Magma topp logo Til forsiden Econa

Lars Kolvereid er professor i entreprenørskap ved Siviløkonomutdanningen i Bodø, Høgskolen i Bodø. Han er siviløkonom fra BI (1978), har en MBA fra Wisconsin (1979) og en Ph.D. fra Henley (1985). Kolvereid har publisert en rekke artikler i vitenskapelige journaler.

Entreprenørskap i Norge

Norge scorer lavt på flere forskjellige indikatorer på entreprenørskap sammenlignet med andre land. Vi trenger en gjennomgang og en omfattende revisjon av de lover, regler og forskrifter som gjelder for selvstendig næringsvirksomhet i Norge.

«Selvstendig næringsvirksomhet oppstår ved at det finnes personer som foretrekker å være selvstendig»

IGründerboken (Cappelen Akademisk Forlag 1999) hevder Anton Thune-Holm og jeg at Norge kommer relativt dårlig ut hvis vi sammenligner entreprenørielle aktiviteter i Norge med det vi finner i andre land. Denne påstanden har utløst en viss debatt i forsknings- og veiledningsmiljøer. Er det slik at Norge skiller seg negativt ut fra andre land med hensyn til entreprenørskap? Professor Olav R. Spilling ved Handelshøyskolen BI synes for eksempel ikke å være enig i at det står spesielt dårlig til i Norge. I et intervju med Økonomisk Rapport uttaler han at i forhold til Europa er det hans inntrykk at «Norge har omtrent like store etableringsrater som andre land, men sannsynligvis under USA. - Det er derimot neppe grunnlag for å hevde, slik en del andre gjør i Norge, at det står spesielt dårlig til i Norge».

HVA ER ENTREPRENØRSKAP?

Entreprenørskap kan defineres på mange måter, men i de fleste definisjoner står etablering av nye virksomheter sentralt. Det å sammenligne etableringsrater mellom land er imidlertid en vanskelig oppgave. Reglene for registrering av bedrifter varierer mye mellom ulike land, og tallene blir derfor ikke sammenlignbare. I tillegg reflekterer etableringsratene ikke bare entreprenørskap, men også intraprenørskap (dvs. spin-offs fra eksisterende bedrifter) og omregistreringer (for eksempel skifte av selskapsform). Det er derfor fullt ut mulig for et land å ha høye etableringsrater selv om landet ikke er spesielt entreprenørielt (Reynolds, Storey og Westhead 1994).

Katz (1992) utviklet en modell for entreprenørskap der personer må overkomme tre hindringer på veien mot selvstendig næringsvirksomhet: (1) Man må foretrekke å være selvstendig fremfor å være ansatt et sted, (2) man må forsøke å etablere en bedrift, og (3) man må få til å etablere bedriften og bli selvstendig næringsdrivende. Ut fra denne modellen blir mulige indikatorer på entreprenørskap (1) andelen av befolkningen som har lyst til å starte for seg selv, (2) andelen av befolkningen som forsøker å starte en bedrift, og (3) andelen av arbeidsstyrken som er selvstendig næringsdrivende.

Entreprenørskap forutsetter at det finnes forretningsmuligheter og personer som har vilje og evne til å realisere dem. Med andre ord forutsetter entreprenørskap at det finnes personer som har lyst til å engasjere seg i entreprenøriell atferd. Etablering av nye bedrifter forutsetter at det finnes personer som har lyst til å etablere bedrifter. Selvstendig næringsvirksomhet oppstår ved at det finnes personer som foretrekker å være selvstendig fremfor å være ansatt et sted, og som forsøker å etablere en bedrift for å bli selvstendig næringsdrivende.

figur

Tabell 1: Yrkesstatuspreferanser i forskjellige land

I denne artikkelen benyttes data fra flere forskjellige internasjonale forskningsprosjekter for å svare på spørsmålet om Norge ligger dårlig an i entreprenørskap sammenlignet med andre land. De indikatorene som blir benyttet, tar utgangspunkt i modellen som Katz utviklet.

DAGENS SITUASJON

Lyst til å bli selvstendig

Det blir neppe etablert mange bedrifter uten at det finnes folk som har lyst til å etablere bedrifter. Vi kan heller ikke forvente å få mange selvstendig næringsdrivende hvis folk i stor grad foretrekker å være ansatt. Tabell 1 gir en oversikt over preferansene til befolkningen i forskjellige land.

Tabellen baserer seg på data som ble samlet inn i 1989. Den viser at 22,6 % av dem som er bosatt i Norge, foretrekker å være selvstendig næringsdrivende. Tallene er omtrent dobbelt så høye i de andre landene. I Italia og USA, som ligger på topp, svarte henholdsvis 60 % og 57 % at de ville foretrekke å være selvstendig næringsdrivende fremfor å være ansatt et sted. I to nyere undersøkelser har man spurt et representativt utvalg av den norske befolkningen over 18 år om det samme. Begge undersøkelsene ble foretatt av MMI på oppdrag fra Nordlandsforskning. I 1996 fant man at 24,1 % av befolkningen foretrakk å være selvstendig næringsdrivende, 64,9 % foretrakk å være ansatt et sted, mens 11 % ikke visste hva de foretrakk. I den siste undersøkelsen fra 1997 hadde andelen som sa de foretrakk å være selvstendig næringsdrivende, steget til 27,6 %, andelen som foretrakk å være ansatt et sted, var 61,4 %, og vet-ikke gruppen var på 10,9 % (se Kolvereid og Thune-Holm 1999). Andelen av befolkningen som foretrekker å være selvstendig næringsdrivende fremfor å være ansatt et sted, har altså steget med fem prosentpoeng i løpet av de åtte årene som hadde gått mellom den første og siste undersøkelsen. Det er imidlertid langt igjen før vi kommer opp på det nivået som vi finner i andre land.

figur

Tabell 2: Andeler av befolkningen som forsøker å etablere en bedrift

Etableringsforsøk

I MMI-undersøkelsene fra 1996 og 1997 ble folk også spurt om de forsøkte å etablere en bedrift. I 1996 svarte 2,2 % av befolkningen i Norge «ja» på dette spørsmålet. Året etter oppga 3,1 % av befolkningen at de forsøkte å etablere en bedrift. Tabell 2 viser tilsvarende tall fra en del andre land. Tabellen viser at Norge kommer bedre ut enn Danmark, Frankrike, Japan, Finland og Sverige, men dårligere ut enn de øvrige landene. Tallene synes å gi støtte for Katz' modell. Det er flest etableringsforsøk i de landene som har størst andel av folk som foretrekker å være selvstendig næringsdrivende.

Et par undersøkelser har sett på sjansen for at et etableringsforsøk faktisk resulterer i en bedriftsetablering. Både i Norge og i USA har man funnet at 43 % av dem som forsøker å etablere en bedrift, faktisk etablerer en bedrift i løpet av ett år, og at om lag 50 % av etableringsforsøkene resulterer i en etablering i løpet av tre år. Det er altså ingenting som tyder på at personer som forsøker å starte bedrifter i Norge, har mindre sjanse til å klare å etablere bedrifter enn det som er tilfellet i andre land.

figur

Figur 1: Andelen av arbeidsstyrken i Norge som var selvstendig næringsdrivende i sekundær- og tertiærnæringer og primærnæringer i årene 1977-1997. Basert på tall fra OECDs arbeidsmarkedsstatistikk

Selvstendig næringsdrivende

Tidlig på 60-tallet var det godt over 300 000 selvstendige i Norge. Antallet selvstendige har siden da falt jevnt og trutt og blitt nesten halvert frem til bunnen var nådd i 1996. Etter 1996 viser statistikken at antallet selvstendige næringsdrivende i Norge har økt noe. Denne økningen er imidlertid så liten at den ikke gjør seg utslag på prosentandelen av selvstendige i arbeidsstyrken, som de siste årene (dvs. i 1996, 1997, og 1998) har vært på 5,4 %.

Figur 1 viser utviklingen i andelen av selvstendig næringsdrivende i arbeidsstyrken fra 1977 til 1997. Disse årene er andelen selvstendig næringsdrivende i Norge blitt redusert fra 9,0 % til 5,4 %. Som vi ser av figuren, har det vært en tilbakegang både innenfor primærnæringene og innenfor andre næringer.

figur

Figur 2: Andelen av arbeidsstyrken i Norge som i 1997 var selvstendig næringsdrivende i sekundær- og tertiærnæringer og primærnæringer. Basert på tall fra OECDs arbeidsmarkedsstatistikk

Figur 2 viser andelen av selvstendige i Norge sammenlignet med andre OECD-land. Norge har en mye lavere andel av selvstendige enn alle de andre landene. Denne jumboplassen blant OECD-landene har Norge hatt siden 1987 da vi overtok den fra Sverige. Andelen av selvstendige i de andre landene varierer fra 7,4 % i Danmark til 29,1 % i Tyrkia. Man kan kanskje undres over at de mange etableringsforsøkene i USA ikke synes å gjøre særlig utslag i andelen av selvstendig næringsdrivende. Årsaken er sannsynligvis at dette først om noen år vil gi seg utslag i en økning av andelen av selvstendig næringsdrivende.

Oppsummering

I Norge er det langt færre som ønsker å være selvstendig næringsdrivende, enn i andre land. Lysten til å bli selvstendig har imidlertid økt noe i Norge de siste årene. Vi har også registrert en økning i andelen av befolkningen som oppgir at de forsøker å etablere en ny bedrift, men fortsatt er det få etableringsforsøk i Norge sammenlignet med andre land. Andelen av selvstendig næringsdrivende i Norge har falt jevnt og trutt siden 60-tallet, men har nå flatet ut. Norge har siden 1987 hatt den laveste andelen av selvstendig næringsdrivende av alle OECD-land. Det synes å være relativt trygt å konkludere med at Norge ligger dårlig an i entreprenørskap sammenlignet med andre land.

ÅRSAKER

I henhold til den modellen som ble benyttet i drøftingen ovenfor, må vi forvente at folk gjør som de har lyst til. Foretrekker folk ansettelse fremfor selvstendig næringsvirksomhet, kan vi ikke forvente at særlig mange forsøker å etablere bedrifter, eller at særlig mange starter for seg selv.

Ansatte som har lyst til å starte for seg selv, representerer et potensial for entreprenørskap. Selvstendige som har lyst til å få seg en vanlig jobb, representerer på samme måte potensiell arbeidskraft for næringsliv og forvaltning. Tabell 3 viser en oversikt over yrkespreferansene til ansatte og selvstendige i ulike land.

figur

Tabell 3: Yrkespreferanser blant ansatte og selvstendige i ulike land

Som vi ser av tabell 3, er det relativt få ansatte i Norge som ønsker å bli selvstendig næringsdrivende. Det er faktisk en større andel av selvstendige som ønsker å få seg en vanlig jobb. Bare i Norge og Ungarn finner vi at det er en større andel av selvstendige som ønsker seg en fast jobb, enn det er ansatte som ønsker å bli selvstendige. Det samme fenomenet finner vi i MMI-undersøkelsen fra 1996. Da svarte 22,9 % av ansatte i Norge at de ville foretrekke å være selvstendige, mens 26,4 % av de selvstendige oppga at de helst ville være ansatt et sted. Selv om vi har fått en økning i andelen av ansatte som ønsker å være selvstendige, har vi altså fått en enda større økning i andelen av selvstendige som ønsker ansettelse. Mye tyder på at folk i Norge ikke vil være selvstendige rett og slett fordi betingelsene for ansatte er bedre enn betingelsene for selvstendige. La oss derfor se nærmere på hvordan folk oppfatter betingelsene for ansatte og selvstendige i ulike land.

Folks preferanser bestemmes i stor grad av hvordan det faktisk er å være ansatt eller selvstendig. Hvis vi sammenligner selvstendige og ansatte i Norge, ser vi av tabell 4 og 5 at folk som er ansatt, synes de får mer sikkerhet, høyere inntekt, større sjanse for avansement og mer fritid enn det selvstendige i Norge synes de får. Situasjonen er annerledes i de andre landene. Amerikanske selvstendige, for eksempel, opplever arbeidet sitt som mer positivt enn det ansatte gjør med hensyn til alle de faktorene som er undersøkt.

figur

Tabell 4: Andelen av ansatte som er enige i at arbeidet deres tilbyr...

figur

Tabell 5: Andelen av selvstendige som er enige i at arbeidet deres tilbyr...

Figur 4 og 5 tyder på at grunnen til at så få nordmenn har lyst til å starte for seg selv, rett og slett er at betingelsene man får som ansatt i Norge, er mye bedre enn de betingelsene man får som selvstendig. Det finnes to mulige løsninger på dette problemet: (1) Gjøre det mer attraktivt å være selvstendig næringsdrivende i Norge, eller (2) gjøre det mindre attraktivt å være ansatt. Det siste alternativet er neppe særlig populært eller realistisk. Konklusjonen blir derfor at skal vi få til et mer entreprenørielt samfunn, så må det bli mer attraktivt å være selvstendig næringsdrivende.

TILTAK

Det offentlige tiltaksapparatet har i dag en relativt håpløs oppgave. Deres innsats dreier seg i stor grad om veiledning av utvalgte gründere og finansiell støtte til de prosjekter som tilfredsstiller bestemte kriterier. Norge har snart flere veiledere enn nyetablerere, og mye tid og krefter somles bort til saksbehandling og administrasjon.

Etablering av nye bedrifter forutsetter at det finnes folk som har lyst til å etablere bedrifter, at disse folkene besitter visse gründerferdigheter, og at det finnes gode forretningsideer. Det er disse forholdene myndighetene burde konsentrere seg om. Lysten til å bli selvstendig kan økes ved å bedre forholdene for selvstendig næringsdrivende i Norge. Gründerferdigheter kan påvirkes gjennom utdanning og opplæring. Tilgangen på nye forretningsideer kan fremmes gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter som tar sikte på å utvikle nye næringer.

En politikk som legger forholdene bedre til rette for selvstendig næringsvirksomhet, vil også ha en distriktsvennlig effekt. I mindre sentrale strøk foretrekker en større andel av befolkningen å være selvstendig næringsdrivende enn i byene. Andelen av folk som forsøker å starte bedrifter, er særlig høy i Nord-Norge og på Nordvestlandet.

Nye rapporter fra OECD (1998) og Reynolds, Hay og Camp (1999) slår fast at entreprenørskap er viktig for nasjonal utvikling og økonomisk vekst. Norges lover, regler og forskrifter gjør det imidlertid svært vanskelig og lite attraktivt å starte for seg selv. Regelverket er tilpasset store veletablerte bedrifter, ikke nyetablerere eller småbedrifter. Med dagens regler må vi stole på at store veletablerte virksomheter klarer å være konkurransedyktige internasjonalt. Norge er mye mer avhengig av det næringslivet vi allerede har, enn det andre land er. Vi får håpe at de store bedriftene klarer denne utfordringen. Hvis de ikke får det til, er det grunn til å se med bekymring på fremtiden.

Referanser

  • OECD. 1998.Fostering entrepreneurship. Paris: OECD.
  • Katz, J.A. 1992. A psychological cognitive model of employment status choice.Entrepreneurship Theory and Practice 20(3):23-31.
  • Kolvereid, L. og A. Thune-Holm. 1999.Gründerboken. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
  • Reynolds, P.D.; M. Hay og S.M. Camp. 1999.Global entrepreneurship monitor. 1999 Executive report. Babson College, Kauffman Center for Entrepreneurial Leadership and the Ewing Marion Kauffman Foundation, London Business School.
  • Reynolds, P.D.; D. Storey og P. Westhead. 1994. Cross-national comparisons of the variation in new firm formation rates.Regional Studies 24(4):443-456.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS