelser. *


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS