Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Er det asiatiske sentralbanker som styrer?

2004 ble på mange måter et merkelig år i de internasjonale finansmarkedene. De amerikanske tiårsrentene endte året ikke langt fra der de startet, og det samme gjorde aksjemarkedet. Det på tross av at veksten i økonomien ble relativt god. Og på tross av at sentralbanken (Fed) følte seg trygg nok på at veksten er på vei oppover og faren for deflasjon er borte, til å sette opp styringsrentene.

At aksjemarkedet ikke har gått vesentlig opp, er kanskje ikke så rart. Det gikk kraftig opp i 2003, og det er ikke uvanlig at aksjemarkedet styrker seg i forkant av en oppgang. Det som er merkelig i forhold til den historiske erfaringen, er utviklingen i rentemarkedet. Styringsrenten i USA ble satt opp fra 1,0 % i sommer til 2,25 % ved utgangen av året. Fed har også signalisert at dette bare er starten. De kortere markedsrentene har gått opp, og den toårige statsrenten var 1,7 % ved starten av året mot 3,1 % ved slutten av året. Tiårsrenten derimot var 4,4 % ved starten av året og 4,2 % ved slutten.

figur

Figur 1

Hvis en tar utgangpunkt i at fastrentene skal reflektere en forventet gjennomsnittlig rente i perioden, kan en dermed si at markedet venter at rentene skal øke i nær framtid, siden toårsrentene har økt. Deretter skal rentene være lavere, siden markedet ikke venter noen vesentlig forskjellige renter de neste ti årene.

ASIATISKE SENTRALBANKER BESKYTTER SINE VALUTAER

Kanskje er det ikke så merkelig. La oss si at markedsaktørene ikke synes de økonomiske utsiktene har endret seg vesentlig, men observerer at sentralbanken har endret vurdering, slik at de vil sette styringsrentene mer opp på kort sikt enn ventet. Da vil den økonomiske utviklingen på litt lengre sikt bli svakere og inflasjonen lavere. Sentralbanken vil da etter hvert sette rentene lavere enn tidligere ventet. Problemet med forklaringen er at historisk erfaring tilsier enn annen reaksjon: Når Fed har satt i gang med renteøkninger, har de lange rentene også "alltid" økt.

Antagelig blir det for enkelt bare å betrakte de lange rentene som en refleks av renteforventningene. En slående ting ved fjoråret er asiatiske sentralbankers kraftige oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner. For å hindre en kraftig styrking av sine valutaer mot dollaren har de kjøpt dollar og solgt egen valuta. Dollaren de har kjøpt, har de plassert i amerikanske statsobligasjoner, noe som har drevet kursen opp og rentene ned.

SVAKERE USD

Det leder over til den andre trenden som preget i alle fall annen halvpart av fjoråret: svekkelsen av dollar (USD). Gjennom store deler av våren og sommeren ble EURUSD handlet mellom 1,20 og 1,25 (du måtte betale mellom 1,20 til 1,25 dollar for å kjøpe en euro). Utover høsten svekket imidlertid dollaren seg kraftig, og EURUSD nådde 1,36 ved årets slutt. Forklaringen på svekkelsen har vært det høye og økende underskuddet på USAs utenrikshandel. USA trenger en svakere dollar for å løse balanseproblemet, heter det.

Jeg er litt skeptisk til slike forklaringer. En valuta svekker seg fordi flere vil selge enn kjøpe valutaen ved gjeldende kurs. Motivene for å kjøpe og selge valuta er mange, men investorenes forventning til hvor valutaen går framover, er helt avgjørende (alle vil ha USD hvis den styrker seg). Hva som igjen styrer forventningene om framtidig kurs, er det dessverre ikke lett å si noe sikkert om. Denne høsten fikk tall for underskuddet på utenrikshandelen stor oppmerksomhet, og USD svekket seg på tall som indikerte at underskuddet økte. Gode veksttall og tall som tydet på at rentene skulle opp, hadde i motsetning til tidligere ingen effekt. Dermed kan en kanskje si at underskuddet forklarer svekkelsen. Da skal en imidlertid huske at dollaren tidligere har styrket seg i perioder med økende underskudd. Og dollaren kan godt styrke seg i år, selv uten tegn til at underskuddet blir noe mindre.

Ja, på nyåret var det faktisk tegn til at nyheter som ser positive ut for veksten, og som tilsier at rentene skal opp igjen, bidro til sterkere USD mot EUR. Igjen er det mange forklaringer på denne utviklingen. Én er at Bush ser ut til å ville gjøre noe med de store statlige underskuddene som bidrar til underskuddet på utenrikshandelen. Kanskje har allerede stemningen i markedet snudd i positiv retning for US-dollar. Styrkingen kan imidlertid bare være et blaff, og USD kan igjen svekke seg.

HØYERE RENTER

Skal jeg spå om utviklingen i år, vil jeg anta at lange renter trekker oppover dersom veksten i USA blir god og korte renter trekker videre oppover. Dette selv om asiatiske sentralbanker vil fortsette å kjøpe amerikanske obligasjoner. En skal huske at det store underskuddet på offentlige budsjetter betyr at også tilbudet av obligasjoner vokser. Utviklingen i USD er verre. En videre svekkelse av USD mot EUR er ikke noen heldig løsning på balanseproblemene i USA. Veksten i euroland er altfor svak. Det er mot de asiatiske og etter min mening undervurdert valutaene, særlig den kinesiske, at USD burde svekke seg. Om det faktisk skjer, er et helt annet spørsmål. Det er det ikke bare markedet, som avgjør, men kanskje først og fremst kinesiske myndigheter. De kjører en streng fastkurspolitikk mot dollaren, men de har varslet en oppmykning av det valutapolitiske systemet. Og dersom det skjer, for eksempel ved at de prøver å holde valutaen stabil innen et bånd mot en kurv valutaer, kan det innebære en viss styrking av valutaen mot dollar. Men når det eventuelt vil skje, er høyst uklart.

RISIKOEN FOR BETYDELIG SVAKERE USD

Mitt råd til kunder som har inntekter i USD, er forsatt å sikre seg mot en svakere USD. Riktignok er min beste gjetning at vi får en viss forsiktig styrking av USD mot euro i løpet av året. Det er dels basert på at jeg tror at mange etter hvert vil mene at USD har svekket seg for mye mot euro (er overvurdert), og at markedene vil begynne å fokusere på at sterkere vekst og etter hvert høyere renter i USA vil gi bedre avkastning på å plassere i USA enn i Europa. Dette er også basert på at vi får visse signaler om at Bush vil gjøre noe med de store offentlige underskuddene. Likevel er det stor risiko for at markedene vil fortsette å fokusere på underskuddene, og at USD vil svekke seg kraftig. Det kan dermed likevel være lurt å sikre seg mot en slik utvikling.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS