Magma topp logo Til forsiden Econa

Beskatning av suksesshonorar

figur-author

Borgarting lagmannsrett har kommet til at meravkastning ved salg av andeler i private equity-fond må anses som lønnsinntekt, og ikke som kapitalinntekt.

Private Equity-fond, eller oppkjøpsfond, foretar oppkjøp av selskaper med potensial for høy vekst. Selskapene blir så utviklet for å kunne selges videre med gevinst. Vanligvis vil det være noen investorer som kun bidrar med kapital, mens andre investorer også skal arbeide med å bygge opp selskapene. De som skal bygge opp selskapene, vil ofte oppnå et suksesshonorar (carried interest), det vil si en avkastning som er forholdsmessig høyere enn det andelen i fondet skulle tilsi, hvis det går bra. Suksesshonoraret vil komme i form av andel av gevinst ved videresalg av aksjene, etter at selskapet er bygget opp.

For personlig skattyter beskattes aksjegevinster som alminnelig inntekt med en skattesats på 28 prosent, etter fradrag for skjerming. Hvis det er et selskap som er aksjonær, gjelder fritaksmetoden. Selskapet skattlegges ikke for aksjegevinsten. Beskatning skjer da først når midlene deles ut videre til personlige aksjonærer. For å komme inn under fritaksmetoden vil investorene som oftest investere gjennom et eget holdingselskap.

Siden det er de som arbeider i selskapet, som oppnår suksesshonorar, har skatteetaten i slike saker stilt spørsmål ved om det er grunnlag for å beskatte en del av aksjegevinsten som lønnsinntekt/personinntekt. For personinntekt påløper det trygdeavgift og toppskatt, i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. I tillegg påløper det arbeidsgiveravgift. Hvis inntekten anses som lønn, vil fritaksmetoden ikke få anvendelse, selv om det er et aksjeselskap som er aksjonær. Midlene anses da å tilfalle den personlige investor direkte.

En slik sak er omhandlet i en dom av Borgarting lagmannsrett av 28. januar i år. Det var her tre såkalte prinsipaler som hadde etablert selskapet Herkules Capital I AS (Herkules). De tre prinsipalene eide til sammen 60 prosent av dette selskapet gjennom et annet selskap, GMT Capital. Dette selskapet ble igjen eiet av prinsipalenes egne holdingselskaper. De øvrige 40 prosent av Herkules ble eiet av Ferd AS gjennom holdingselskapet Norse Crown Ltd. Herkules etablerte to investeringsfond på Jersey, organisert som såkalte Limited Partnerships. I disse fondene var det en General Partner (GP), etablert på Jersey. GP ble eiet med 60 prosent av PG Holding AS, som igjen var eiet av de tre prinsipalenes holdingselskaper. De resterende 40 prosent av GP ble eiet av Norse Crown Ltd.

Prinsipalene ble ansatt i Herkules. En av dem fikk en årslønn på 1,5 millioner kroner og de to andre 1,25 millioner kroner. Ifølge ansettelsesavtalene skulle arbeidsoppgavene være «… analyse av mulige oppkjøpskandidater samt oppfølging av eksisterende porteføljebedrifter. Dessuten kontakt med eksisterende og potensielle investorer». For sitt arbeid skulle Herkules motta et forvaltningshonorar på to prosent av kommittert kapital fra investorene. Overskudd ved realisasjon av andeler i porteføljeselskapene skulle tilfalle investorene i henhold til deres investerte kapital med tillegg av et beløp på åtte prosent (preferred return). Var det ytterligere overskudd, tilfalt dette General Partner for et beløp inntil 20 prosent av total preferred return. Overskudd utover dette skulle fordeles med 80 prosent på investorene og 20 prosent på GP. De 20 prosent ble kalt suksesshonorar.

Fondet var langt over gjennomsnittet vellykket, og etter at fondet ble solgt, ble 60 prosent av suksesshonorar overført via GP og PG Holding til prinsipalenes holdingselskaper. De øvrige 40 prosent tilfalt Ferd-systemet. Skattemyndighetene mente at de 60 prosent av suksesshonorar som tilfalt prinsipalenes holdingselskaper, skattemessig måtte tilordnes Herkules som virksomhetsinntekt. Videre fant Skatt Øst at disse 60 prosent hadde gått fra Herkules til prinsipalene personlig og derfor måtte tilordnes dem som lønnsinntekt for arbeid utført i Herkules. For den ene prinsipalen utgjorde dette 124 millioner kroner og 93 millioner kroner for de to andre. For Herkules ble arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget økt tilsvarende. Det ble også ilagt tilleggsskatt. Ligningen ble opphevet av tingretten, men saken ble anket. Lagmannsretten kom til motsatt konklusjon og opprettholdt ligningen.

Lagmannsretten var enig med Skatt Øst i at suksesshonorar måtte anses som virksomhetsinntekt. Verken prinsipalene eller GP-selskapene hadde tatt en kapitalrisiko som kunne forklare en forholdsmessig høyere avkastning enn de øvrige investorene. Prinsipalene hadde investert til sammen 15 millioner kroner og hadde av denne investeringen tatt den samme risiko som de øvrige investorene og mottok den samme avkastning på investert kapital. Neste spørsmål var om det var rettslig grunnlag for å omklassifisere utbetalingene til prinsipalenes holdingselskaper til lønnsinntekt og tilordne inntektene til prinsipalene. Prinsipalene ville i så fall ikke nyte godt av fritaksmetoden. Lagmannsretten opprettholdt ligningen også på dette punkt. Spørsmålet var her i hvilken egenskap prinsipalene hadde mottatt fordelen gjennom sine holdingselskaper. Lagmannsretten kom til at suksesshonorar måtte anses som vederlag for prinsipalenes arbeid for fondet, slik at inntekten måtte skattlegges som arbeidsinntekt. Siden suksesshonorar måtte tilordnes Herkules som virksomhetsinntekt, måtte det svares arbeidsgiveravgift av utbetalingene til prinsipalene.

Prinsipalene hadde i sine selvangivelser ikke opplyst om tilknytningen mellom på den ene side arbeidet for fondene og virksomheten i Herkules og på den annen side utbetalingen av suksesshonorar. Lagmannsretten la til grunn som klart sannsynlig at prinsipalene burde forstått at opplysninger om tilknytningen mellom arbeidet for fondet og virksomheten i Herkules og utbetalingen av suksesshonorar kunne være av betydning for deres private selvangivelser. De hadde lang erfaring fra næringslivet og var profesjonelle aktører. Det var dermed grunnlag for tilleggsskatt. Det forelå ikke unnskyldelige forhold. Vilkårene for å ilegge Herkules tilleggsavgift for ikke å ha beregnet arbeidsgiveravgift av suksesshonorar var også oppfylt.

Saken endte dermed med at skatteetaten fikk fullt medhold på alle punkter. I pressen er det kommet frem at saken vil bli anket til Høyesterett, slik at siste ord antagelig ikke er sagt i saken.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS