Magma topp logo Til forsiden Econa

Morten Emil Berg er amanuensis ved Handelshøyskolen BI og utdannet siviløkonom og cand.mag. i samfunnsfag. Han arbeider med ledertrening, gruppeutvikling og organisasjonsendring.

Coaching og Sokrates. Valg, erkjennelse og læring

Artikkelen til Per Lauvås og Petter Mathisen i Magma nr. 4/2007 kan tolkes dithen at det ikke er noen sammenheng mellom coaching og ideene til Sokrates. Bildet er trolig mer nyansert. Det kan synes å være flere fellestrekk mellom Sokrates og coaching.

Det er ingen bevis på at Sokrates skrev noe selv. Ideene til Sokrates er formidlet i Platons dialoger, Xenofons dialoger og Aristofanes’ skuespill. 2 Disse skriftene stemmer ikke helt overens, og en kan dermed ikke med sikkerhet vite hva Sokrates mente. 3 Platon og Xenofons var begge elever av Sokrates og kan ha flettet egne synspunkter inn i Sokrates’ tanker. I det følgende kommer noen antagelser og tolkninger av Sokrates antatte meninger. Først vil en imidlertid antyde hva coaching kan være.

Coaching, hva og hvorfor?

Coaching innebærer å hjelpe et reflektert og modent individ eller team til å lykkes, gjennom dialog. Dette gjelder spesielt når en aktør opplever at egen situasjon er preget av paradokser, dilemmaer og motsetninger, der det ikke er noe enkelt og entydig svar. Coaching er en prosess som kan medføre at aktøren må endre tenke- og væremåte for å realisere sine mål. Ledere, for eksempel, kan stå overfor utfordringer som: Hvordan kan jeg få bedre balanse mellom jobb, familie og personlige gjøremål, når tiden er begrenset? Hvordan kan jeg oppnå større beslutningslojalitet i avdelingen, når vi er uenige om mål og veivalg? Hvordan kan jeg ta upopulære avgjørelser, men likevel beholde det gode forholdet til mine medarbeidere? Hvordan kan jeg bidra til at mine medarbeidere utvikler mestringstro og resultattro, slik at jeg kan lede dem til å lede seg selv, samtidig som de er lojale overfor visjonen?

I naturvitenskap kan vi ofte finne svaret ved hjelp av en universell lovmessighet, for eksempel Arkimedes’ lov, Pytagoras’ formel og Newtons 1. og 2. lov. I coaching står vi overfor situasjoner som sjelden kan løses gjennom en enkel og universell logikk. Noe av årsaken er at handlingsvalg vil være preget av aktørens personlige verdier, situasjonsforståelse, følelser og ferdigheter. Coaching er en læremetode der coachee utfordres og støttes til å ta reflekterte valg, prøve ut dette i praksis og vurdere konsekvensene.

Det finnes i dag ingen klar og entydig definisjon av coaching. Noe av grunnen til dette er at coaching er en møteplass for aktører med svært forskjellig bakgrunn, for eksempel atferdsteori 4, kognitiv atferdsteori 5, psykodynamisk systemteori 6, eksistensialisme 7, fenomenologi 8 og humanisme 9. Det er derfor en økende forståelse for at coaching bør være multidimensjonal 10 og eklektisk11. Det er også en gryende interesse for at etablerte profesjoner kan ha coaching som en del av sin «verktøykasse» for å øke sitt handlingsrepertoar. Dette gjelder bl.a. psykologer, sosiolog, pedagoger, teologer, humanister, jurister og økonomer. Et eksempel er psykologer som bruker en rasjonell-emosjonell og kognitiv atferdtilnærming 12.

Hensikt

Det var mennesket og dets utfordringer som stod i sentrum for Sokrates. 13 Det tilsvarende gjelder for coaching. Sokrates mål var å vekke opp folk fra deres «dogmatiske slumring», så de kunne forstå sin egen ignoranse og søke sannhet. 14 I coaching utfordres folk til å reflektere over egen tenke- og væremåte; og eventuelt endre dette, for å realisere viktige personlige og organisatoriske mål. 15

Sokrates trodde at den beste måten å leve på var å legge vekt på selvutvikling snarere enn jakten på materiell velstand.16Coaching gir ikke noen klare svar på dette spørsmålet, men i for eksempel livscoaching utfordres individet til å tenke nøye gjennom hva det ønsker å få ut av sitt liv. 17 Hvordan skape bedre balanse mellom jobb, familie og fritid? Hvordan forholde seg til automatiske, negative tanker? Slike prosesser kan i seg selv innebære selvutvikling.

Innsikt gjennom spørsmål

Sokrates var en spørrende filosof. Han prøvde å lede andre til større innsikt gjennom å stille spørsmål. Dette kalles «sokratisk metode» eller «dialektisk metode».

Sokrates måte å spørre på fikk gradvis frem kunnskap som personene selv ikke visste at de hadde. 18 Sokrates skal en gang ha sagt: «Jeg vet du ikke vil tro det, men den høyeste form for menneskelig dyktighet er det å stille spørsmål til seg selv og andre».19 Å stille gode spørsmål og lytte aktivt, danner en kjerne i coaching. 20

Sokratisk metode

Metoden innebærer å stille serier av spørsmål, for å hjelpe en person eller gruppe å finne frem til sin kunnskap og sine grunnleggende antagelser. Sokratisk metode har blitt tilpasset psykoterapi, spesielt kognitiv terapi og terapi bygget på Alfred Adlers teorier. 21 Sokratisk metode kan brukes til å klargjøre mening, følelser og konsekvenser. Metoden kan gi innsikt i og utforske alternative handlingsvalg. Dette har klare likhetstrekk med coaching. 22

Noe upresist kan man kalle enhver prosess hvor det foregår en grundig utspørring i form av en dialog for et tilfelle av sokratisk metode. 23 Rent pedagogisk kan det være ønskelig å bruke denne metoden for å oppmuntre studenter til å tenke selv og finne sine egne svar, fremfor å henvende seg til en autoritet.

Sokrates kunne ofte stille ironiske spørsmål. Herav kommer betegnelsen sokratisk ironi. Det er en egen metode i coaching som kalles ironisk metode. 24

Selverkjennelse

«Erkjenn deg selv» var et av Sokrates’ slagord.25 Gjennom selvinnsikt mente han individet kunne oppnå rett innsikt. I coaching er en også opptatt av at individet må utvikle selvinnsikt for å kunne utvikle seg videre. «Kjenn deg selv» betyr egentlig «tenk for deg selv». 26 Sokrates utfordret folk til å tenke grundig gjennom de premisser som lå bak deres meninger.27 Han utfordret spesielt autoritetspersoner som mente de visste sannheten. 28

Sokrates skjulte sin innsikt bak sine spørsmål for å få subjektet til å tenke selv og søke en dypere mening. 29 Han tok ikke rollen som en overlegen autoritet som påpekte svakhetene til andre. Sokrates utfordret andre til å tenke selv og komme frem til sine egne konklusjoner. Dette er også noe av kjernen i coaching.

Fødselhjelper

Sokrates betraktet sin egen rolle som analogt til det å være jordmor. Han kalte sitt virke for intellektuell fødselhjelp og prøvde å hjelpe et individ med å bringe frem nye tanker. 30 Coaching kan også oppleves som en form for fødselshjelp. Coachee, den som coaches, utfordres til å se på virkeligheten gjennom «nye linser», retolke virkeligheten, reformulere mål, teste ut nye virkemidler og hele tiden lære av prosessen. Dette gjelder spesielt innenfor kognitiv atferdscoaching, ved for eksempel å identifisere irrasjonelle tanker og unngå tankefeller. 31 Coacheen blir nesten «født på nytt» når det gjelder deler av tenkemåte.

Dyder

Ideen om at mennesker har visse dyder er sentral hos Sokrates 32. Dydene representerer de viktigste kvaliteter et menneske kan ha. I den coaching som bygger på positiv psykologi, står dyder i form av såkalte karakterstyrker og signaturstyrker sentralt. 33 Dette innebærer bl.a. visdom, kunnskap, mot, rettferdighet, selvdisiplin, nysgjerrighet, takknemlighet og tillit. En viktig del av coaching blir å identifisere, forstå og videreutvikle sine dyder. Også Sokrates mente at dyder kan læres. 34

Giftbegret

I året 399 f. Kr. ble Sokrates dømt til å tømme giftbegeret av en jury på 501 menn. 35 Tiltalen innebar at Sokrates hadde «innført nye guder» og «ledet ungdommen på villspor». Coaching er også sterkt kritisert, men neppe så sterkt at coacher også må «tømme giftbegeret». Coaching står imidlertid overfor spennende utfordringer når det gjelder å utvikle nye «kart og kompass». Kanskje kan coaching bli en alternativ læremetode som kan hjelpe både eldre og yngre til å finne sitt gode og meningsfulle liv? Et virkemiddel kan da være å legge mindre vekt på tradisjonell pedagogikk, i betydning opplæring av barn, og større vekt på andragogikk, i betydning utvikling av voksne.36

Nytte

Sokrates skrev ikke noe selv, og det er mange tolkninger av hans tanker. Sokrates kan likevel være en god inspirasjonskilde ved videreutvikling av coaching. Det vil trolig i lang tid fremover være strid om coaching som læremetode. Mikael Gorbatsjov gir uttrykk for at den største hindring mot nytenking, er den etablerte tenkemåte. Coaching representerer imidlertid ikke noe nytt. Med vekt på åpne spørsmål og aktivt lytting er metoden stort sett sunn fornuft satt i system. En god dialog med en god hjelper, kan likevel være nyttig, når vi står overfor paradokser, dilemmaer og motsetninger.

Noter


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS