Magma topp logo Til forsiden Econa

Er samfunnsansvar lønnsomt?

figur-author

Sammendrag

Sammenhengen mellom en bedrifts arbeid med samfunnsansvar og dens økonomiske resultater har lenge vært et stort forskningstema. I denne artikkelen oppsummeres denne forskningen kort, med hovedvekt på metaanalyser og nyere forskning med metoder som kan avdekke kausale sammenhenger. Alt i alt tyder resultatene på at samfunnsansvar har en positiv, men moderat, effekt på økonomiske resultater. Dette skyldes i alle fall delvis at grupper som kunder, ansatte, långivere og media belønner samfunnsansvarlige bedrifter. Framover blir det like viktig å studere samfunnsansvarstiltakenes sosiale og miljømessige effekter.

Lønner det seg for en bedrift å jobbe med samfunnsansvar? Dette har vært et stort forskningstema i flere tiår, med klar teoretisk og praktisk relevans. Dersom samfunnsansvarlige bedrifter er mer lønnsomme, vil konkurransen over tid sørge for at bedrifter tar mer hensyn til samfunn og miljø. Politikere og aktivister som ønsker en mer ansvarlig kapitalisme, kan da i større grad stole på markedets evne til å ordne opp selv, og bedriftsledere bør og kan investere i fornuftige sosiale og miljømessige tiltak.

Det er ikke usannsynlig at samfunnsansvarlige bedrifter er mer lønnsomme, siden slike bedrifter generelt er bedre likt av kunder, ansatte, myndigheter og andre. Samtidig kan etikk være dyrt, og markedet er ikke alltid villig til å betale for mer ansvarlige produkter og tjenester. Eksistensen av begrepet bedriftens samfunnsansvar skyldes nettopp at bedriftenes private insentiver ikke er perfekt samordnet med samfunnets mer generelle interesser. Det er derfor gode teoretiske grunner til at samfunnsansvar både kan gi mer og mindre lønnsomhet.

På bakgrunn av dette har en stor akademisk litteratur de siste 40 årene studert sammenhengen mellom samfunnsansvar og økonomiske resultater. I denne artikkelen oppsummerer jeg kort denne forskningen, med hovedvekt på to typer studier: 1) metaanalyser, som er store systematiske gjennomganger av forskning innen et område, og 2) nyere empiriske artikler med moderne forskningsdesign som er egnet til å avdekke kausalitet.

Metaanalyser finner en positiv sammenheng

Et par tusen empiriske studier har undersøkt sammenhengen mellom samfunnsansvar, vidt tolket, og økonomiske resultater de siste 40 årene. I disse studiene har samfunnsansvar blitt målt på mange forskjellige måter, alt fra spørreskjemaer og ekspertvurderinger til mer objektive mål, som utslippsvolum eller miljøsertifiseringer. En stor del av studiene de siste 20 årene har brukt data utviklet av ulike konsulentselskaper som rangerer selskaper innen samfunnsansvar. Et eksempel er en mye brukt database som oppsummerer amerikanske og en del internasjonale selskapers styrker og svakheter innen kategoriene lokalsamfunn, selskapsstyring, mangfold, behandling av ansatte, miljø, menneskeretter og produkter, med bruk av totalt rundt 80 indikatorer. Økonomiske resultater har blitt målt med spørreskjemaer, regnskapsdata eller aksjekurser. Studiene er gjennomført i mange ulike bransjer, og en hovedvekt kommer som vanlig fra USA og Europa.

Hver enkelt studie kan ha svakheter ved data eller metode, inneholde tilfeldige feil og ha uklar generaliserbarhet. For å finne et generelt svar bør man derfor gjøre systematiske oppsummeringer av studiene. Metaanalyser er slike systematiske, statistiske oppsummeringer av eksisterende studier innenfor et fagområde. Metaanalysene tar hensyn til både styrken på sammenhengen mellom variablene og hvor mange bedrifter som er med i hver studie. En studie som finner en sterk positiv effekt, vil dermed bidra mer enn en studie som finner en svak positiv effekt, og store studier vil telle mer enn små studier. Metaanalyser bør derfor benyttes når man skal vurdere effekten av sammenhenger det har blitt forsket mye på, og blir brukt mye i medisin for å vurdere effekten av ulike typer behandling eller legemidler, men også i samfunnsvitenskapene.

Det er gjort flere slike metaanalyser. Orlitzky og kolleger (2003) oppsummerte resultatene av 52 empiriske studier. De finner at samfunnsansvar totalt sett påvirker økonomiske resultater positivt (korrelasjon r = 0,18). Deres analyse finner at sosialt ansvar har en sterkere effekt enn miljømessig ansvar, at økonomiske resultater også påvirker nivået av samfunnsansvar (kausaliteten går begge veier), og at studier som er basert på mer subjektive målemetoder som spørreskjemaer, finner en sterkere effekt enn studier som bruker mer objektive tall. Uansett er effekten positiv, og forfatterne konkluderer med at den usikkerheten som til da hadde eksistert, nå var fjernet.

Noen år senere gjorde Margolis og kolleger (2009) en enda mer omfattende metaanalyse. De sammenfatter resultatene fra 214 empiriske studier og finner igjen en positiv sammenheng mellom samfunnsansvar og økonomiske resultater. De kategoriserer effektstørrelsen (r = 0,13), som altså er noe mindre enn effektstørrelsen fra Orlitzky med kolleger sin studie, som moderat, men omtrent like stor som andre tiltak som bedrifter gjør, slik som markedsorientering eller bruk av strategisk planlegging. Interessant nok finner de at sammenhengen er svakere (r = 0,09) i studier publisert de siste ti årene, enn i årene før.

Den siste og mest omfattende metaanalysen kom for et par år siden. Friede og kolleger (2015) gjennomførte en ny metaanalyse av alle empiriske enkeltstudier tidligere inkludert i metaanalyser. Totalt er dette om lag 2 200 ulike studier. De finner igjen en positiv effekt av samfunnsansvar på økonomiske resultater, og effekten er av sammenlignbar størrelse med de tidligere metaanalysene (r = 0,12–0,15).

Gode empiriske studier finner også en positiv sammenheng

Metaanalyser kan ikke kompensere for systematiske svakheter ved de empiriske studiene som er inkluderte i analysen (Aguinis mfl., 2011). Selv om de nevnte metaanalysene stort sett inkluderer enkeltstudier som er publisert i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrifter, varierer likevel kvaliteten betydelig. Spesielt er kausalitet en utfordring, da forholdsvis få studier bruker forskningsdesign som på en overbevisende måte kan avdekke kausale sammenhenger. Det er derfor relevant å også se på enkeltstudier med bedre forskningsdesign.

En slik overbevisende studie er nylig gjort av Flammer (2015). Hun ser på effekten av vedtak på generalforsamlinger om å gjennomføre tiltak for å bedre samfunnsansvar i bedriften. Hennes smarte grep er å se på bedrifter der slike tiltak akkurat ble vedtatt (med noen få prosentpoengs margin på generalforsamlingen), og å sammenligne utviklingen i disse bedriftene med utviklingen i bedrifter der lignende forslag akkurat ikke ble vedtatt. Dette betyr at det er så godt som tilfeldig om et selskap satset mer på samfunnsansvar eller ikke. Dette nærmer seg gullstandarden i mye av samfunnsforskningen, nemlig et eksperiment der det er tilfeldig hvilken bedrift som havner i eksperimentgruppa eller i kontrollgruppa. Når Flammer så sammenligner utviklingen i selskapene som satset mer på samfunnsansvar, med de som ikke gjorde det, finner hun at selskapene som satset på samfunnsansvar, både ble mer verdt og mer lønnsomme. Totalkapitalrentabiliteten økte for eksempel i gjennomsnitt med tre til fem prosent de påfølgende årene, noe som er en liten, men signifikant og absolutt økonomisk relevant, forbedring.

En annen god studie er Eccles og kolleger (2014) sin studie av effektene av en bærekraftorientering i selskaper. Denne studien ser på 90 store børsnoterte selskaper som allerede i 1993 hadde mange bærekraftstiltak på plass, og sammenligner disse med 90 selskaper som på samme tidspunkt var så like som mulig på alle relevante måter – bortsett fra at de hadde få eller ingen bærekraftstiltak på plass. De studerer så utviklingen til disse selskapene, og finner at selskapene som var bærekraftige i 1993, også er mer bærekraftige i 2010, samtidig som de er mer lønnsomme. En dollar investert i den bærekraftige porteføljen i 1993, hadde vokst til 22,6 dollar i 2010, en dollar investert i den lite bærekraftige porteføljen, hadde kun vokst til 15,4 dollar.

Så langt er bildet altså positivt. En gjenstående utfordring er den mulige eksistensen av såkalt publikasjonsbias. Det kan være enklere å få publisert studier som finner en positiv sammenheng mellom samfunnsansvar og økonomiske resultater, enn studier som finner andre resultater (Shahzad & Sharfman, 2015). Konsekvensen vil være at den positive effekten blir overvurdert når man oppsummerer litteraturen. Metaanalyser kan ikke enkelt kompensere for dette. Vi kan imidlertid ikke vite hvor stort problemet er, og må bare gå ut fra at det ikke er så stort at det setter konklusjonen i fare.

Alt i alt kan derfor forskningen på sammenhengen mellom samfunnsansvar og økonomiske resultater oppsummeres på samme måte som i en av metaanalysene: «Etter trettifem år med forskning indikerer en overvekt av bevisene en mildt positiv sammenheng mellom bedrifters samfunnsansvar og økonomiske resultater» (min oversettelse) (Margolis, Elfenbein, & Walsh, 2009). Samfunnsansvar lønner seg altså, litt.

Hvorfor er samfunnsansvar lønnsomt?

Det finnes ulike teoretiske perspektiver på hvorfor samfunnsansvar kan føre til høyere lønnsomhet. I økonomi kan samfunnsansvar sees på som en dimensjon av produktkvalitet som en bedrift kan benytte for å differensiere seg fra konkurrerende bedrifter eller produkter. Samfunnsansvar kan også bidra til interne forbedringer, for eksempel gjennom økt læring om grupper som blir påvirket av bedriften, eller gjennom kostnadskutt, for eksempel fordi miljømessig samfunnsansvar reduserer sløsing med ressurser. Institusjonell teori ser på samfunnsansvar som uttrykk og handlinger som kan gi bedriften sosial legitimitet eller en slags lisens til å operere.

Et overordnet teoretisk perspektiv er uansett at grupper (interessenter) som bedriften er avhengig av, har preferanser for samfunnsansvar, og derfor på ulike måter belønner ansvarlige eller straffer uansvarlige bedrifter (McWilliams & Siegel, 2001). Dette kan skje på ulike måter og er ikke avgrenset til kunder. Tabell 1 viser eksempler på hvordan viktige grupper kan påvirke bedriftens lønnsomhet.

Tabell 1 Interessenters respons på samfunnsansvar.
InteressentMulig effekt av samfunnsansvar
KunderVelger i større grad ansvarlige produkter og tjenester, eller produkter og tjenester fra ansvarlige leverandørerEr villige til å betale høyere prisPrater mer positivt om ansvarlige bedrifter til andreBoikotter eller unngår verstinger
AnsatteØnsker å jobbe for ansvarlige bedrifterHar høyere motivasjon og større lojalitet i ansvarlige bedrifterEr villige til å jobbe for lavere lønn
InvestorerVelger å investere i ansvarlige bedrifterUnngår «verstinger»
LångivereVelger å gi lån til ansvarlige bedrifterGir bedre betingelser til ansvarlige bedrifter
MediaGir positiv dekning til ansvarlige bedrifter
Ideelle organisasjonerKan rette søkelyset spesielt mot uansvarlige bedrifter og dermed indirekte påvirke gjennom de andre gruppene
Offentlige myndigheterRegulerer ansvarlige bedrifter eller bransjer snillereVelger ansvarlige produkter og tjenester som kunde (f. eks. i anbud)

Gitt at investeringen i tiltak for samfunnsansvar er mindre enn de positive effektene i de ulike gruppene, vil samfunnsansvar være lønnsomt. For de fleste av disse gruppene finnes det gode studier som viser at samfunnsansvar bidrar til at interessenten belønner eller straffer bedriften. Videre i artikkelen presenteres noe av denne forskningen.

Kunder liker samfunnsansvarlige bedrifter og produkter

Forskningen har etter hvert samlet seg om at kunder liker og velger ansvarlige selskaper, merkevarer og produkter (Sen, Du, & Bhattacharya, 2016). Alt annet likt er kunder for eksempel villige til å betale mer for ansvarlige produkter. En interessant illustrasjon er Elfenbein og McManus (2010), som ser på effekten av å donere til gode formål på eBay. eBay hadde et program som het «Giving works», der en prosent av salgssummen gikk til et godt formål. Produkter solgt under dette programmet gikk i gjennomsnitt for seks prosent høyere priser enn helt identiske produkter solgt på det vanlige eBay-markedet. Dette skyldes ikke bare at kjøpere har ulike preferanser, og at noen typer kjøpere verdsetter «gode» produkter mer – samme person er i mange tilfeller villig til å betale mer dersom en andel av salgsprisen går til et godt formål. Selv om lønnsomhetseffekten var uklar – i mange tilfeller gikk ti prosent av salgssummen til et godt formål, noe som er mer enn den gjennomsnittlige økningen i salgspris – viser studien at samfunnsansvar bokstavelig talt blir satt pris på.

Samfunnsansvarlige produkter blir også vurdert å ha bedre kvalitet. I en serie med eksperimenter studerer Chernev og Blair (2015) denne sammenhengen. De finner først at kunder som får vite at en vinprodusent gir en andel av omsetningen til gode formål, vurderer det slik at vinen smaker bedre. Denne effekten er størst for dem som har liten kunnskap om vin. De undersøker så om effekten avhenger av hva forbrukeren tror er bedriftens motivasjon bak satsingen. Deltakerne i eksperimentet blir minnet på at samfunnsansvarlige handlinger kan være enten et resultat av egeninteresse eller av omtanke for andre. De deltakerne som ble minnet på at samfunnsansvar kan komme fra omtanke for andre, vurderer resultatet av et middel mot hårtap mer positivt. Til slutt finner de at en tannkrem for hvite tenner blir vurdert som mer effektiv dersom kilden til informasjon om samfunnsansvar er uavhengig (avisartikkel), enn hvis kilden er bedriften selv (betalt reklame). Samfunnsansvar, spesielt hvis det anses som mer altruistisk og ekte, smitter altså over på produktkvalitet.

Mer ansvarlige mat- og drikkeprodukter kan bli vurdert som sunnere. I en serie eksperimenter studerer Peloza, Ye og Montford (2015) sammenhengen mellom samfunnsansvar og sunnhet. I første eksperiment vurderer forbrukere som får vite at selskapet støtter gode formål, et produkt som sunnere enn forbrukere som ikke får denne informasjonen. Denne effekten er dog avhengig av at motivet bak samfunnsansvaret er omtanke for andre, og ikke ren egeninteresse. I andre eksperiment spiser forbrukere som har fått informasjon om bedriftens positive samfunnsansvar, mer kjeks enn forbrukere som ikke har fått dette. I tredje eksperiment gjentar mønsteret seg – kjeks fra en samfunnsansvarlig leverandør blir spist i større mengder, noe som skyldes at forbrukerne tror at disse inneholder færre kalorier.

Satsing på samfunnsansvar kan også påvirke kundetilfredsheten, og dermed indirekte selskapets økonomiske situasjon. Luo og Bhattacharya (2006) studerer sammenhengen mellom samfunnsansvar, kundetilfredshet og børsverdi blant børsnoterte amerikanske selskaper (SP500). De finner at samfunnsansvar påvirker kundetilfredsheten positivt, noe som øker selskapenes verdi. Samtidig blir denne effekten påvirket av selskapenes innovasjonsevne og produktkvalitet. Selskaper med høy innovasjonsevne øker sin markedsverdi av samfunnsansvarsinvesteringer, mens de med lav innovasjonsevne faktisk reduserer sin markedsverdi. Tilsvarende øker selskaper med høy produktkvalitet sin markedsverdi med høy grad av samfunnsansvar.

Når ulykker eller andre negative hendelser først skjer, fungerer samfunnsansvar som en forsikring mot negative reaksjoner hos forbruker. Et selskap blir vurdert snillere dersom det har oppstått problemer med produktkvaliteten, når selskapet er kjent for å ha et høyt nivå av samfunnsansvar (Klein & Dawar, 2004). Dette skyldes delvis at selskaper med høy grad av samfunnsansvar blir vurdert å ha mindre skyld for at problemet oppsto.

Ansatte setter også pris på samfunnsansvar

Det har lenge vært kjent at jobbsøkere vurderer samfunnsansvarlige bedrifter positivt. I en eksperimentell studie og en feltstudie, begge blant amerikanske studenter som var på vei ut i jobbmarkedet, vurderer Jones og kolleger (2014) grunnene til at jobbsøkere liker samfunnsansvarlige bedrifter. De tester tre mulige grunner: 1) at samfunnsansvar gir prestisje i samfunnet, og jobbsøkere ønsker å jobbe for arbeidsgivere som gir prestisje, 2) at en del jobbsøkere deler verdier med samfunnsansvarlige bedrifter, og derfor ønsker å jobbe der, og 3) at jobbsøkere forventer at mer ansvarlige bedrifter behandler dem bedre, og derfor ønsker å jobbe der. I den eksperimentelle studien finner de støtte for de to første forklaringene, og i feltstudien for alle tre forklaringene. Det er altså flere grunner til at jobbsøkere foretrekker ansvarlige bedrifter.

Ansatte har også større lojalitet til slike bedrifter. En interessant illustrasjon er Carnahan og kolleger (under utgivelse) sin studie av advokater i store amerikanske advokatfirmaer i perioden 1999–2010. De finner at advokatfirmaer som investerer mye i CSR (målt gjennom andel pro bono-arbeid, altså arbeid uten betaling), mister færre ansatte til nystartede advokatfirmaer og andre bransjer. De tolker dette som en indikasjon på at CSR gjennom pro bono-arbeid tilfører arbeidet mening. De benytter så terrorangrepet i 2001 som et eksternt sjokk som øker verdien av mening på jobben. De finner at advokater født i New York har større sannsynlighet for å slutte i perioden etter terrorangrepene. Denne effekten er imidlertid svakere i bedrifter med større grad av samfunnsansvar / pro bono-arbeid. En lignende studie er gjennomført av Bode og kolleger (2015), som ser på hvordan interne, sosiale tiltak i bedriften påvirker hvor lenge de ansatte blir i bedriften. De studerer en stor internasjonal konsulentbedrift som har et program med sosiale prosjekter, vanligvis gjennomført for ideelle organisasjoner, stiftelser eller lignende, med reduserte priser. De ansatte kan søke om å få delta i disse prosjektene, men må akseptere lavere lønn i prosjektperioden. Basert på en sammenligning av ansatte som deltar i de sosiale prosjektene, og andre ansatte med samme erfaring, jobbprestasjoner og alder, men som ikke deltar, finner de at deltakelse i sosiale prosjekter bidrar til å redusere sannsynligheten for å slutte i jobben.

Å studere hvordan samfunnsansvar påvirker ansattes lønnskrav, er komplisert metodisk, men Burbano (under utgivelse) gjør dette på en interessant måte. Studien bruker eksperimenter i nettbaserte markeder for småjobber til å teste om nivået av samfunnsansvar påvirker arbeidernes lønnskrav. Amazon Mechanical Turk er et populært nettsted for å legge ut små oppdrag (for eksempel hente ut informasjon fra nettsider eller karakterisere innholdet i et bilde) som betales med 0,50–1 dollar per oppgave. Elance er et lignende konsept for frilansing, der oppdragsgivere og frilansere møtes rundt større jobber, vanligvis verdt hundrevis av dollar. På Amazon Mechanical Turk er arbeiderne villige til å jobbe for litt mindre dersom arbeidsgiver er samfunnsansvarlig (0,140 USD for den gitte oppgaven, mot 0,158 USD dersom det ikke var noe informasjon om samfunnsansvar i oppdraget). Dette er ikke en stor forskjell, og statistisk sett kun marginalt signifikant. På Elance var forskjellen større: Når oppdragsgiver kommuniserte samfunnsansvar, var gjennomsnittlig tilbud 73 USD sammenlignet med 131 USD uten. Svarene på et spørreskjema sendt til Mechanical Turk-arbeiderne tyder på at grunnen til de lavere prisene er at de forventer at en samfunnsansvarlig oppdragsgiver vil behandle dem på en rettferdig måte.

Långivere og media behandler ansvarlige bedrifter bedre

Flere studier har funnet at mer ansvarlige bedrifter har bedre kapitaltilgang. En studie av et stort utvalg børsnoterte amerikanske selskaper finner at mer ansvarlige selskaper har lavere (implisitte) kapitalkostnader, noe som skyldes at de har tilgang til en større investorbase, og at de har lavere oppfattet risiko (El Ghoul mfl., 2011). En annen lignende studie finner at selskaper med høyere grad av samfunnsansvar har mindre problemer med å skaffe finansiering, noe som skyldes at forholdet til interessentgrupper blir bedre, og at informasjonsasymmetrien mellom firma og investorer blir redusert (Cheng, Ioannou, & Serafeim, 2014).

Studier viser også at media behandler ansvarlige bedrifter bedre. I en interessant studie viser Cahan og medforfattere (2015) dette. I et stort utvalg amerikanske selskaper finner de at mer ansvarlige selskaper i gjennomsnitt får mer positiv mediedekning. På ulike måter viser de at dette neppe skyldes andre faktorer. Først benytter de plasseringen til selskapets hovedkontor som et slags eksperiment (instrumentvariabel). Bedrifter som har hovedkontor i demokratiske stater, har høyere nivå av samfunnsansvar og får mer mediedekning som et resultat av dette. Så ser de på et utvalg bedrifter som er så godt som helt like, bortsett fra at den ene halvparten er samfunnsansvarlige i betydelig grad, og ikke den andre. De samfunnsansvarlige selskapene har mer positiv dekning. Et naturlig eksperiment der en del selskaper av lovmessige årsaker ble tvunget til å øke sin satsing på samfunnsansvar, viser at disse selskapene videre fikk mer positiv mediedekning.

Samfunnsansvar er lønnsomt, men blir samfunnet bedre?

Denne oppsummeringen har vist at den internasjonale forskningen later til å ha landet på en konklusjon: Det lønner seg, litt, å jobbe med samfunnsansvar. Dette skyldes i alle fall delvis at kunder, ansatte og andre grupper setter pris på samfunnsansvar. Dette er en positiv konklusjon for mange. Dette tyder på at markedet kan ha en rolle som pådriver for større samfunnsansvar totalt sett, akkurat som mange politikere og aktivister håper, og at ledelsen i bedrifter trygt kan investere i fornuftige tiltak for samfunnsansvar uten at aksjonærene trenger å reagere. Samtidig er lønnsomhetseffekten forholdsvis liten, noe som betyr at samfunnet selvsagt ikke kan stole på markedskreftene alene for å løse sosiale og miljømessige problemer.

En del forskere har blitt lei av den enorme innsatsen for å studere lønnsomhetseffekten av samfunnsansvar, og spør om det ikke egentlig er viktigere å studere om satsing på samfunnsansvar faktisk gir resultater for samfunnet (Margolis, Elfenbein, & Walsh, 2009). Dette kan virke selvmotsigende, men henger sammen med manglende kunnskap om de faktiske effektene av samfunnsansvarstiltak. Forskningen har hovedsakelig sett på hva bedriftene gjør av tiltak (eller mer presist, hva de sier at de gjør), og ikke på selve effektene av tiltaket. Mye arbeid med samfunnsansvar har kanskje hatt gode intensjoner, men har gitt få resultater. Mange miljøsertifiseringer har for eksempel liten effekt (Rivera, De Leon, & Koerber, 2006; Kim & Lyon, 2011), og tiltak for å forbedre vilkårene for arbeidere i leverandørkjeder har gitt svært begrensede resultater (Locke, Qin, & Brause, 2007). I tillegg er såkalt grønnvasking et problem: at bedrifter framstiller seg i et bedre lys enn det de faktisk lever opp til.

Det er derfor ikke utenkelig at vi framover vil få en «andre generasjons» forskning på samfunnsansvar som i større grad ser på effektene på sosiale og miljømessige forhold. Dette vil åpne for forskning som ser på lønnsomhetseffektene av mer effektivt samfunnsansvar. Kanskje krever tiltak for effektivt samfunnsansvar større investeringer, men gir også større avkastningsmuligheter i form av økte inntekter eller sparte kostnader. Spørsmålet er om sammenhengen mellom samfunnsansvar og lønnsomhet blir positiv, også da. Dette vil framtidig forskning forhåpentligvis kunne svare på.

  • Aguinis, H., Pierce, C.A., Bosco, F.A., Dalton, D.R., & Dalton, C.M. (2011). Debunking myths and urban legends about meta-analysis. Organizational Research Methods, 14(2), 306–331.
  • Bode, C., Singh, J., & Rogan, M. (2015). Corporate Social Initiatives and Employee Retention. Organization Science, 26(6), 1702–1720. doi:10.1287/orsc.2015.1006
  • Burbano, V.C. (2016). Social Responsibility Messages and Worker Wage Requirements: Field Experimental Evidence from Online Labor Marketplaces. Organization Science, 27(4), 1010–1028.
  • Cahan, S.F., Chen, C., Chen, L. & Nguyen, N.H. (2015). Corporate Social Responsibility and Media Coverage. Journal of Banking & Finance, 59 (oktober), 409–22. doi:10.1016/j.jbankfin.2015.07.004
  • Carnahan, S., Kryscynski, D., & Olson, D. (under utgivelse). When Does Corporate Social Responsibility Reduce Employee Turnover? Evidence from Attorneys Before and After 9/11. Academy of Management Journal. doi:10.5465/amj.2015.0032
  • Cheng, B., Ioannou, I., & Serafeim, G. (2014). Corporate social responsibility and access to finance. Strategic Management Journal, 35(1), 1–23.
  • Chernev, A., & Blair, S. (2015). Doing well by doing good: The benevolent halo of corporate social responsibility. Journal of Consumer Research, 41(6), 1412–1425.
  • Eccles, R.G., Ioannou, I., & Serafeim, G. (2014). The Impact of Corporate Sustainability on Organizational Processes and Performance. Management Science, 60(11), 2835–2857. doi:10.1287/mnsc.2014.1984
  • El Ghoul, S., Guedhami, O., Kwok, C.C.Y., & Mishra, D.R. (2011). Does corporate social responsibility affect the cost of capital? Journal of Banking & Finance, 35(9), 2388–2406. doi:10.1016/j.jbankfin.2011.02.007
  • Elfenbein, D.W., & McManus, B. (2010). A Greater Price for a Greater Good? Evidence that Consumers Pay More for Charity-Linked Products. American Economic Journal: Economic Policy, 2(2), 28–60. doi:10.1257/pol.2.2.28
  • Flammer, C. (2015). Does corporate social responsibility lead to superior financial performance? A regression discontinuity approach. Management Science, 61(11), 2549–2568.
  • Friede, G., Busch, T., & Bassen, A. (2015). ESG and financial performance: aggregated evidence from more than 2000 empirical studies. Journal of Sustainable Finance & Investment, 5(4), 210–233. doi:10.1080/20430795.2015.1118917
  • Jones, D.A., Willness, C.R., & Madey, S. (2014). Why are job seekers attracted by corporate social performance? Experimental and field tests of three signal-based mechanisms. Academy of Management Journal, 57(2), 383–404.
  • Kim, E.-H., & Lyon, T.P. (2011). Strategic environmental disclosure: Evidence from the DOE’s voluntary greenhouse gas registry. Journal of Environmental Economics and Management, 61(3), 311–326.
  • Klein, J., & Dawar, N. (2004). Corporate social responsibility and consumers’ attributions and brand evaluations in a product–harm crisis. International Journal of research in Marketing, 21(3), 203–217.
  • Locke, R.M., Qin, F., & Brause, A. (2007). Does Monitoring Improve Labor Standards? Lessons from Nike. Industrial and Labor Relations Review, 61(1), 3–31.
  • Luo, X., & Bhattacharya, C.B. (2006). Corporate Social Responsibility, Customer Satisfaction, and Market Value. Journal of Marketing, 70(4), 1–18. doi:10.2307/30162111
  • Margolis, J.D., Elfenbein, H.A., & Walsh, J.P. (2009). Does it Pay to Be Good … And Does it Matter? A Meta-Analysis of the Relationship between Corporate Social and Financial Performance. SSRN Scholarly Paper ID 1866371. Rochester, NY: Social Science Research Network. http://papers.ssrn.com/abstract=1866371
  • McWilliams, A., & Siegel, D. (2001). Corporate social responsibility: A theory of the firm perspective. Academy of management review, 26(1), 117–127.
  • Orlitzky, M., Schmidt, F.L., & Rynes, S.L. (2003). Corporate Social and Financial Performance: A Meta-Analysis. Organization Studies, 24(3), 403–441. doi:10.1177/0170840603024003910
  • Peloza, J., Ye, C., & Montford, W.J. (2015). When companies do good, are their products good for you? How corporate social responsibility creates a health halo. Journal of Public Policy & Marketing, 34(1), 19–31.
  • Rivera, J., De Leon, P., & Koerber, C. (2006). Is Greener Whiter Yet? The Sustainable Slopes Program after Five Years. Policy Studies Journal, 34(2), 195–221. doi:10.1111/j.1541–0072.2006.00166.x
  • Sen, S., Du, S., & Bhattacharya, C.B. (2016). Corporate social responsibility: a consumer psychology perspective. Current Opinion in Psychology, 10 (august), 70–75. doi:10.1016/j.copsyc.2015.12.014
  • Shahzad, A.M., & Sharfman, M.P. (2015). Corporate Social Performance and Financial Performance: Sample-Selection Issues. Business & Society, 56(6), 889–918. doi:10.1177/0007650315590399

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS