Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Det blir ikke lett å holde igjen

Da den rødgrønne regjeringen overtok i fjor, fikk de gjort noen få, men vesentlige endringer i det budsjettforslaget Bondevik-regjeringen hadde lagt fram for 2006. Mest stolt var den nye regjeringen over en kraftig økning i overføringene til kommunene. Likevel, det er først med høstens 2007-budsjett at vi har fått det virkelig rødgrønne budsjettet.

Fra opposisjonen har det vært usedvanlig stille om budsjettet, kanskje fordi vi har en flertallsregjering. Det er ingen budsjettforhandlinger i Stortinget å posisjonere seg for, slik vi er vant til. Budsjettet blir vedtatt som det er. Den eneste usikkerheten når dette skrives, er hvordan sykelønnsspørsmålet løses.

Det var få overraskelser i 2007-budsjettet. Som ventet øker skattenivået noe. Samtidig har regjeringen valgt å bruke penger på en del utvalgte områder. Mest overraskende er den relativt moderate veksten i kommunenes inntekter, særlig når en tar hensyn til at mye av inntektene er bundet opp i barnhagesatsingen. Men at kommunenes inntekter ikke er budsjettert å øke mye fra 2006 til 2007, skyldes at de økte ekstraordinært mye, og langt mer enn ventet, i år. Kommunenes Sentralforbund er selvsagt ikke helt fornøyd, men ser en 2006 og 2007 under ett, er det neppe tvil om at kommunenes økonomi er blitt langt bedre. Så gjenstår det bare å se om ikke økende lønns- og kostnadsvekst vil spise opp hele økningen.

Gir gass i nedoverbakke

De fleste økonomer som har uttalt seg om budsjettet, virker kritiske til den samlede innretningen på den økonomiske politikken, og de påpeker at budsjettet bidrar til å øke presset i norsk økonomi i en situasjon der det er høyt press i utgangpunktet, særlig på arbeidsmarkedet. Det er ikke bare de offisielle arbeidsledighetstallene som tyder på et høyt press på arbeidsmarkedet. Beskjeden vi får fra nær sagt alle deler av norsk næringsliv, er at det blir stadig vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Så selv om vårens sentrale lønnsoppgjør var relativt moderat, er det mye som taler for at lønnsveksten vil tilta i annet halvår i år. I mange bedrifter blir hele eller deler av lønnen bestemt gjennom lokale forhandlinger i etterkant av de sentrale forhandlingene. Med høy inntjening i store deler av næringslivet og stramt arbeidsmarked er det mye som tilsier at disse blir rausere enn de sentrale tilleggene. De som får lønnen bestemt individuelt, har også gode forhandlingskort. Sannsynligvis vil vi mot slutten av året få lønnsstatistikk som indikerer at lønnsveksten har tatt seg kraftig opp blant dem som får mye bestemt lokalt, og kanskje særlig blant høyutdanningsgrupper i industrien. Da vil grupper som hovedsakelig får lønnen bestemt sentralt, og særlig høyutdanningsgrupper i offentlig sektor, kreve kompensasjon ved det sentrale lønnsoppgjøret i 2007. Risikoen for en lønnsspiral har helt klart økt.

Det er få tegn til at veksten i økonomien er i ferd med å avta, og dermed vil neppe presset i arbeidsmarkedet avta framover, snarere tvert imot. Selvsagt hjelper det at det strømmer utenlandsk arbeidskraft til landet, men det er neppe nok til å hindre fortsatt, og kanskje økende, mangel på arbeidskraft på mange områder. Det er også mulig at tilgangen på billig arbeidskraft fra utlandet vil føre til at lønnsveksten tiltar mindre enn en skulle ventet ved et så stramt arbeidsmarked. Likevel, slik det ser ut nå, må vi vente overskuddsetterspørsel etter arbeidskraft med tiltakende lønnsvekst som følge.

Ingen ambisjoner om styring

Det er derfor neppe tvil om at vi er i en situasjon der en regjering som hadde hatt ambisjoner om å drive aktiv konjunkturregulering eller motkonjunkturpolitikk, ville presentert et budsjett som bidro til å redusere presset i økonomien. Men den rødgrønne regjeringen har tydeligvis ingen ambisjoner om å drive en slik form for økonomisk styring. Budsjettet holder seg sånn noenlunde til handlingsregelen. Det gir mulighet for å øke underskuddet utenom oljeinntektene, og Finansdepartementet har selv beregnet at budsjettet vil bidra til å øke samlet etterspørsel i fastlandsøkonomien med 0,3 prosentpoeng. Ikke all verden, men det er ikke vanskelig å argumenter for at regjeringen burde strammet til.

Regjeringen kan argumentere for at det går bra i deres prognoser, i den forstand at verken lønns- eller prisveksten tar helt av. Leser en teksten i budsjettet, får en imidlertid klart inntrykk av at regjeringen selv mener at risikoen for en kraftigere kostnadsvekst er stor, og analysen tyder på at det er behov for innstramminger. Det er også forutsatt en moderat renteøkning i prognosene i tråd med det som er priset inn i markedet.

Skyver ansvaret over på Norges Bank

Og her ligger vel en grunn til mangelen på innstramming. I realiteten ga regjeringen Norges Bank mye av ansvaret for konjunkturreguleringen ved innføringen av handlingsregelen og inflasjonsmålet i 2001. Da endringen i politikken ble innført, ble det sagt at finanspolitikken skulle tilpasses konjunkturene. Men at det er politisk mulig å stramme til i en situasjon der handlingsregelen tilsier at en kan bruke mer penger, er vanskelig å tenke seg. (Det motsatte er imidlertid ikke vanskelig å tenke seg.)

Med et inflasjonsmål vil Norges Bank normalt øke rentene når risikoen for overoppheting og tiltakende lønnsvekst øker. Derfor er renten på vei oppover. Svært lav inflasjon i utgangspunktet i forhold til inflasjonsmålet, og risikoen for en sterk krone som vil sende inflasjonen enda lenger ned, gjør at Norges Bank muligens er vel forsiktig i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet. Banken kunne helt klart trengt hjelp fra en offentlig sektor som i alle fall ikke ekspanderte.

Mye oljepenger å bruke over budsjettet framover

figur

Mye penger å bruke i 2008 og 2009

Misforstå ikke, det er sterk vekst i privat sektor som er drivkraften i denne oppgangen, og veksten i offentlig pengebruk og etterspørsel etter arbeidskraft er kanskje ikke det helt store problemet enda. Men det kan fort bli det. Hvis ikke oljeprisen eller aksjemarkedet kollapser, vil det bli svært mye ekstra oljepenger å bruke over offentlige budsjetter i 2008 og 2009, hvis en skal følge handlingsregelen. Vi snakker fort om muligheter for stimulanser opp mot én prosent av fastlands-BNP. Det er neppe ledige hender til en offentlig pengebruk i denne størrelsesorden. Skulle regjeringen bruke så mye penger, får vi sannsynligvis ikke flere barnehager og sykehjemsplasser, men økt lønns- og kostnadsnivå, kanskje særlig i kommunene, på sykehusene og i bygg og anlegg.

Heldigvis høres det ut som om Kristin Halvorsen er klar over dette og varsler om at situasjonen fort kan bli at vi må bruke mindre enn det handlingsregelen sier. Det er et budskap som vil være vanskelig å selge. Til nå har jo budskapet vært at vi må holde igjen på pengebruken for ikke å bruke mer enn reglen tilsier. Trusselen om kraftig renteøkning og kronestyrking vil nok hjelpe, men noen innstramming har jeg liten tro på, selv om det skulle vise seg at konjunktursituasjonen skulle tilsi det.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS