Magma topp logo Til forsiden Econa

Effekten av strengere internprisingsregler på overskudds-flytting i flernasjonale foretak

figur-authorfigur-authorfigur-author

Sammendrag

Vi undersøker profitabilitetsforskjeller mellom flernasjonale og rene nasjonale selskaper i årene 1993–2012. Vi finner at flernasjonale selskaper i gjennomsnitt hadde 24 prosent lavere skattbart overskudd enn sammenlignbare nasjonale selskaper. Differansen var økende i første del av perioden, men ble vesentlig mindre etter at det i 2007–2008 ble innført strengere regler og dokumentasjonskrav for internprising.

Innledning

Flernasjonale selskaper kan flytte overskudd over landegrenser på mange måter. Manipulering av internpriser er en av de vanligste og mest omtalte metodene. Slik overskuddsflytting kan ha stor innflytelse på selskapsskattebasen til vertslandene. Det trengs ingen empiriske analyser for å slå fast at flernasjonale selskaper manipulerer internprisene for å redusere sin samlede skattebyrde. En rekke tilfeller er avslørt av ligningsmyndighetene og omtalt i avisartikler både nasjonalt og internasjonalt. Lærebøker i internasjonal finans drøfter også internprising og skatt inngående. Slike kilder kan imidlertid ikke fortelle oss hvor mye overskudd som unndras beskatning samlet sett, og heller ikke den samlede effekten av skattemyndig­hetenes kontrolltiltak. Fra 2007–2008 ble regelverket for internprising innskjerpet, og Skatteetaten trappet opp sin kontrollvirksomhet overfor de flernasjonale selskapene i Norge. Vi har undersøkt omfanget av overskudds­flytting i Norge og effekten av regelendringene.

Data

I vår hovedanalyse har vi koblet tre ulike databaser for årene 1993–2012.

  • Årsregnskap for alle norske selskaper som er rapporteringspliktige til Brønnøysundregisteret.
  • SIFON-registeret til Statistisk sentralbyrå, som inneholder en oversikt over direkte og indirekte utenlandske eierandeler i norskregistrerte selskaper. Dette er i senere år erstattet av Skatteetatens aksjonærregister.
  • Utenlandsoppgaver fra Skatteetaten. Disse gir en oversikt over norskregistrerte selskaper sin virksomhet i utlandet. I senere år er utenlandsoppgaven erstattet av SSBs undersøkelse om investeringer i utlandet.

I tillegg til disse kildene har vi tilleggsdata fra Skatteetaten for årene 2006–2012. Disse kan også kobles til regnskapsstatistikken fra Brønnøysundregistrene. Vi kommer nærmere tilbake til dette datasettet under.

Metode og utvalg

Det kan være mange grunner til systematiske profittforskjeller mellom selskaper. Det er derfor viktig å finne nasjonale selskaper som er mest mulig sammenlignbare med de flernasjonale. Vår strategi er å gjøre regresjonsanalyse på selskaper som skifter status fra å være nasjonale til å bli flernasjonale eller omvendt i løpet av observasjonsperioden. På den måten utelukker vi selskaper som ikke har potensial til å bli flernasjonale, og flernasjonale selskaper som ikke har sammenlignbare nasjonale aktører. Metodisk bygger vi på Grubert, Goodspeed og Swenson (1993), Langli og Saudagaran (2004) samt Blouin, Collins og Shackelford (2005).

Selskaper kan skifte status gjennom oppkjøp og hjemkjøp, ved selv å etablere eller legge ned virksomhet i utlandet eller ved å tilhøre et konsern der andre selskaper etablerer eller legger ned virksomhet i utlandet. Langt de fleste selskaper som skifter status, går fra å være nasjonale til å bli flernasjonale.

For ytterligere å sammenligne likt med likt bruker vi regresjon med selskapsspesifikke faste effekter og et sett med kontrollvariabler. På denne måten blir hvert flernasjonalt selskap sammenlignet med seg selv i de årene det var nasjonalt. Kontrollvariablene justerer for forskjeller over tid i kapitalstruktur, størrelse og konjunkturer.

I tillegg til å pålegge at selskapene skal skifte status, har vi noen utvalgsrestriksjoner som fjerner statistiske utliggere og næringer med spesielle skatteregler. Vi tar kun med selskaper som har begrenset ansvar, positive salgsinntekter, mer enn 1 million kroner i balanse, totalkapitalrentabilitet og profittmargin innenfor ±100 prosent, gjeldsgrad under 300 prosent, og som ikke har store endringer i utsatt skatt. Finans- og oljeindustrien holdes utenfor. I tillegg sletter vi i hovedanalysen tre år med observasjoner før og etter det året et selskap skifter status. Dette gjøres for å redusere målestøy knyttet til unøyaktigheter i når statusskiftene blir registrert i datakildene, og for å ta hensyn til at det kan være systematiske sjokk og tilpasninger i perioden rett før og etter en statusendring. 25

Det finnes ulike måter å måle profitabilitet på. Vi bruker skattbart overskudd i prosent av totalkapitalen. Vi har i robusthetsanalyser eksperimentert med andre mål på profitabilitet, og dette ser ikke ut til å påvirke resultatene i vesentlig grad.

En enkel sammenligning av gjennomsnittlig profitabilitet viser at flernasjonale selskaper har lavere profitabilitet enn nasjonale selskaper, se figur 1 og tabell 1. Innenfor gruppen flernasjonale selskaper finner vi imidlertid ikke store forskjeller mellom utenlandskeide og norskeide selskaper. Utenlandske selskaper er definert som selskaper med mer enn 50 prosent utenlandsk eierskap. Norske flernasjonale selskaper er definert som norskeide selskaper med ett eller flere datterselskaper i utlandet.

I det utvalget som brukes i regresjonene under, er gjennomsnittlig profitabilitet på 8,56 prosent for nasjonale selskaper og 6,47 prosent for flernasjonale selskaper, se tabell 1. Det svarer omtrent til nivået i grafene. Den ubetingede forskjellen er altså på 2,1 prosent­poeng – eller 24 prosent. I det videre vil vi undersøke om denne differansen holder seg når vi bruker regresjon og legger på selskapsspesifikke faste effekter og et rikt sett av kontrollvariabler.

Figur 1 Grafene viser gjennomsnittlig skattbart overskudd (TI) som prosent av selskapenes totalkapital (TA).

figur

FMNC er utenlandskeide flernasjonale selskaper, DMNC er norskeide flernasjonale selskaper, og «Domestic» er nasjonale selskaper. Utvalgskriteriene er som beskrevet i teksten, men det utvalget som er brukt i figuren, inkluderer også selskaper som ikke skifter status mellom å være nasjonale og flernasjonale. Disse selskapene er ikke inkludert i regresjonsanalysene da de ikke kan regnes som en gyldig kontrollgruppe og heller ikke bidrar til identifisering i regresjoner som kontrollerer for faste, uobserverte, selskapsspesifikke effekter.

Tabell 1
Gjennomsnittlig avkastning (%)AlleAlle flernasjonale selskaperUtenlandsk­eide selskaperNorske flernasjonale selskaperNasjonale selskaper
Hele populasjonen 8,76(19,88)N = 1 455 728 6,38(20,71)N = 83 838 6,55(21,50)N = 62 451 5,87(18,20)N = 21 387 8,91(19,82)N = 1 371 890
Regresjonsutvalget 7,99(19,69)N = 79 815 6,47(19,30)N = 21 665 6,61(20,20)N = 15 971 6,08(16,54)N = 5 684 8,56(19,80)N = 58 160
Standardavvik er gitt i parentes. N er antall observasjoner. Hele populasjonen er populasjonen etter de grunnleggende utvalgsrestriksjonene som er beskrevet i teksten, men før utvalget begrenses til selskaper som skifter status, og før vi fjerner observasjonene tre år før og etter det året et selskap skifter status.

Overskuddsflytting

I tabell 2, kolonne 2 finner vi at en fast effekt-regresjon med et rikt sett av kontrollvariabler gir omtrent nøyaktig samme utfall som den enkle sammenligningen av gjennomsnitt ovenfor. Alt annet likt får altså selskaper 2,1 prosentpoeng lavere skattbart overskudd når de blir flernasjonale. Det virker rimelig å knytte dette funnet til at flernasjonale selskaper har mulighet for skattemotivert overskuddsflytting.

For sammenligningens skyld har vi med en tilsvarende regresjon uten faste effekter i kolonne 1. Vi får da et noe høyere estimat for profittdifferansen mellom nasjonale og flernasjonale selskaper. Dette kan dels skyldes at OLS er mindre sensitiv for målestøy i statusvariabelen (ved feilklassifisering av selskaper), og dels skyldes at de uobserverte faste effektene er korrelert med flernasjonal status. Bekymringen for at slik korrelasjon skal gi skjeve estimater, er grunnen til at vi bruker fast effekt-regresjon. På grunn av målestøyproblematikken kan vi se på fast effekt-estimatet som et konservativt anslag for profitabilitetsforskjellen mellom nasjonale og flernasjonale selskaper.

For å undersøke om det vi observerer, faktisk er en effekt av at en dominerende eier i et flernasjonalt foretak driver med skatteplanlegging, legger vi i kolonne 3 inn en ekstra variabel som angir selskaper med en stor utenlandsk minoritetseier og selskaper som selv har en stor minoritetseierandel i et utenlandsk foretak. Vi definerer stor minoritetsandel som eierpost i inter­vallet 25–50 prosent.

Dersom den estimerte profitabilitetsforskjellen ikke skyldes skatteplanlegging, men noe uobservert som knytter seg til å være flernasjonal, bør selskaper med noe mindre enn 50 prosent eierandel ha mye til felles med selskaper med mer enn 50 prosent eierandel. Dersom den estimerte profittforskjellen skyldes overskuddsflytting, bør imidlertid minoritetsselskapene ligne de nasjonale selskapene. Det er fordi overskuddsflytting går på bekostning av nasjonale aksjonærer og derfor krever full kontroll over selskapet. Vi ser at koeffisienten for minoritetseierskap er nær null og langt fra signifikant. Det styrker hypotesen om overskuddsflytting.

I kolonne 4 skiller vi mellom flernasjonale selskaper som er kontrollert fra utlandet, og flernasjonale selskaper som er kontrollert fra Norge. Vi ser at det ikke er vesentlige forskjeller mellom disse kategoriene, selv om profitabiliteten i de norskkontrollerte selskapene er noe lavere enn i de utenlandskkontrollerte. Dersom disse forskjellene skyldes overskuddsflytting, er altså utenlandskkontrollerte selskaper ikke mer skatteaggressive enn norskkontrollerte selskaper.

Tabell 2
Avhengig variabel:Skattbart overskudd i % av totalkapital1234
Dummy for flernasjonalt selskap –3,644***(0,293) –2,074***(0,510) –2,065***(0,510)  
Utenlandsk minoritetseierpost (25–50 %)     0,320(1,233)  
Utenlandskontrollert flernasjonalt selskap       –1,973***(0,607)
Norskkontrollert flernasjonalt selskap       –2,207***(0,582)
Langsiktig gjeld/totalkapital –19,71***(0,550) –21,44***(0,823) –21,44***(0,823) –21,44***(0,823)
Kortsiktig gjeld/totalkapital –20,14***(0,774) –20,85***(0,931) –20,85***(0,932) –20,85***(0,932)
Kortsiktig rentefri gjeld/totalkapital –5,941***(0,601) –11,54***(0,777) –11,54***(0,777) –11,54***(0,777)
Anleggsaktiva/totalkapital –0,994**(0,443) –6,463***(0,639) –6,462***(0,638) –6,467***(0,639)
Salg/1010 10,413*–6,126 90,330***(9,797) 90,343***(9,795) 90,527***(9,819)
Salg2/1015 29,99(194,9) –988,7***(221,9) –988,4***(221,7) –991,9***(222,4)
Salg3/1022 –20,58(124,3) 424,2***(140,1) 423,9***(139,9) 425,7***(140,4)
Salg4/1030 12,42(205,8) –586,7**(236,9) –586,1**(236,7) –588,9**(237,5)
Alder 0–5 år –0,624*(0,324) 1,441**(0,613) 1,443**(0,613) 1,443**(0,613)
Alder 6–10 år 1,258***(0,314) 1,803***(0,526) 1,804***(0,526) 1,806***(0,527)
Alder 11–20 år 0,696**(0,293) 1,036**(0,407) 1,036**(0,407) 1,039**(0,407)
Antall observasjonerAntall foretakR2Metode 79,81512,9470,105OLS 79,81512,9470,079FE 79,81512,9470,079FE 79,81512,9470,079FE
Robuste standardavvik som tillater korrelasjon mellom feilledd fra samme selskap, er rapportert i parentes. * er signifikans på 10 %-nivå, ** er signifikans på 5 %-nivå og *** er signifikans på 1 %-nivå. Næringsdummyer og næringsspesifikke årsdummyer er inkludert, men ikke rapportert.

Mekanismer

De estimerte profittforskjellene kan i prinsippet ha andre årsaker enn overskuddsflytting. Overskuddsflytting vil imidlertid etterlate seg flere spor i dataene, og ulike måter å flytte overskudd på vil etterlate seg ulike spor. Regresjonene i tabell 3 viser at profittforskjellen mellom flernasjonale og nasjonale selskaper drives dels av økte varekostnader, dels av reduserte salgsinntekter og dels av økte kostnader knyttet til interne lån. Dette er det man vil forvente dersom flernasjonale selskaper overpriser varer og tjenester som kjøpes konserninternt fra utlandet (jf. kolonne 1), underpriser varer som selges konserninternt til utlandet (jf. kolonne 2), og pådrar seg høye rentekostnader på konserninterne lån fra utlandet (jf. kolonne 3).

Tabell 3
Avhengig variabel:1 Varekostnader/totalkostnader2 Salgsinntekter/totalkapital3 Interne rentekostnader/totalkapital
Dummy forflernasjonalt selskap 0,0151***(0,00567) –0,0401(0,0356) 0,00362***(0,000937)

Antall observasjoner

Antall foretak

R2

Metode

79,815

12,947

0,076

FE

79,815

12,947

0,102

FE

52,973

11,667

0,045

FE

Regresjonen inneholder samme kontrollvariabler som tabell 2, men de rapporteres ikke for å spare plass. Næringsdummyer og næringsspesifikke årsdummyer er også inkludert, men ikke rapportert. Antall observasjoner er redusert i kolonne 3 fordi variabelen interne rentekostnader kun er tilgjengelig etter 1998. Se tabell 2 for ytterligere informasjon.

 

For årene 2006–2012 har vi tilleggsdata fra selskapenes næringsoppgaver, og vi har Skatteetatens skjema RF-1123 Kontrollerte transaksjoner. Dette skjemaet ble innført i 2008. Omtrent samtidig ble regelverket for internprising strammet inn, og Skatteetaten trappet opp sin kontrollvirksomhet. Se under for en mer detaljert beskrivelse av RF-1123 og regelendringene.

Informasjonen i RF-1123 kan utnyttes til å studere om det er de selskapene som har størst mulighet for å drive overskuddsflytting, som driver profittdifferansen mellom nasjonale og flernasjonale selskaper. På grunn av den kortere tidsserien vi har tilgjengelig for disse ekstradataene, må vi benytte OLS uten faste selskapsspesifikke effekter. I tillegg sletter vi bare ett år rundt statusskifter, ikke tre år, som i hovedanalysen.

Tabell 4
Avhengig variabel:Skattbart overskudd i % av totalkapital123
Dummy for flernasjonalt selskap –2,239***(0,317) –2,816***(0,441) –3,147***(0,398)
Dummy for flernasjonalt selskap* Dummy for grenseoverskridende internhandel   –1,790***(0,668)  
Dummy for internhandel med nasjonal part   0,412(0,491)  
Dummy for flernasjonalt selskap* Lisenskostnader/100 000     –0,0501*(0,0299)
Lisenskostnader/100 000     0,0609**(0,0295)

Antall observasjoner

R2

Metode

Periode

38,769

0,088

OLS

2006–2012

17,959

0,087

OLS

2008–2012

24,029

0,103

OLS

2006–2012

Regresjonen inneholder samme kontrollvariabler som tabell 2, men de rapporteres ikke for å spare plass. Nærings- og årsdummyer er også inkludert, men ikke rapportert. Se tabell 2 for ytterligere informasjon. Variablene om internhandel kommer fra RF-1123, og variabelen lisenskostnad kommer fra Næringsoppgave 2 (RF-1167).

 

Tabell 4, kolonne 1 gir oss hovedregresjonen basert på de årene vi har tilleggsdata for. Sammenlignet med tabell 2, kolonne 1 ser vi at profitabilitetsforskjellen mellom nasjonale og flernasjonale selskaper er noe mindre i årene 2006–2012 enn i hele perioden under ett.

I kolonne 2 ser vi at flernasjonale selskaper med så store grenseoverskridende transaksjoner at det utløser oppgaveplikt etter RF-1123, har lavere skattbart overskudd enn andre flernasjonale selskaper. Tilsvarende internhandel mellom datterselskaper i nasjonale selskaper har ingen slik effekt på det skattbare overskuddet. Dette er konsistent med at grenseoverskridende internhandel brukes til overskuddsflytting og er en mekanisme som driver den observerte profitabilitetsforskjellen mellom nasjonale og flernasjonale selskaper. I kolonne 3 finner vi at flernasjonale selskaper med høye lisenskostnader har spesielt lavt skattbart overskudd, mens lisenskostnadene ikke har noen slik effekt for nasjonale selskaper. Dette er konsistent med at internhandel i intellektuelle eiendeler som patenter, programvare og varemerker er en spesielt viktig mekanisme for overskuddsflytting. Intellektuelle eiendeler er i sin natur vanskelig å verdsette, og det finnes vanligvis ikke sammenlignbare varer og tjenester som kan danne basis for en vurdering av hva prisen ville vært etter armlengdeprinsippet. 26

Effekten av strengere dokumentasjonskrav på skattegapet

Til sist vil vi se om vi kan finne effekter av den innstrammingen i regelverket for internprising og overskuddsflytting som fant sted i 2007–2008.

I 2007 ble armlengdeprinsippet skrevet direkte inn i skatteloven § 13–1 i samsvar med OECDs modellavtale artikkel 9. Armlengdeprinsippet innebærer at priser og vilkår for transaksjoner mellom parter i interessefellesskap skal svare til priser og vilkår i sammenlignbare transaksjoner mellom uavhengige parter. Det kom også en innstramming av fritaksmetoden gjennom skattelovens § 10–64b ved at retten til å føre utbytte skattefritt tilbake til Norge fra lavskatteland i EØS-området krever at selskapet det hentes utbytte fra, er «reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet». Samtidig ble det innført oppgaveplikt og dokumentasjonskrav ved internprising. Dokumentasjonskravet er regulert i ligningsloven § 4–12 og innebærer at selskapene skal dokumentere at transaksjoner som er gjennomført i interessefellesskap, er i overensstemmelse med armlengdeprinsippet. Komplett dokumentasjon skal oppbevares i ti år og skal leveres skattekontoret innen 45 dager etter skriftlig krav fra skattemyndighetene. En egen forskrift presiserer hvilke opplysninger skattytere skal levere for å oppfylle dokumentasjonskravene. Hensikten er å gjøre det lett for kontrollmyndighetene å få frem informasjon. Oppgaveplikten er også et viktig verktøy i kontrollarbeidet og går ut på at selskapene skal levere skjemaet RF-1123 Kontrollerte transaksjoner som tillegg til selvangivelsen. Begrepet kontrollert transaksjon henspiller ikke på skattemyndighetenes kontrollarbeid, men betegner transaksjoner som skjer mellom parter som har en felles eier eller interessent som utøver kontroll over begge parter i transaksjonen. RF-1123 gir etter nærmere regler en oversikt over omfanget av kontrollerte transaksjoner som selskapet har hatt i inntektsåret. Reglene er imidlertid rettet inn mot store transaksjoner i store selskaper. Interne transaksjoner på under ti millioner og interne lån på under 25 millioner er unntatt oppgaveplikt. I tillegg er oppgavepliktige selskap som har mindre enn 250 ansatte, mindre enn 400 millioner kroner i omsetning og mindre enn 300 millioner i balanse, unntatt fra dokumentasjonskravet.

Alle endringene var gjeldende fra inntektsåret 2008. Merk at siden vi i denne delen av analysen splitter opp tidsperioden i underkategorier, sletter vi også her bare ett år rundt statusskiftene.

I tabell 5, kolonne 1 og 2 interagerer vi dummyen for flernasjonalt selskap med dummyer for femårige tidsintervaller. Kolonne 1 gir OLS-resultater, mens kolonne 2 inkluderer faste effekter. Vi finner at forskjellen i profitabilitet mellom nasjonale og flernasjonale selskaper økte fra 1993 til 2007, men at den deretter har avtatt. Dette blir ekstra tydelig i kolonne 3, der vi bare deler perioden inn i før og etter 2007–2008.

Reduksjonen i skattegapet samsvarer i tid med innføringen av strengere oppgaveplikt og dokumentasjonskrav for større selskaper. I kolonne 4 og 5 analyserer vi om de nye kravene synes å drive reduksjonen.

Tabell 5
Avhengig variabel:Skattbart overskudd i % av totalkapital12345
Dummy for flernasjonalt selskap     –2,221***(0,373) –1,708*(0,945) –1,687*(0,949)
Dummy for flernasjonalt selskap * 1993–1997 –3,035***(0,405) –0,615(0,612)      
Dummy for flernasjonalt selskap * 1998–2002 –4,452***(0,410) –2,181***(0,502)      
Dummy for flernasjonalt selskap * 2003–2007 –4,694***(0,389) –2,818***(0,417)      
Dummy for flernasjonalt selskap * 2008–2012 –1,438***(0,345) –0,886**(0,385)      
Dummy for flernasjonalt selskap * etter 2007     1,454***(0,458) –0,641(1,019) –0,561(1,022)
Dummy for flernasjonalt selskap * Kontrollert       –0,566(1,020) –1,213(1,067)
Kontrollert * etter 2007       –1,895***(0,561) –1,690**(0,791)
Dummy for flernasjonalt selskap * Kontrollert * etter 2007       3,258***(1,156) 3,508***(1,338)
Kontrollerte utenlandstransaksjoner i år t         –1,822***(0,683)
Kontrollerte nasjonale transaksjoner i år t         0,773(0,616)

Antall observasjoner

Antall foretak

R2

Metode

116,743

16,046

0,109

OLS

116,743

16,046

0,079

FE

116,743

16,046

0,079

FE

116,743

16,046

0,079

FE

106,045

15,619

0,081

FE

Variabelen «Kontrollert» er en dummyvariabel som er én for selskaper som har levert skjemaet RF-1123 Kontrollerte transaksjoner minst én gang. Regresjonen inneholder samme kontrollvariabler som tabell 2, men de rapporteres ikke for å spare plass. Næringsdummyer og næringsspesifikke årsdummyer er også inkludert, men ikke rapportert. Se tabell 2 for ytterligere informasjon.

 

Regresjonene består av et nokså komplisert sett av interaksjonseffekter. Vi bruker derfor tabell 6 til å strukturere koeffisientene fra kolonne 4 slik at vi får sammenlignet situasjonen før og etter innføringen av reglene for flernasjonale selskaper som har blitt berørt av de nye og strengere reglene, med de selskapene som ikke har blitt berørt. Vi regner selskaper som har måttet levere skjemaet RF-1123 Kontrollerte transaksjoner minst én gang etter at det ble innført i 2008, som berørt av regelendringene. Vi kaller disse selskapene «kontrollerte selskaper» i mangel av en bedre betegnelse. Dette er typisk store selskaper, og dummyvariabelen «Kontrollert» har verdi én for denne gruppen.

Tabell 6
 Ikke-kontrollerte Flernasjonale selskaperKontrollerte Flernasjonale selskaperDifferanse(Kontrollerte – Ikke kontrollerte)
T.o.m. 2007 –1,708 –1,708 – 0,566 = –2,274 –0,566
Etter 2007 –1,708 – 0,641 = –2,349 –1,708 – 0,566 – 0,641 – 1,895 + 3,258 = –1,552 0,797
Differanse (etter–før) –0,641 0,722  
Sammenligning av kontrollerte og ikke-kontrollerte flernasjonale selskaper. «Kontrollerte selskaper» er de selskapene som har levert skjemaet RF-1123 Kontrollerte transaksjoner minst én gang. Summen av koeffisienter gir forventet profitabilitet relativt til selskapets eget estimerte profitabilitetsnivå som et nasjonalt, ikke-kontrollert selskap i perioden til og med 2007.

Vi ser at fram til og med 2007 lå de kontrollerte flernasjonale selskapene – det vil si de selskapene som senere leverte RF-1123 minst én gang – 0,566 prosentpoeng lavere i profitabilitet enn de mindre flernasjonale selskapene som aldri har måttet levere RF-1123. Etter 2007 endret dette bildet seg kraftig. For de ikke-kontrollerte flernasjonale selskapene ble profitabiliteten 0,641 prosentpoeng lavere enn før 2008, mens for de kontrollerte flernasjonale selskapene ble den 0,722 prosentpoeng høyere enn før 2008. Altså er differansen snudd, og de ikke-kontrollerte har vesentlig lavere profitabilitet enn de store, kontrollerte selskapene.

Tolker vi profittdifferansene som et resultat av overskuddsflytting, indikerer tabell 6 at flernasjonale selskaper som er for små til å bli fanget opp av Skatteetatens nye kontrollregime, synder mer enn før, mens de som har måttet levere RF-1123 minst én gang, synder mindre enn før.

Det siste resultatet motsier tilsynelatende det vi fant i tabell 4, kolonne 2. Der konkluderte vi med at flernasjonale selskaper med så store grenseoverskridende transaksjoner at det utløser dokumentasjonsplikt, har spesielt lavt skattbart overskudd.

I tabell 5, kolonne 5 utforsker vi dette paradokset. Variabelen «Kontrollert» er definert ved at selskaper har levert RF-1123 minst én gang. Siden regresjonsutvalget kun inneholder selskaper som har skiftet mellom å være nasjonale og flernasjonale, inneholder det ganske mange mellomstore selskaper som ikke leverer RF-1123 hvert år. I kolonne 5 innfører vi en dummyvariabel som fanger opp om selskapet har hatt så stor internhandel at det har levert RF-1123 i observasjonsåret. Det er denne variabelen som ble brukt i tabell 4. På samme måte som i tabell 4 skiller vi i tabell 5, kolonne 5 også mellom grenseoverskridende internhandel og internhandel innenfor Norge. Vi ser da på nytt at det å ha store transaksjoner med selskaper i samme konsern i utlandet reduserer overskuddet ganske betydelig, mens det å ha store transaksjoner med selskaper i samme konsern innenlands ikke har signifikant effekt på overskuddet. Situasjonen synes å være at den gruppen selskaper som har blitt berørt av oppgaveplikten i minst ett år, har «forbedret seg» totalt sett, men at det skattbare overskuddet deres likevel er mindre i år der internhandelen er så stor at det utløser oppgaveplikt, enn i år der de ikke har oppgaveplikt.

I sum er funnene konsistente med at omfanget av overskuddsflyttingen øker med omfanget av den grenseoverskridende internhandelen, men at de nye reglene om oppgave- og dokumentasjonsplikt har disiplinert store selskaper slik at problemet med overskuddsflytting er mindre enn før 2008. Reglene har altså virket. Det er likevel behov for aktivt å kontrollere de selskapene som leverer RF-1123, og det er også behov for et skarpere søkelys på flernasjonale selskaper som er så små at de aldri utløser oppgave- og dokumentasjonsplikt. Disse synes å gå under radaren hos Skatteetaten, og en regelendring for å fange opp disse selskapene bør vurderes. En mulighet er at oppgave- og dokumentasjonsplikt ikke utelukkende knyttes til det absolutte nivået på internhandel og selskapsstørrelse, men også utløses for små, flernasjonale selskaper som har stor internhandel relativt til sin omsetning.

Skatteprovenyberegning

Hvis vi antar at de observerte forskjellene i profitabilitet mellom nasjonale og flernasjonale selskaper skyldes manipulering av internpriser, kan vi bruke estimatene våre til å gjøre en kontrafaktisk analyse og gi et grovt anslag for hva skatteprovenyet kunne blitt med skattemessig korrekte internpriser. Vårt beste anslag er at omkring fire prosent av det potensielle skatteprovenyet fra den norske selskapsskattebasen i 2012 gikk tapt som følge av overskuddsflytting i flernasjonale selskaper. Dette er på linje med OECDs anslag for skattegapet globalt (OECD, 2015).

Dersom profittdifferansen hadde holdt seg på nivået fra perioden 2003–2007, ville det norske skattegapet etter våre beregninger vært på hele tolv prosent av den norske selskapsskattebasen i 2012. Omregnet til selskapsskatteproveny fra landbasert virksomhet ville dette svare til drøyt elleve milliarder 2012-kroner, mens et fire prosents provenytap svarer til cirka 2,8 milliarder. 27 Det er viktig å presisere at dette er nettotall. Det er altså anslag på den skattemessige effekten av overskuddsflytting ut fra Norge minus eventuell overskuddsflytting inn til Norge. 28

Forbehold og konklusjon

Det er viktig å huske på at de estimerte profittforskjellene kan ha flere årsaker enn overskuddsflytting, og at vi i analysen ikke skiller mellom lovlig og ulovlig skatteplanlegging. Det er i prinsippet også mulig at regelendringene i 2007–2008 sammenfalt i tid med andre makroøkonomiske sjokk som påvirket profitabiliteten i nasjonale og flernasjonale selskaper ulikt. En mulig kandidat er finanskrisen.

Den mest forsiktige konklusjon som kan trekkes, er at det potensielt unndras store summer i skatt gjennom overskuddsflytting ut av flernasjonale selskaper. Det er derfor positivt at det er bred enighet om å følge opp de tiltakene Skatteutvalget (2014) har foreslått for å redusere skattegapet. Ytterligere forskning vil forhåpentligvis gi mer informasjon om årsakssammenhenger og spesifikke mekanismer.

Økende globalisering har gjort at mange små selskaper har blitt flernasjonale gjennom oppkjøp og etablering av datterselskaper i utlandet. Resultatene viser at det kan være grunn til å sette et særlig søkelys på denne gruppen, siden den i liten grad fanges opp av dagens kontrollregime. Mange bekker små kan gi et stort provenytap for staten, men dette mulige provenytapet må veies opp mot bedriftenes kostnader ved økt oppgavebyrde og Skatteetatens kontroll­kostnader.

  • 25: Robusthetsanalyser viser at antall år som fjernes rundt statusskiftene, ikke er særlig viktig. En utvidet analyse der vi modellerer dynamikken med separate tidsdummyer for hvert år i tidsvinduet pluss/minus tre år rundt statusskiftene, viser imidlertid at profitabilitetsendringen starter i forkant av statusskiftene. Dette er konsistent med en systematisk forsinkelse i oppdateringen av selskapenes status, men kan også skyldes temporære sjokk som er korrelert med statusskift, for eksempel at selskaper som får problemer, responderer med å opprette produksjonsselskaper i utlandet for å redusere kostnader, eller i særlig grad er gjenstand for utenlandske oppkjøp. Den siste tolkningen står imidlertid i en viss motstrid til Balsvik og Haller (2010), som finner at vekstselskaper er de mest alminnelige målene for utenlandske oppkjøp. Det er også underlig om gjennomsnittseffekten av globalisering drives av problembedrifter. En egen analyse av selskaper som skifter status flere ganger, viser dessuten at den estimerte profitabilitetsendringen reverseres ved neste statusskift, og at dette vekslende mønsteret er uavhengig av om selskapet begynner som nasjonalt eller flernasjonalt.
  • 26: Se Herbous og Johannesen (2015) for en relatert analyse av tyske data.
  • 27: SSBs tabell 07609 viser at utlignet skatt for landbaserte selskaper var på 66 644 millioner kroner i 2012. Et anslag for provenytapet i 2012 kan da beregnes som 66,644 * 0,04/0,96 = 2,8 mrd. Vi får også 2,8 milliarder om vi gjør en tilsvarende øvelse med utgangspunkt i anslaget for ordinær inntektsskatt fra bedrifter for 2017 i siste statsbudsjett (70,7 milliarder hentet fra Prop. 1 LS 2016–2017, tabell 1.7), og korrigerer for at skatteprosenten i 2018 settes ned fra 24 til 23 (70,7 * 0,04/0,96 * 23/24).
  • 28: Selskaper i høyskatteland som Tyskland har insentiv til å flytte overskudd til datterselskaper i Norge, hvor selskapsskatten er lavere og overskuddet kan hentes skattefritt tilbake i form av utbytte.
  • Bakke, J.T. (2016). Essays on Multinational Firms and Profit-shifting. PhD 2016/10, NHH.
  • Balsvik, R., & Haller, S.A. (2010). Picking lemons or picking cherries? Domestic and foreign acquisitions in Norwegian manufacturing. Scandinavian Journal of Economics, 112(2), 361–387.
  • Blouin, J.L., Collins, J.H., & Shackelford, D.A. (2005). Does acquisition by non-U.S. shareholders cause U.S. firms to pay less tax? Journal of the American Taxation Association, 27(1), 25–38.
  • Grubert, H., Goodspeed, T., & Swenson, D.L. (1993). Explaining the low taxable income of foreign controlled companies in the United States. I A. Giovannini, R.G. Hubbard, & J. Slemrod (red.), Studies in International Taxation, University of Chicago Press, 237–70.
  • Herbous, S., & Johannesen, N. (2015). At Your Service! The Role of Tax Havens in International Trade with Services. CESIFO Working Paper No. 5414.
  • Langli, J.C., & Saudagaran, S.M. (2004). Taxable income differences between foreign and domestic controlled corporations in Norway. European Accounting Review, 13(4), 713–741.
  • OECD (2015). OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project. 2015 Final Reports. Information Brief.
  • Skatteutvalget (2014). Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. NOU 2014:13.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS