Magma topp logo Til forsiden Econa

Dr.oecon. Preben Munthe var professor i økonomi ved Universitetet i Oslo frem til 1992 og var riksmeklingsmann i perioden 1965--74. Foruten doktorarbeidet og flere lærebøker har han skrevet om tidligere økonomer i Norske økonomer. Sveip og portretter (1992) og Populister og originale økonomer (1999).

Eilert Sundt var tidlig ute

Eilert Sundt (1817--75) var ikke økonom, men generell samfunnsforsker. Hans største innsats hører vel til folkelivsgranskningen, men han gjorde viktige oppdagelser i demografien. Særlig ble han kjent for sin befolkningslov, som formulerte årsaksforholdene i generasjonsbølgene. Både i omtalen av denne og i andre skrifter viser Sundt økonomisk innsikt. Det gjelder ikke minst analysen av «Rift om brødet», som vi har valgt som klassikertekst.

Denne artikkelen bygger på kapitlet om Sundt iBefolkningslære (Munthe 1993).

GENERASJONSBØLGER

Selve befolkningsloven er enkel nok. Gjennom granskning av statistikken for antall fødte for Norge mellom 1735/40 og 1846/50 fant Eilert Sundt klare regelmessigheter, det vil si tydelige bølgebevegelser i materialet. Fra toppår til toppår og fra bunnår til bunnår var det en avstand på 30--35 år. Årsaken til dette var enkel nok. Etter datidens ekteskaps- og fruktbarhetsmønster var 30--35 år lengden på en generasjon. Den gjennomsnittlige ekteskapsalder var den gang 27,5 år, og storparten av barna som ble født, kom til verden fem--ti år etter ekteskapets inngåelse. Dermed var sammenhengen klar: Dersom det i et år ble født ekstra mange barn, ville tallet på ekteskap bli svært stort 25--30 år senere, og tallet på fødte ville vise en topp 30--35 år etter den opprinnelige toppen.

Eilert Sundt la altså vekt på en ren tallmessig sammenheng. Store kull vil sette store kull til verden. Små kull vil skape små kull en generasjon senere. Dette forutsetter at ekteskaps- og fødselsmønsteret i befolkningen ligger fast, og at det heller ikke skjer noen vesentlige endringer i dødelighet og vandringer. Eilert Sundt var fullt klar over dette, og han presenterte derfor sin lov mer nyansert:

Der er efter min Forestilling to Maader at forklare Gangen i Folkebevægelsen eller den vexlende Stigen og Falden i Antallet af Ægtevielser og Fødsler. Den kan forklares af ydre og indre Omstændigheder. Ved ydre Omstændigheder forstaar jeg de gode og onde Tider, gode Aargange og Næringsveienes Flor, Misvæxt og Krig o.s.v. Ved indre Omstændigheder forstaar jeg de forskjellige Maader, hvorpaa Befolkningen kan være sammensatt, saa der til en Tid og nogle Aar i Rad kan være en forholdsvis talrig Ungdom i giftefærdig Alder, til en anden Tid derimod en faatallig. Medens hine ydre Omstændigheder have sin Aarsag i samtidige Begivenheder, have disse indre Omstændigheder sin Grund i Begivenheder, som indtraf i visse tilsvarende foregaaende Tidsrum.

Eilert Sundt mener altså at bølgebevegelsene som skapes av «de indre omstendigheter», kan bli modifisert av de ytre. Dersom tallet på unge mennesker når en topp i et bestemt femår, må vi vente at tallet på ekteskap blir meget stort i dette femåret. Men hvis dette skulle treffe sammen med dårlige tider for næringslivet, vil mange unge vente med å inngå ekteskap. En slik utsettelse vil føre til at toppen blir flatere, og ekteskapene blir fordelt over flere år. Motsatt vil gode tider som plutselig inntreffer, kunne skape en topp selv om det ikke er «demografisk grunnlag» for den. Gode tider setter unge mennesker i stand til å gifte seg tidligere enn normalt. Høyere levestandard fremskynder ekteskapene.

Eilert Sundt er også klar over at vekslingen mellom gode og dårlige tider kan påvirke dødeligheten. I prinsippet kunne en topp i unge aldersklasser bli redusert av en plutselig større dødelighet, men i den perioden Eilert Sundt analyserte, fantes det ikke eksempler på en brå endring i dødelighet. Endelig kunne topper i ungdomskull bli redusert som følge av utvandring, og bunner kunne fylles av innvandring.

Et bemerkelsesverdig trekk ved Eilert Sundts analyse er at han ikke går inn på muligheter for variasjoner i den ekteskapelige fruktbarhet. Han tar åpenbart fruktbarheten som en gitt størrelse. Den gjennomgår ikke endringer verken som følge av endringer i ytre eller indre omstendigheter. Dårligere næringsutsikter slår ut i utsatte ekteskap, men ikke i lavere barnetall i ekteskapene. Det samme gjelder endringer i de indre omstendigheter. Sundt er opptatt av at en plutselig økning i tallet på unge mennesker kan føre til at det blir vanskelig for dem å finne et sikkert levebrød. I hans tid reagerte de unge på dette ved å utsette ekteskapene, men ikke ved å redusere fruktbarheten i ekteskapet. Han drøfter ikke mulighetene av at unge mennesker utsetter tiden for sine barnefødsler eller reduserer tallet på barn alt i alt. I 1850-årene var barnebegrensning ennå ikke blitt en «økonomisk variabel» i Norge.

UTVANDRING OG BARNEBEGRENSNING

Eilert Sundts analyseperiode var altså begrenset av tidsrommet det fantes statistikk for, det vil si 1735/40--1846/50. Hans etterfølgere, som forlenget observasjonsperioden, oppdaget at generasjonsbølgene ble markert svakere fra 1860-årene, og at de så godt som forsvant fra århundreskiftet. Nicolai Rygg skrev i 1917 at Eilert Sundt-bølgene var «en lovbunden bevægelse, som fornyet sig slegtled efter slegtled, indtil utvandringen kom og skar bølgekammen av».

Den andre årsaken til at bølgene ble skåret over, var barnebegrensningen. Den satte inn i slutten av forrige århundre. Det samlede fruktbarhetstallet (SFT) falt fra fire--fem før århundreskiftet til under to i midten av 1930-årene.

RIFT OM BRØDET ELLER KONKURRANSE OM JOBBENE

Eilert Sundt drøftet også de økonomiske og sosiale konsekvensene av generasjonsbølgene. Han konsentrerte oppmerksomheten om vekslingene i antall 20- til 30-åringer over tid. Dette var de unge som skulle inngå ekteskap og finne seg et levebrød. Hvis denne gruppen i et bestemt tidsrom ikke var særlig mer tallrik enn aldersgruppen ti år tidligere, ville det ikke være vanskelig for de unge å finne arbeid. De fleste ville kunne ta over de arbeidsplassene som eldre forlot -- enten ved høy alder eller ved dødsfall. Det skulle derfor bare skapes et mindre antall nye arbeidsplasser om året, noe som det ikke ville være vanskelig å få til. Med arbeid og rimelig sikkerhet for fremtidig inntekt ville også de unge gifte seg i normalt omfang.

Situasjonen ville bli en annen dersom tallet på unge vokste meget sterkt. Et eksempel på dette fant Eilert Sundt i 1840-årene. Fra 1835 til 1845 steg tallet på 20- til 30-årige menn med 40 prosent, og så mange arbeidsplasser ble det ikke ledig etter eldre. Dette førte til et tilbudspress i arbeidsmarkedet. Etterspørselen etter arbeidskraft vokste ikke raskt nok til å ta unna hele veksten i tilbudet. Det ble utilbørlig sterk konkurranse om jobbene, eller «rift om brødet», som Eilert Sundt uttrykte det. Denne situasjonen hadde mange uheldige konsekvenser. Ungdomsarbeidsløsheten steg. Og når det ikke var arbeid hjemme, ville flere utvandre.

Med dårlig økonomi måtte mange utsette ekteskapene. Dette ville lett føre til nye sosiale problemer. Flere barn ville bli født utenfor ekteskap. Vinningsforbrytelsene ville øke, og det ville bli større sosial uro. Med det siste tenkte Eilert Sundt på fremveksten av «arbeideragitasjonen» i 1840-årene (Marcus Thrane).

Den motsatte situasjonen ville oppstå når tilveksten av unge mennesker var moderat. Da ville ungdommen lettere kunne skaffe seg et sikkert levebrød tidlig, og de ville inngå ekteskap i yngre alder. Utvandringen ville stoppe opp og arbeidsløsheten forsvinne.

Et sted mellom disse to situasjonene ville det eksistere en optimal situasjon:

Det er ogsaa [...] til Landets Fordel, at der altid er et vist Antal unge og kraftige Mænd over det Antal, som behøves til at overtage den afgaaende Slæxgts Bestilling og Arbeide, thi idet disse overtallige Folk, som vi kunde kalde dem, nødes til at anstrænge sig -- uden at overanstrænge sig -- for at udvide de gamle Erhvervskilder eller endog med større Kraft og Kløgt at aabne nye, saa bliver hele Landets Rigdom overflødigere.

DEMOGRAFISK TEORI OG VEKSTTEORI

Eilert Sundts drøftelse av generasjonsbølgene munner altså ut i både en demografisk teori og en økonomisk vekstteori. De demografiske sammenhengene la vekt på hvordan bølgebevegelsene opprettholdes, altså hvordan nåtiden er et resultat av fortiden. De økonomiske sammenhengene la vekt på generasjonsbølgenes betydning for den økonomiske veksten og utviklingen i sosiale vilkår.

Sammenhengen mellom økonomiske forhold i landet, de demografiske komponentene og utsiktene for unge som trer inn på arbeidsmarkedet, består av flere delsammenhenger. Gode tider i landet gjøre det lett for unge mennesker å finne seg arbeid fordi tallet på arbeidsplasser øker under økonomisk vekst. På den annen side vil økonomisk gunstige tider føre til en nedgang i dødelighet og derfor at flere eldre og voksne overlever. Dermed blir det færre som forlater sine arbeidsplasser. Alt i alt er den første virkningen sterkere enn den siste.

Eilert Sundt pekte på enda en sammenheng, nemlig at økt velstand har betydning for den enkeltes atferd. En periode med fremgang i velstand fører ikke bare til en samtidig økning i levestandard for den enkelte, men også til en oppjustering av den «ønskede levestandard», som unge mennesker krever før de inngår ekteskap. Økonomisk vekst fører til at levestandarden øker for dem som lever i ekteskap. Men dermed øker også det minstekrav til levestandard som unge mennesker setter seg:

Gode Tider medføre forøget Velstand; denne udvikler Begreberne om, hvad der hører med til et lykkeligt Familie-Liv, eller Fordringerne til Livet stige, og dermed indskrænkes ogsaa Hyppigheden af nye Ægteskaber; her er altsaa ogsaa baade Virkning og Modvirkning.

Hvis oppgangsperioden avløses av en periode med sterk vekst i tallet på mennesker i 20- til 30-årsalderen, vil giftemålshyppigheten kunne gå ned. Dette kan skyldes både at det blir vanskeligere for de unge å skaffe seg høvelig arbeid, og at de unges krav til utkomme blir satt høyere enn kravene til tidligere generasjoner. De unge vil sammenlikne egne ønskemål med den standarden deres foreldre har. Dette er et eksempel på adaptiv atferd, som er vanlig i nyere økonomisk teori. Det er nærliggende å tenke på konsumteorien som den amerikanske økonomen James Duesenberry har lansert: En persons forbruk i et år vil ikke bare avhenge av inntekten i det samme året, men også av inntekten i et tidligere «normsettende» år. Hvis årets inntekt går opp, fører dette både til at årets forbruk går opp, og at normen for forbruket i senere år går opp. Teorier for adaptiv atferd spiller en stor rolle i moderne sosialvitenskap. Også på dette området var Eilert Sundt tidlig ute.

LIKHETSTREKK MED RICHARD EASTERLIN

I arbeider gjennom de senere årene har den amerikanske demografen og økonomen Richard A. Easterlin tatt opp flere av problemstillingene som var sentrale for Eilert Sundt. Det er påfallende hvor store likhetstrekk det er mellom de to forfatternes analyser. Dette til tross for at det er en tidsavstand på ca. 120 år mellom deres publikasjoner, og til tross for at det er store forskjeller mellom det karrige norske bondesamfunnet i forrige århundre og det moderne amerikanske industrisamfunnet.

Utgangspunktet for Easterlins amerikanske analyse var babyboomen etter siste verdenskrig. Ved å følge de store fødselskullene fra 1940-årene oppdaget Easterlin flere viktige forhold. Det mest interessante fra et demografisk synspunkt er at han både aksepterer og reviderer Eilert Sundts befolkningslov. Han fant at store fødselskull satte små fødselskull til verden, altså det motsatte av hva Eilert Sundt påviste. Men dette resultatet skyldtes at barnebegrensningen var langt mer utbredt i USA etter krigen enn i Norge i forrige århundre.

De store fødselskullene etter andre verdenskrig ble ofte sett på som et sunnhetstegn. Unge mennesker var optimister. Freden var vunnet, jobbene stod åpne. Derfor giftet amerikanere seg tidlig og fikk mange barn. Easterlin mente at dette var et bilde med tydelige skyggesider.

I familier med mange barn og kort avstand mellom fødslene, fikk foreldrene mindre tid til omsorg for hvert av barna. Psykologer mente å kunne konstatere at barna ble mindre utviklet, og at deres IQ ble lavere. De oppnådde derfor dårligere resultater på skolen.

Store fødselskull førte til «køproblemer» på det ene samfunnsområde etter det andre etter hvert som «bølgen rullet gram». Først ble helsestasjonene for mor og barn overbelastet, så kom turen til barnehager og skoler. Det ble mangel på lærere, og klasseværelsene ble overfylt. Kvaliteten på undervisningen gikk ned. Sammen med lavere IQ førte dette til markert nedgang i elevenes modenhet og kunnskapsnivå. De var dårlig forberedt til å møte arbeidslivets krav.

Med store ungdomskull som søker seg inn i arbeidslivet, ble konkurransen om jobbene større. Arbeidsløsheten steg, de unges lønninger ble presset ned, og forfremmelsene kom sjelden og sent. Stadig flere unge oppdaget at de ikke hadde muligheter for å nå den levestandard som de var vant til hjemmefra.

Denne årsakskjeden kunne også forklare babyboomen etter andre verdenskrig i USA og andre land. Foreldrene til disse store fødselskullene hørte til de små alderskullene fra 1920- og 1930-årene. Da de trådte inn i arbeidslivet, hadde de lett adgang til godt betalte jobber. De avanserte raskt og kom tidlig opp i høy levestandard, en levestandard som de blant annet tok ut i store barnetall. Barna levde opp under rommelige vilkår, og den levestandarden deres foreldre hadde oppnådd, ble en norm for hva de selv anså som nødvendig.

Den sterke konkurransen på arbeidsmarkedet gjorde det imidlertid vanskelig for de unge å realisere normen, altså å oppnå foreldrenes levestandard. Deres reaksjon på denne situasjonen var å utsette ekteskapene og redusere barnetallet.

Den viktigste forskjellen mellom Eilert Sundts og Richard Easterlins teori er den rollen fruktbarheten i ekteskap spiller. For Sundt er ekteskapelig fruktbarhet ingen «variabel», mens Richard Easterlins arbeider avspeiler forholdene i et samfunn der barnebegrensning i ekteskapene er så godt som fullstendig gjennomført.

I likhet med Eilert Sundt legger også Richard Easterlin vekt på de utslag i sosiale vilkår som ungdomsbølgen skaper. Mange av momentene er de samme. De trange økonomiske tidene som barna fra babyboomen møtte, skapte frustrasjon hos de unge. De klarte ikke å oppnå den materielle levestandard som de hadde i sine barndomshjem, eller som de hadde forestilt seg. Unge ekteskap endte oftere i tidlige skilsmisser. Barnefedrene ble mindre villige til å påta seg ansvaret for barn avlet utenfor ekteskap. Misbruket av alkohol og narkotika økte, og kriminaliteten steg. Den tallrike generasjonen ble også karakterisert ved høyere selvmordshyppighet og flere tilfeller av psykiske problemer. Dessuten var det større tilslutning til politiske protestgrupper.

Norge i 1850-årene og USA hundre år senere var to vidt forskjellige samfunn. Ikke minst av den grunn er det påfallende å se hvordan Eilert Sundts og Richard Easterlins analyser fester oppmerksomheten ved de samme problemene.

Man kan neppe tenke seg en større ære for en samfunnsforsker enn at hans teorier danner grunnlag for fruktbare drøftelser mer enn hundre år etter at de ble fremsatt!


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS