Magma topp logo Til forsiden Econa

magma@fagbokforlaget.no

Braths læringskurve

Digitalisering vil fjerne noen jobber, men teknologi vi også skape nye stillinger vi fremdeles ikke ser konturene av, tror rekrutteringstopp Maalfrid Brath. Men skal vi fylle de jobbene, må alle typer arbeidstakere sørge for stadig kompetansepåfyll: En læringskurve som er både arbeidsgivers og den enkelte arbeidstakers ansvar, mener konsernsjefen i ManpowerGroup.

Maalfrid Brath (52) tror nemlig ikke det er roboter rekrutteringsbransjen skal ansette i fremtiden.

– Mennesker er fremdeles nøkkelen til bruk av teknologi og vil ha en viktig rolle også i fremtiden. Det er mennesker som skal styre teknologien. Jeg tror ikke det er grunn til å frykte at alle jobber skal forsvinne, men vi må sette oss i stand til å håndtere det fremtiden bringer med seg, sier Brath, som gjerne vil at vi alle skal være kunnskapstørste og litt nysgjerrige.

figur

VM, ikke NM

Den nysgjerrigheten vil Brath vi skal bruke på ulike former for faglig påfyll, men også på å tilegne oss en generell oppdatering om hvordan verden vil utvikle seg.

– I møtepunktet mellom kunstig intelligens, roboter og mennesket ligger det nye muligheter. Skal vi kunne utnytte dem, trenger vi konkrete, nye kunnskaper. Men det er også avgjørende at vi reflekterer mer overordnet rundt hva disse mulighetene kan være, og hvordan vi kan utnytte dem på beste måte, slår hun fast.

Ansvaret for dette store kunnskapsløftet er et dugnadsarbeid, mener Maalfrid Brath.

– Til nå har vi i Norge ligget langt foran på teknologisiden. Men det er avgjørende at vi ikke hviler på laurbærene nå. Vi deltar ikke i et NM, men konkurrerer i et VM. Jeg tror nøkkelen til at vi som nasjon lykkes i fremtiden, er at vi klarer å skape en helhetlig forståelse for hvor viktig det er at vi alle holder oss oppdaterte. Det må skje i møtepunktet mellom næringsliv, samfunnsliv og akademia. Det samarbeidet er avgjørende både for utveksling av læring, påfyll av kompetanse og fremtidens forskning.

Men Maalfrid Brath mener ikke alt ansvar kan legges på «de andre», altså arbeidsgiver eller storsamfunnet.

– Det har jo faktisk aldri vært enklere å drive vedlikehold av egen kompetanse. Ny teknologi gjør det mulig å følge forelesninger over hele verden fra ditt eget hjem. Det finnes dessuten gode nettkurs du kan ta når det passer, og det er en masse gode kilder som er gratis tilgjengelig på nett. For mange tror jeg det handler om å ta et valg. Jeg skjønner at mange har travle dager, men det er viktig å prioritere å bruke tid på dette. Jeg tror det rett og slett må settes av tid i kalenderen til å lese nok til at man henger med i tidsånden og aller helst klarer å ligge et skritt foran. For ledere er det et viktig ansvar å legge til rette for en kultur der nysgjerrighet belønnes, og der læring og utvikling er positivt, er hennes råd.

Fortsatt bruk for økonomer

Da Maalfrid Brath valgte siviløkonomstudiet og startet på Handelshøyskolen BI, var det et målrettet valg. Som småjente i Sarpsborg ytret hun ønske om å bli statsautorisert revisor når hun ble stor, og det målet nådde hun ganske raskt. Etter det hun beskriver som en bra studietid, fikk hun sin første jobb i Arthur Andersen. Etter ett år i jobb gikk veien til Norges Handelshøyskole for å ta høyere revisjonsstudier.

– Økonomistudiene har vært en svært viktig ballast i hele min yrkeskarriere. Kunnskapene fra studietiden var et godt grunnlag for min første jobb, og da jeg kom i arbeid, fikk jeg raskt satt ut i praksis ting jeg hadde et teoretisk forhold til. Da fikk jeg en praktisk tilnærming til viktig grunnkompetanse og fikk en sentral forståelse av regnskap og finans som har vært viktig gjennom hele min yrkeskarriere. Noen ganger frykter jeg at nettopp det å få den forståelsen er noe nye økonomer går glipp av i dag, fordi så mange av de gamle arbeidsoppgavene, som bokføring og det å lage kalkyler, allerede er borte og erstattet av maskiner, reflekterer hun.

Maalfrid Brath trekker særlig frem to arbeidsområder der det har vært store endringer. Det ene er et økende krav til teknologikunnskap, og det andre er personalhåndtering – begge områder som er blitt strategisk langt mer viktige enn de var tidligere.

– IT-kompetanse er avgjørende. Det er vanskelig å si hvor dyp eller smal IT-kompetanse økonomer bør ha, men et minimum er at de har forståelse for hva teknologi kan brukes til. Så er HR-faget gått fra å være personalbehandling til å bli et strategisk område som handler om å vite hvilken kompetanse som trengs i fremtiden, og å finne ut hvordan et selskap skal sikre seg denne kompetansen. Mange selskaper har blitt flinkere til dette, men det er fremdeles mange som har en vei å gå, er hennes vurdering.

Økonomer trengs imidlertid fremdeles, mener Brath.

– Men også økonomer må erkjenne at deres arbeidsoppgaver i fremtiden vil være annerledes enn tidligere, og at de ikke kan hvile på gamle eksamener. Det er viktig at både vi som økonomer og de som skal utdanne fremtidens økonomer hele tiden diskuterer hvem vi skal være i fremtiden. Det er en livslang vei, sier hun.

Velg med hodet – og med hjertet

En annen viktig endring er en økende bevissthet rundt balansen mellom jobb og fritid. Selv har Maalfrid Brath alltid jobbet mye, men erkjenner at det å velge å bli toppleder krever bevisst prioritering

– Det har vært et privilegium å få jobbe slik jeg har gjort, og jeg synes det har vært morsomt. Jeg synes absolutt at karrieren har vært verdt det jeg har måttet ofre av andre ting i livet.

Men hvilket råd gir rekrutteringseksperten til de yngste som om kort tid skal sende søknader om studieretninger som kan bli avgjørende for hvordan livet blir? Skal de velge med hodet eller hjertet?

– For tiden har jeg to sønner som er i ferd med å gjøre sine utdanningsvalg, så jeg skjønner at det er krevende å skulle ta det riktige valget. Dessuten er det så mange muligheter der ute, og den oppvoksende generasjonen er oppvokst med en holdning om at de kan nå alle de mål de setter seg. Samtidig er det viktig å være realistisk og tenke på egne evner og hvilken balanse i livet man ønsker. Mitt råd er at man velger både ut fra hodet og hjertet.

Hun skulle også ønsket seg at yrkesfagene hadde høyere status.

– Det har vært gjort mye for å heve status for yrkesfagene, uten at man helt har lyktes. Det synes jeg er synd. Det er ingen grunn til at denne typen utdanning skal ha lavere status enn de mer akademiske retningene. Samfunnet trenger denne kompetansen, mange finner gode arbeidsdager i disse yrkene, og det er også gode lønnsutsikter. Som samfunn må vi være med på å legge til rette for tilstrekkelig antall lærlingplasser, er Braths klare råd.

Etterlyser omlegging av seniorpolitikken

En del av arbeidslivet Brath gjerne ville lagt om, er den rådende seniorpolitikken.

– Aller først må vi omdefinere aldersspennet. Fremover må vi alle jobbe til en høyere alder enn i dag, og da blir det meningsløst å kalle 50-åringer, som fremdeles kan forventes å jobbe 20 år til, for seniorer. Dernest tror jeg det er fornuftig å fjerne særfordeler for de eldste arbeidstakerne. Selvsagt må man se det an, for eksempel i yrker som er fysisk krevende, men for de aller fleste er det ikke behov for ekstra skjerming og ekstra ferieuker. Det fungerer mer som en sperre hos arbeidsgivere, som da velger bort arbeidstakere som egentlig er gode fordi de har et stabilt liv og solid kompetanse, oppsummerer Maalfrid Brath.

Hun tror også den enkelte selv må endre tankesettet sitt.

– Når man står lenger og lenger i jobb, er det ingen selvfølge at man skal avslutte på topp karrieremessig. Det å være toppleder er krevende og er kanskje noe du skal gjøre en gitt periode i yrkeslivet ditt.

Og når man så går over i en annen jobb, er det ikke opplagt at man skal beholde titler og lønn, påpeker hun

– Selvsagt har man ikke den samme lønnen om man ikke lenger har det store lederansvaret. Vi må bli flinkere til å akseptere at det ikke er noe nederlag å ta et steg ned på karrierestigen eller flytte sideveis eller til smalere arbeidsoppgaver. Slik kan vi også utnytte årelang erfaring på best mulig måte, noe som er en fordel for både arbeidstakere og arbeidsgivere og samfunnet som en helhet, konkluderer hun.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS