Magma topp logo Til forsiden Econa

Leif Håvar Kvande i Nard AS

Bærekraftig bevegelsesfrihet

figur

For Ruter handler bærekraft i dag både om klima og miljø, sosiale forhold og økonomisk utvikling, forteller Ruters bærekraftsjef Frode Hvattum. Foto: Leif Håvar Kvande.

– I løpet av året blir Ruters transport fossilfri, men selskapet sikter høyere og har lagt åtte av FNs bærekraftsmål til grunn for visjon og strategi. For miljøsjef Frode Hvattum stopper ikke bærekraftengasjementet på første holdeplass.

Mange tenker nok at Ruter er bærekraftig og miljøvennlig i seg selv, siden selskapets forretningsmål er at folk skal reise kollektivt fremfor å bruke bilen. Over én million reiser hver dag med selskapets busser, trikker, t-baner eller båter i Oslo-området.

– Det stemmer, men derfor er det enda viktigere å være bevisst på bærekraft som driver og effekten av det vi gjør. Jo mer man påvirker samfunnet i bærekraftig retning, desto viktigere blir alt man gjør innenfor bærekraft. For Ruter handler bærekraft i dag både om klima og miljø, sosiale forhold og økonomisk utvikling, sier Frode Hvattum, som er faglig ansvarlig for strategi, miljø og bærekraft i Ruter.

Siviløkonomen har jobbet med bærekraft i Ruter siden 2016 og har blant annet vært delaktig i at Ruter har implementert åtte av FNs bærekraftsmål i sin nye visjon og strategi.

FNs bærekraftsmål og Ruter

FNs bærekraftsmål består av 17 hovedmål og 169 delmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Ruter har plukket ut følgende åtte hovedmål som blant annet danner grunnlaget for kollektivselskapets strategi og visjon. Tallet viser til hvilke av hovedmålene som er plukket ut, og Ruters bidrag og arbeid står under.

figur

Ruter har plukket ut åtte av FNs bærekraftsmål som blant annet danner grunnlaget for kollektivselskapets strategi og visjon. Foto: Ruter.

– Vi valgte ut mål vi mener er særlig relevante for vår virksomhet. Hensikten har vært å gjøre alle ansatte mer bevisst på hva Ruter kan bidra med for å løse viktige samfunnsutfordringer, fortsetter Hvattum.

Ruters tre viktigste erfaringer

Frode Hvattums tre råd for mer bærekraftig drift:

  1. Få en forståelse og interesse fra toppleder og helst også styret. Selv om lederne ofte vil satse på bærekraft, blir ofte andre hensyn viktigere når man må prioritere og ta viktige beslutninger.
  2. Finn ut hvordan virksomheten kan jobbe med FNs bærekraftsmål på en inspirerende og nysgjerrighetsskapende måte. Jobb videre med de prosessene som skaper mest engasjement, og la ansatte styre retningen på bærekraftsarbeidet.
  3. Bærekrafts-KPI-er må inn i virksomhets­styringen, visjoner og strategier. «What gets measured gets done.»

Bærekraftig bevegelsesfrihet

Målene har resultert i den nye visjonen bærekraftig bevegelsesfrihet.

– Vi skal produsere bærekraftig bevegelse som gir helse­gevinster og bedre miljø og luftkvalitet. Derfor heier vi også på sykkel og gange, sier Hvattum og legger til:

– Om vi eksempelvis med rabatterte billetter kan påvirke folk til å jobbe hjemmefra til klokken 10.00, sparer vi samfunnet for mange, mange millioner kroner. Slike ting jobber vi med.

Her er vi ved det Ruters strategisjef anser som den største utfordringen: å utnytte samarbeidsmulighetene Ruter har med selskaper og det offentlige for å skape enda mer sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

– Vi har gjort mye internt, men kunne gjort mye mer i skjæringspunktet mellom vår kjernevirksomhet og tilstøtende områder. For eksempel sammen med Oslo kommune for å bidra med sykkel og gange, og mellom oss og bysykkelen og andre transportleverandører. Det å skape bærekraft sammen med andre virksomheter på et område som ligger litt utenfor aktørenes kjerne­område, der ligger det mange muligheter, sier Hvattum.

Han legger til at det er økonomisk lurt å være god på bærekraft.

– Ruters samfunnsregnskap viser at vi skaper 4,5 kroner for hver krone investert. Mye av gevinsten i samfunnsregnskapet (helse, miljø, sikkerhet, mer tid til å jobbe) gir reduserte kostnader og økte inntekter på offentlige budsjett.

Slutt på diesel i Oslo-trafikken

Veien frem til den nye visjonen har vært lang. Det startet med at Hvattum begynte å jobbe med Ruters mål om å bli fossilfri i løpet av 2020. Ifølge Hvattum var ikke målet godt forankret i organisasjonen.

– Hva innebærer det å bli fossilfri? Hvilke implikasjoner har det? Da jeg begynte i Ruter, gjorde jeg sammen med mange flinke kollegaer en strategisk analyse av målet og startet selskapets første endringsprogram. Skal man få til en bærekraftig endring, må målene inkorporeres i virksomhetens strategi og visjoner, sier Hvattum.

I skrivende stund er målet i ferd med å nås. I desember fylles diesel på tanken på en Ruter-buss for siste gang. Gradvis er diesel byttet ut med energi fra hydrogen, biodiesel, biogass og elektrisitet på over 1 200 busser og nesten ti båter. Trikk og t-bane går på elektrisk kraft med opprinnelsesgaranti. Overgangen har blant annet medført at Ruters underleverandører har måttet lage nye produkter. Prosjektet har også resultert i en mer dynamisk innkjøpspolitikk for å kunne nyte godt av den raske teknologiske utviklingen på området.

figur

Buss i mørke. Foto: Redink / Krister Sørbø / Ruter.

Ruter er i ferd med å elektrifisere alle sine vel 1 200 busser. Bussanlegget i Strømsveien er Nordens største og har kapasitet til å lade 30 busser samtidig. Foto: Redink/Ruter.

El gir CO2-rekyl, men økonomisk pluss

– Da vi lærte mer om elektrisk transport, skjønte vi at elektrifiseringen kommer for fullt, og den kommer raskere enn vi trodde. Nå er målet at i løpet av 2028 skal Ruters transport være helt uten utslipp, fortsetter Hvattum.

Han forteller at overgangen til utslippsfri transport har skapt en rekke nye arbeidsoppgaver, blant annet fordi elektriske busser krever en annen ruteplanlegging enn dieselbusser.

Overgangen til elektriske kjøretøy har imidlertid ikke gitt et helt rent CO2-regnskap. Ruter oppdaget underveis at en viktig batterikomponent ble produsert med energi fra kullkraftverk.

– Dermed fikk vi en rekyl på 20 prosent på de totale CO2-utslippene. Nå påvirker vi produsenten til å bruke fornybar energi, sier Hvattum.

Han forteller at Ruter har samarbeidet med blant andre Londons kollektivselskap for å få større innkjøpskraft. Et annet mål er å bidra til å løse kobolt-utfordringen i batteriproduksjonen.

Hvattum legger til at bedriftsøkonomisk er det å ha vært langt fremme på elektrifisering et stadig bedre business case:

– Markedet gir allerede indikasjoner på at det er i ferd med å bli billigere med elektrisk drift enn med diesel, og gitt at vi har tiårskontrakter, har det vært riktig å være tidlig ute med vår satsing på utslippsfri kollektivtransport.

I tillegg trekker siviløkonomen frem kompetanseutvikling hos de ansatte.

– Ruter eier ingenting annet enn sine ansatte, så verdien vi skaper, er summen av deres kompetanse og aktivitet. Vi får nå mange og flinke, dyktige søkere på ledige stillinger i Ruter, og flere henviser til Ruters rolle og satsing på miljø og bærekraft som en viktig grunn til at de søker, fortsetter Hvattum.

Siviløkonomisk fordel

Hvattum mener det er en fordel å være økonom når man skal jobbe med miljø og bærekraft. Da er det enklere å nå frem med argumenter knyttet til forretnings­modeller, bedriftsøkonomi, risiko og KPI-er.

– Miljøavdelingenes argumenter får ofte ikke det gjennomslaget de fortjener. Selv om økonomene er miljøfaglig svakere, kan vi argumentere for bære­kraftige valg på et forretningsstrategisk grunnlag som blir lyttet til.

Hvattum kritiserer likevel siviløkonomutdanningen for å ha et for snevert syn på verdi, selv om det er i ferd med å endre seg.

– Man lærer om verdiskaping fra et veldig bedrifts­økonomisk ståsted. Det er kortsiktig og KPI-basert og for lite reflekterende med tanke på at mennesket skal være på jorda veldig lenge, sier Hvattum og fortsetter:

– I dag ser vi at det i mindre grad er bare penger som driver ansatte, aksjonærer og kundeforhold. Om man regner inn miljøkostnader, vil bærekraft lønne seg på sikt. Ringvirkningen av det man gjør, lønner seg mer enn det man greier å regne hjem i en business case på tradisjonell måte.

Økonomen som endringsagent – en serie om hvordan økonomer bidrar til en mer bærekraftig verden

I denne serien møter vi økonomer i små og mellomstore virksomheter over hele landet som gjør en forskjell for klima, miljø og bærekraft. Som bidrar til en mer bærekraftig verden. Som forteller hvordan de har påvirket bedriften slik at den har gått fra å være lønnsom til å bli bærekraftslønnsom. Har du tips til hvem som bør intervjues? Send en e-post til kommunikasjons­ansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS