Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Bedriftsforsamlingens rolle

I forbindelse med «aksjonæropprøret» i Orkla ASA kom selskapets bedriftsforsamling i fokus. Det ble blant annet reist spørsmål om bedriftsforsamlingen burde fjerne styret eller styremedlemmer, og om den burde sørge for at det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling for nyvalg på medlemmer til bedriftsforsamlingen. Løsningen ble at bedriftsforsamlingens leder tok initiativ til utskiftninger i styret. Etter aksjelovene har bedriftsforsamlingen relativt stor makt, men den bruker den sjelden i praksis.

av Tore Bråthen

Bedriftsforsamlingen ble etablert som et selskapsorgan gjennom en lovendring i begynnelsen av 1970-årene. Ordningen tok særlig sikte på å styrke de ansattes innflytelse. Bedriftsforsamlingen er et særnorsk fenomen.

Reglene i bedriftsforsamlingen i aksjelovene av 1997 er på nesten alle punkter en videreføring av tidligere lovgivning. De fleste av reglene om bedriftsforsamlingen finnes i allmennaksjeloven. Den som skal sette seg inn i reglene med utgangspunkt i aksjeloven, vil nok oppfatte reglene som nokså uoversiktlige.

I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som har flere enn 200 ansatte, skal det som hovedregel være en bedriftsforsamling. I det enkelte selskap kan det imidlertid inngås en avtale mellom selskapet og de ansatte om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. De ansatte skal i så fall ha en utvidet representasjon i styret, og styret skal overta noen funksjoner som ellers ville ligge under bedriftsforsamlingen.

Bedriftsforsamlingen skal ha minst tolv medlemmer. Generalforsamlingen bestemmer antallet, som må være delelig med tre. To tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Den eller de som representerer flest stemmer på generalforsamlingen, kan besette samtlige plasser som er på valg. Vedtektene for det enkelte selskap kan imidlertid ha etablert en avvikende ordning for generalforsamlingens valg.

En tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av og blant selskapets ansatte. Det kan også besluttes at de ansatte skal få velge inntil halvparten så mange observatører som medlemmer.

Tjenestetiden i bedriftsforsamlingen er normalt to år. Men et medlem som er valgt av generalforsamlingen, kan når som helst risikere å måtte gå av dersom dette blir vedtatt med alminnelig flertall av generalforsamlingen. Medlemmer av bedriftsforsamlingen som er valgt av og blant de ansatte, kan ikke fjernes i valgperioden.

Verken daglig leder, styremedlem eller observatør til styret kan være medlem av bedriftsforsamlingen. De har imidlertid normalt møterett eller møteplikt. Som hovedregel skal minst halvparten av bedriftsforsamlingens medlemmer og varamedlemmer være bosatt i riket.

Bedriftsforsamlingen velger selv sin leder.

En av bedriftsforsamlingens viktigste oppgaver er å velge styret og styrets leder. I denne saken er bedriftsforsamlingen selskapets høyeste myndighet. Generalforsamlingen kan således ikke gi bedriftsforsamlingen instruks om hvem som skal velges til medlem av styret eller styrets leder. Samtlige medlemmer av bedriftsforsamlingen kan foreslå kandidater til styrevalget. De ansattevalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen kan imidlertid bare foreslå ansatte som kandidater til styrevervet.

En tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer kan kreve nyvalg av medlemmer til styret og at valg til styret skal skje som forholdstallsvalg. Dette innebærer for det første at de medlemmene av bedriftsforsamlingen som er valgt av de ansatte, kan sikre seg at inntil en tredel av styrets medlemmer er deres kandidater. For det annet betyr det at bedriftsforsamlingen kan fjerne styret eller styremedlemmer. Dette kan skje når som helst i løpet av styrets funksjonstid. Muligheten til å fjerne styremedlemmer gir bedriftsforsamlingen en formelt sterk stilling overfor styret. Reglene om bedriftsforsamlingens valg av styre innebærer imidlertid at medlemmene av bedriftsforsamlingen som er valgt av generalforsamlingen, ikke kan fjerne styremedlemmer som er valgt av de ansattevalgte medlemmene i bedriftsforsamlingen, og vice versa.

Bedriftsforsamlingen skal treffe den endelige avgjørelsen i saker som gjelder

  • investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser
  • rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken

Det har vært antatt at avgjørelsen om hvorvidt en investering er av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser, kan ta utgangspunkt i om investeringen utgjør mer enn ti prosent av selskapets omsetning. Dette kan likevel ikke stilles opp som noen generell regel. Også andre momenter kan ha betydning, for eksempel finansieringsmåten. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det dreier seg om rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken, er det i en lagmannsrettsdom (RG 1993, s. 1025) antatt at en «strategiplan» som tok sikte på å spare lønnsutgifter og kostnader gjennom en mer effektiv organisering av arbeidsstokken og oppdrag, måtte avgjøres i bedriftsforsamlingen.

I saker om slike investeringer og driftsendringer er bedriftsforsamlingen selskapets høyeste myndighet. Det innebærer for det første at styret ikke alene kan treffe vedtak i saken. Spørsmålet må forelegges for bedriftsforsamlingen til avgjørelse. For det annet kan ikke generalforsamlingen gi bedriftsforsamlingen bindende instrukser.

Bedriftsforsamlingen kan imidlertid bare treffe vedtak om slike investeringer dersom det foreligger et forslag fra styret. Kravet om at bedriftsforsamlingen bare kan treffe vedtak på bakgrunn av et forslag fra styret, skal bidra til at saken er tilstrekkelig belyst før bedriftsforsamlingen treffer sitt vedtak. Fremsetter ikke styret noe forslag, kan bedriftsforsamlingen heller ikke treffe noe vedtak. Og bedriftsforsamlingen kan ikke gå utover den saken som styrets forslag gjelder. Videre kan generalforsamlingen i kraft av sin alminnelig overordnede stilling gi styret instruks om rammene for styrets forslag eller at bestemte forslag ikke skal fremsettes.

Gjennomføring av slike investeringer og driftsendringer som hører under bedriftsforsamlingen, kan være avhengig av en beslutning i generalforsamlingen. For eksempel kan gjennomføringen av en beslutning om en investering som er av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser, være avhengig av at generalforsamlingen vedtar en kapitalforhøyelse. Dermed kan generalforsamlingen forhindre at bedriftsforsamlingens beslutning blir gjennomført.

Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. For at bedriftsforsamlingen skal kunne utøve sin kontrollfunksjon, kan alle som møter i bedriftsforsamlingen som medlem eller observatør, kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning vedkommende finner det nødvendig. Styrets leder, daglig leder og andre styremedlemmer som møter i bedriftsforsamlingen, plikter å besvare spørsmål og eventuelt undersøke et forhold nærmere og så besvare spørsmålet på et senere møte i bedriftsforsamlingen. Det enkelte medlem av bedriftsforsamlingen kan også kreve informasjon fra selskapets revisor.

Bedriftsforsamlingen kan iverksette undersøkelser selv eller ved utvalg. Selv om bedriftsforsamlingen har opprettet et permanent kontrollutvalg, har bedriftsforsamlingen selv det overordnede ansvar for at kontrollfunksjonen utøves forsvarlig. En beslutning om at det skal iverksettes undersøkelser, må vedtas av bedriftsforsamlingen på vanlig måte med alminnelig flertall. De ansattes representanter i bedriftsforsamlingen kan imidlertid ta initiativ til å få frem informasjon selv om et forslag om undersøkelser ikke har fått nødvendig tilslutning i bedriftsforsamlingen. De kan be om at skifteretten oppnevner en eller flere granskere for å bringe på det rene om opplysningsplikten er oppfylt, og for å få frem de rette opplysningene. Skifteretten skal ta et krav om granskning til følge dersom den finner at det er rimelig grunn.

Bedriftsforsamlingen kan ha behov for å forelegge bestemte saker for generalforsamlingen -- både for å kunne oppfylle kontrolloppgavene og de øvrige oppgavene. Derfor kan både bedriftsforsamlingen samlet og bedriftsforsamlingens leder bestemme at det skal avholdes ekstraordinær generalforsamling.

Bedriftsforsamlingen skal videre gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, eventuelt også om konsernresultatregnskap og konsernbalanse bør godkjennes. Dessuten skal den avgi uttalelse om styrets forslag om anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Innenfor rammen av styrets forslag kan bedriftsforsamlingen fastsette et «tak» for hvor mye generalforsamlingen kan beslutte utdelt som utbytte.

For øvrig kan bedriftsforsamlingen vedta anbefalinger til styret om en hvilken som helst sak. Bakgrunnen for at bedriftsforsamlingen vedtar sin anbefaling til styret, kan være at bedriftsforsamlingen selv har tatt initiativ til å ta opp saken, eller at styret har forelagt en sak for bedriftsforsamlingen til uttalelse.

I tillegg har bedriftsforsamlingen en del mer spesielle oppgaver. For det første skal den fremsette forslag til valg av revisor. For det annet skal den forelegges forslag til fusjonsplan. For det tredje skal en uttalelse fra bedriftsforsamlingen inngå i saksdokumentene ved den videre saksbehandlingen i selskapet. (Bedriftsforsamlingen har tilsvarende oppgaver ved fisjon.) For det fjerde skal bedriftsforsamlingen velge avviklingsstyre etter at selskapet er besluttet oppløst. Og for det femte skal bedriftsforsamlingen opptre for selskapet i rettssak mellom selskapet og styret eller enkelte av styrets medlemmer.

Andre oppgaver kan derimot ikke legges til bedriftsforsamlingen med mindre loven gir særlig hjemmel for dette. Bedriftsforsamlingen skal ikke kunne gjøres til noe alminnelig «overstyre». En oppgave som ifølge loven kan legges til bedriftsforsamlingen, er å innkalle generalforsamlingen. At bedriftsforsamlingen skal ha denne oppgaven, må i tilfelle være bestemt i selskapets vedtekter. Som hovedregel innkalles generalforsamlingen av styret. En annen oppgave som kan legges til bedriftsforsamlingen, er å treffe avgjørelsen om utdeling av utbytte. Også dette må være bestemt i selskapets vedtekter.

Bedriftsforsamlingen skal behandle saker i møte. Lederen skal innkalle medlemmene til møte så ofte som nødvendig og dessuten når minst 1/6 av medlemmene krever det. Både styremedlemmer og daglig leder har som nevnt rett til å være til stede og uttale seg. Styrets leder og daglig leder er normalt forpliktet til å møte.

De samme reglene om vedtaksførhet og avstemninger gjelder for bedriftsforsamlingen som for styret. Dette innebærer blant annet at bedriftsforsamlingen treffer beslutninger som flertallsvedtak. Alle medlemmer av bedriftsforsamlingen har stemmerett. Ved stemmelikhet har møtelederen dobbeltstemme.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS