Magma topp logo Til forsiden Econa

Sigrid Folkestad er redaktør i informasjonsavdelingen ved NHH

Entreprenører med liten formue gjør det best

Stor formue gjør entreprenører fete og fornøyde. I en ny studie av norske oppstartere finner forskere at profitten øker mest for entreprenører med minst formue.

Stor formue kan være mer til skade enn til hjelp.

Det viser professor Jarle Møen ved Institutt for foretaksøkonomi (NHH) og professor Hans K. Hvide ved Universitetet Aberdeen i artikkelen «Lean and hungry or fat and content? Entrepreneurs´ wealth and startup performance» (2010).

Forskerne fikk publisert artikkelen om norske entreprenører i Management Science for et halvt år siden, en publisering som utløste NHHs publikasjonsbonus til Jarle Møen.

Shakespeares poeng

- I innledningen siterer dere Shakespeare, og allerede her antyder dere at for stor formue gjør entreprenører fete og fornøyde?

- Ja, det er i den retning funnene våre går, og sånn sett har Shakespeare et poeng.

Økonomisk teori sier at entreprenører med stor privat formue skal gjøre det bedre enn de med mindre formue.

Andre advarer mot at overdrevet likviditet kan føre til overinvestering eller virke negativt inn på entreprenørens motivasjon og våkenhet. Ideen om at mer likviditet kan ha negativ effekt på resultatene kan sporestilbake til Platon, som i Republikken skriver at rikdom er opphavet til luksus og latskap, skriver forskerne i artikkelen.

Møen og Hvide tester teoriene ved å studere data som dekker et stort antall oppstarter i Norge.

- Vi studerer sammenhengen mellom formue og oppstart av en bedrift, målt ved profitt. Oppstarterne er rangert etter formue, og kort oppsummert ser vi at profitten øker i de første tre formueskvartilene, men i toppkvartilet faller profitten kraftig. Lønnsomheten for de rikeste faller med 11 prosentpoeng i det utvalget vi har studert - og det er veldig mye. Slik sett antyder vår studie at stor formue kan være mer til skade enn til hjelp for oppstartere.

Mangel på begrensning

Forskerne har datasett som er satt sammen av årlige regnskapsinformasjon fra Dun & Bradstreets database og individdata fra SSB. Dette gjør forskerne i stand til å ta hensyn til variabler som kjønn, alder, utdannelse, formue og inntekt. I tillegg har de registreringer fra Brønnøysundregisteret, der informasjon om eier og eierandeler er tilgjengelig.

- Hva skyldes fallet i profitt hos gruppen med størst formue?

- Det kan skyldes mangelen på begrenset likviditet, mener Møen.

Møen og Hvide kan ikke påvise hvilke underliggende mekanismer som driver det negative forholdet mellom grunnleggerens formue og lønnsomheten til oppstartsbedriften.

- Men det er noen mekanismer som gir rimelige forklaringer på den negative sammenhengen mellom formue og profitt. Det er særlig to typer mekanismer som er nyttige for å forstå dette; organisasjonsmessig handlingsrom og personlige fordeler. Disse er ikke gjensidig utelukkende, sier Møen.

At en ny bedriftseier har finansiell frihet, gir handlingsrom (slack), og mange har hevdet at dette lager en effektiv buffer mot ytre sjokk eller gjør det mulig å eksperimentere og utvikle bedriften. På den andre siden kan stort handlingsrom senke terskelen for hva som er et akseptabelt resultat, noe Møen og Hvide beskriver i artikkelen.

Entreprenørskap en luksusvare

- Det andre er entreprenørens motivasjon. Entreprenørskap kan for enkelte være en slags luksusvare. Rike personer kan derfor ha høy motivasjon for å starte opp en bedrift og være villige til å unnvære inntekt for å nyte de personlige fordelene.

- Hva mener du med at entreprenørskap er en luksusvare?

- Det handler både om status og å være sin egen herre. Noen synes det er greit å være lønnsmottaker, mens andre liker å drive for seg selv. For tidligere toppledere kan det for eksempel være mer ærerikt å drive sin egen virksomhet enn å ta en mindre prestisjefylt jobb enn den de forlot. Betrakter en entreprenørskap som en luksusvare er det slik at jo rikere du er, desto mer kan du ta deg råd til av disse godene.

Har du en stor formue, er det heller ikke kritisk viktig hvordan det går, og en blir ikke så årvåken. Banken kikker en ikke over skuldrene, og bidrar ikke med sin kompetanse til å kvalitetssikre prosjektet i forkant. Selv om det ikke er et bevisst ønske, er du ikke så disiplinert, av ytre årsaker.

- Normalt vil banker og medinvestorer være et kritisk korrektur, og mer kritiske desto høyere risiko de tar. Finansierer du det hele selv, kan du bare starte opp - gjerne litt for optimistisk, sier Møen.

- Hvilken lærdom kan man trekke av forskningsfunnene deres?

- Det har vært vanlig å betrakte mangel på kapital som et hinder for entreprenørskap og innovasjon. Våre funn nyanserer dette bildet. Hvis en oppstartsbedrift ikke disiplineres av en viss knapphet på kapital, bør både entreprenøren og investorer være svært årvåkne, sier professor Møen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS