Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Den forsiktige veien mot et mer normalt rentenivå

Så kom endelig det som virker som tidenes lengst varslede renteøkning. Allerede i fjor høst la Norges Bank fram prognoser som antydet at sommeren 2005 var et egnet tidspunkt for den første renteøkningen. I alle fall til et langt stykke ut i mai var det derfor liten tvil om at renteøkningen ville komme på møtet sent i juni.

I juni økte imidlertid tvilen. Kronen styrket seg, og en varig sterkere krone tilsier både lavere inflasjon og lavere vekst og dermed entydig lavere renter. Nå kunne kanskje ikke Norges Bank regne med noe annet enn en sterkere krone rundt renteøkningen, og den beste strategien var muligens å sette opp rentene, se hvordan valutamarkedet reagerte og så bestemme neste renteøkning ut fra valutakursen og den øvrige økonomiske utviklingen.

figur

Da den svenske Riksbanken kuttet renten i juni, og markedet begynte å spekulere i kutt også i eurosonen, endret bildet seg. Det var nå god grunn til å tro at kronen ville styrke seg videre dersom Norges Bank i en slik verden satte opp rentene. Hvis det på våren var riktig å vente til sommeren med den første renteøkningen, var det med sterkere krone og utsikter til lavere renter ute god grunn til å vente til høsten.

Norges Bank valgte likevel å sette opp rentene i juni, kanskje for å unngå å gi inntrykk av at de ga etter for kortsiktige svingninger i valutamarkedet, noe som kunne lede til framtidige spillsituasjoner. Uansett, Norges Bank ga klart uttrykk for at argumentet for renteøkning var svakere. Kanskje viktigere; de antydet at rentene ville gå veldig sakte oppover, i «ikke hyppige skritt» i Norges Banks terminologi. Neste renteøkning kan vi vente oss først i november, hvis kronkursen holder seg stabil og økonomien for øvrig utvikler seg som ventet.

Etter rentemøtet i juni har vi fått lysere signaler fra verdensøkonomien. Sannsynligheten for at rentene skal komme ned for eksempel i euroområdet, er nå svært liten. Det burde gjøre det noe lettere å sette opp renten i Norge uten å bli straffet av sterkere krone. Jeg tror ikke Norges Bank tenker på å sette opp renten tidligere av den grunn. Kronen har holdt seg sterk gjennom sommeren. At renten vil holde seg i euroområdet, har ikke økt sannsynligheten for flere renteøkninger i Norge, men redusert sannsynligheten for at det ikke ble noen flere økninger i det hele tatt i år.

Gode grunner til forsiktighet

Grunnen til at Norges Bank er forsiktige og vil unngå en kronestyrking, er først og fremst at inflasjonen, selv om den har tatt seg noe opp, er svært lav. Mye peker i retning av forsatt inflasjon godt under målet, blant annet som følge av et moderat lønnsoppgjør i år og forsatt vekst i importen fra lavkostland. Først om tre år tror sentralbanken at inflasjonen er tilbake på målet. Dersom kronen styrker seg, vil det slå ut i enda lavere inflasjon. Ikke bare et høyt innhold av importvarer i konsumprisindeksen, men også bruk av importerte innsatsvarer i produksjonen av norske konsumgoder vil sørge for det.

Grunnen til at Norges Bank likevel ønsker høyere renter, er at veksten i etterspørsel og produksjon er høy. Det er en klar fare for at det lave rentenivået nå bidrar til at det bygges opp ubalanser i økonomien som på noe sikt kan gi problemer også med inflasjonen. Et for stramt arbeidsmarked og for høy kapasitetsutnytting kan gi for høyt lønns- og prispress. For høye boligpriser og ubalanser i markedet for næringsbygg kan gi store svingninger i den økonomiske utviklingen og dermed i inflasjonen.

Økt vekt på formue

Det er en stor diskusjon om hvorvidt en direkte skal ta hensyn til utviklingen i formueverdier i rentesettingen. Så langt er konklusjonen at det bør en ikke gjøre, men bare vurdere de indirekte effektene på vekst og inflasjon. Norges Bank har tilsynelatende beveget seg et godt stykke i retning av å se den høye veksten i eiendomspriser og utlån som et potensielt problem for den økonomiske stabiliteten og dermed inflasjon og vekst på noe lengre sikt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS