Magma topp logo Til forsiden Econa

Få drømmer om en karriere som gründer

figur-author

Sammendrag

Lysten til å bli selvstendig næringsdrivende i Norge er lav. En stor del av dem som er selvstendige, oppgir at de heller ville vært ansatt et sted. For å få flere nyetableringer må vi gjøre det mer attraktivt å være selvstendig næringsdrivende i Norge. I denne artikkelen gjennomgås bildet av hvem det er som velger å bli selvstendig næringsdrivende, og vi ser på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å øke denne andelen.

I 2015 ble 2000 nordmenn mellom 18 og 64 år spurt om de foretrekker å være selvstendig næringsdrivende eller ansatt et sted. Av dem som svarte, foretrakk 29 prosent å være selvstendig næringsdrivende, mens 71 prosent svarte at de foretrakk å være ansatt et sted. Andelen av befolkningen som foretrekker å være selvstendig næringsdrivende, er svært lav sammenlignet med andre land. I en lignende undersøkelse fra 2012 svarte 23 prosent i Norge at de foretrakk å være selvstendig næringsdrivende, mens tilsvarende tall fra EU27 var 37 prosent og fra USA 51 prosent (European Commission 2012). Norge, Sverige og Finland er de landene som har den laveste andelen av befolkningen som foretrekker å være selvstendig næringsdrivende.

I løpet av de siste 19 årene har lysten til å bli selvstendig næringsdrivende i Norge vært ganske stabil. I underkant av 30 prosent av befolkningen foretrekker å være selvstendig næringsdrivende fremfor å være ansatt et sted.

Det kan være interessant å se på hva folk som er henholdsvis ansatt og selvstendig, foretrekker å være. Dette er en indikasjon på hvor fornøyde folk er med sin yrkesstatus. Vi har slike data fra et representativt utvalg av befolkningen i Norge i 1996 og fra undersøkelsen til Global Entrepreneurship Monitor (GEM) i 2015. Tabell 1 viser hva folk foretrekker å være, fordelt på deres faktiske yrkesstatus og kjønn i 1996 og 2015.

Tabell 1 Yrkesstatus og preferanser i 1996 og 2015.
AnsatteSelvstendige
Foretrekker å være ansattForetrekker å være selvstendigForetrekker å være ansattForetrekker å være selvstendig
1996Menn72,2 %27,8 %27,6 %72,4 %
Kvinner84,0 %16,0 %22,1 %77,9 %
2015Menn75,4 %24,6 %22,5 %77,5 %
Kvinner83,1 %16,9 %37,7 %62,3 %

Tabell 1 viser at andelen av ansatte menn som ønsker å bli selvstendig, er gått ned fra 27,8 prosent til 24,6 prosent. Andelen av selvstendige menn som ønsker å bli ansatt, er gått ned fra 27,6 prosent til 22,5 prosent. Menn har i 2015 i større grad den yrkesstatus de ønsker å ha, enn det de hadde i 1996.

Blant ansatte kvinner er lysten til å bli selvstendig så godt som uendret. Andelen av selvstendige kvinner som ønsker å bli ansatt, har imidlertid økt fra 22,1 prosent i 1996 til 37,7 prosent i 2015. Mange kvinner som er selvstendig næringsdrivende, ønsker å bli ansatt et sted, noe som ikke tyder på at de er spesielt fornøyde med den situasjonen de er i.

Årsaker til preferanser

Med et spørsmål uten svaralternativer ble deltakerne i den norske GEM-undersøkelsen i 2015 bedt om å oppgi hvorfor de foretrekker å være henholdsvis selvstendig næringsdrivende eller ansatt et sted. Svarene ble deretter kodet av det norske GEM-teamet. Resultatene er vist i tabell 2. Ønsket om uavhengighet er den klart viktigste begrunnelsen for å ville være selvstendig næringsdrivende. Av dem som svarte, oppga 71 prosent at årsaken til at de foretrekker å være selvstendig, er uavhengighet. Andre begrunnelser for å foretrekke å være selvstendig er kreativitet (10 prosent), autoritet (8 prosent) og utfordring (6 prosent). Bare 5 prosent oppgir at de ønsker å være selvstendig næringsdrivende av økonomiske grunner. Blant dem som foretrekker å være ansatt et sted, er det tre begrunnelser som er særlig viktige: sikkerhet (42 prosent), arbeidsmengde (29 prosent) og unngå ansvar (22 prosent). Implikasjonene er blant annet at myndighetene kan gjøre det mer attraktivt å være selvstendig næringsdrivende i Norge ved å øke sikkerheten (eller redusere risikoen) og redusere arbeidsmengden til dem som er selvstendig næringsdrivende.

Tabell 2 Begrunnelser for valg av yrkesstatus.
Foretrekker å være selvstendig næringsdrivendeForetrekker å være ansatt et sted
Antall%Antall%
Sikkerhet3047742
Uavhengighet32871434
Arbeidsmengde3032229
Unngå ansvar0025122
Kreativitet441010
Økonomi235151
Autoritet36800
Utfordring26600
Kollegaer00151
Sum46329 %112471 %
Merknad: n = 1587. Kji-kvadrat = 1325,5; p ≤ 0,000.

Preferanser og bedriftsetablering

Det er nærliggende å tro at folks preferanser når det gjelder yrkesstatus, er med å bestemme om man velger en karriere som ansatt eller som selvstendig næringsdrivende, og om man forsøker å starte en ny bedrift. Etablering av en ny bedrift er i mer enn halvparten av tilfellene et forsøk på å bli selvstendig næringsdrivende (Isaksen & Kolvereid 2005). De preferanser folk har for å bli selvstendig næringsdrivende, kan benyttes som en indikasjon på holdninger til selvstendig næringsvirksomhet. Intensjoner om å starte en bedrift er bestemt av holdninger, normer og opplevd kontroll over atferden (Ajzen 1991). Intensjoner sammen med opplevd kontroll bestemmer i sin tur faktisk atferd, i dette tilfellet forsøk på oppstart av en ny bedrift. GEM benytter kjennskap til andre etablerere som et surrogatmål på subjektive normer når det gjelder oppstart av nye bedrifter. Opplevd kontroll over atferden blir målt ved å spørre folk om de har de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å starte en ny bedrift.

Hypotesene er derfor: (H1) Preferanse for selvstendig næringsvirksomhet, kjennskap til andre etablerere og opplevde kunnskaper og ferdigheter i bedrifts­etablering bestemmer folks intensjoner om å starte en ny bedrift. (H2) Folks intensjoner om oppstart av en bedrift og opplevde kunnskaper og ferdigheter i bedriftsetablering bestemmer om folk er involvert i faktiske etableringsforsøk.

Hypotesetesting

Resultatene fra de logistiske regresjonene som tester de to hypotesene, er vist i tabell 3. Begge hypotesene blir støttet. Intensjoner om å etablere en bedrift blir i tråd med H1 bestemt av folks preferanser om yrkesstatus, kjennskap til andre etablerere, og oppfatningen om å ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter om etablering av bedrifter. Av de tre variablene er det preferansene som har sterkest effekt på disse intensjonene.

Involvering i faktiske etableringsforsøk er – som H2 hevder – bestemt av intensjoner om å starte en bedrift og oppfatningen om å ha kunnskaper og ferdigheter om etablering av bedrifter. De andre uavhengige variablene som er med i regresjonene, er i hovedsak bare støy.

Tabell 3 Prediksjon av intensjoner og forsøk på etablering av bedrifter.
EtableringsintensjonerEtableringsforsøk
KontrollvariablerTPAKontrollvariablerTPA
Alder 1.15† 1.08 .99 .90
Alder² 1.00* 1.00 1.00 1.00
Inntekt 1.08 .88 1.14 .94
Kjønn (1 = mann, 0 = kvinne) 2.03** 1.30 2.16* 1.35
Høy utdanning 1.37 1.40 1.24 1.04
Selvstendig næringsdrivende 3.58*** .79 8.01*** 2.90**
Lokalisering i rurale strøk 1.78† 1.52 1.38 1.05
Lokalisering i halv-urbane strøk 1.13 1.75† .52† .48†
Preferanse for selvstendig næringsvirksomhet 7.96*** 2.42†
Kjennskap til andre etablerere 2.87*** 2.05†
Kunnskaper og ferdigheter 4.22*** 3.58*
Etableringsintensjoner 7.81***
–2 Log likelihood 652.28 507.45 343.44 263.59
Cox &Snell R² .03 .12 .04 .09
Nagerkerke R² .09 .33 .16 .37
Merknad: n = 1548. Statistisk signifikansnivå: †indikerer p ≤ .10; * indikerer p ≤ .05; ** indikerer p ≤ .01; *** indikerer p ≤ .001. Kilde: Kolvereid 2016.

Resultatene viser at folk har en tendens til å gjøre det de foretrekker å gjøre. Lysten til å bli selvstendig næringsdrivende får folk til å ha intensjoner om etablering av bedrift. Disse intensjonene fører til at folk blir involvert i forsøk på etablering av bedrift. Om vi ser bort fra etablering blant folk som allerede er selvstendige, er flertallet av dem som prøver å starte en bedrift, involvert fordi de ønsker å bli selvstendig næringsdrivende. Godt over halvparten av dem som nylig har startet en bedrift, har intensjoner om å bli selvstendig næringsdrivende før ett år er gått (Isaksen og Kolvereid 2005).

Disse resultatene viser at det kan være grunn til å bekymre seg over at det er en relativt lav andel i befolkningen i Norge som foretrekker å være selvstendig næringsdrivende. At så få foretrekker å være selvstendig næringsdrivende, fører til at få har intensjoner om å starte en bedrift, at få forsøker å starte en bedrift, og at vi får få nyetablerte bedrifter. Dette kan i sin tur føre til lavere nyskapning i næringslivet og lavere økonomisk vekst.

Implikasjoner

Vi kan øke andelen av folk som foretrekker å være selvstendig næringsdrivende, på to måter: (1) gjøre det mindre attraktivt å være ansatt, eller (2) gjøre det mer attraktivt å være selvstendig næringsdrivende. Det første alternativet er neppe aktuelt, kanskje med ett unntak: Vi kan gjøre det vanskelig for ansatte å fraskrive seg ansvar. Det er også grunn til å advare mot reformer som kan gjøre det enda mer attraktivt å være ansatt. For eksempel: sterkere oppsigelsesvern, lengre svangerskapspermisjon, økt autonomi blant arbeidstakere og 6-timers arbeidsdag.

Tiltak som kan øke sikkerheten og redusere arbeidsmengden til dem som er selvstendig næringsdrivende, bør være spesielt aktuelt. Eksempler på tiltak som har hatt en ønsket effekt, er reduksjon i kravet til egenkapital i aksjeselskaper, fjerning av revisjonsplikt i de minste aksjeselskapene og innføring av regler for svangerskapspermisjon for selvstendig næringsdrivende. Men mye kan fortsatt gjøres for å forbedre hverdagen for dem som er selvstendig næringsdrivende i Norge.

  • Ajzen, I. 1991. The theory of planned behavior. Organizational Behavior and Human Decision Processes 50(2), s. 171–211.
  • European Commission. 2012. Entrepreneurship in EU and beyond. Flash Eurobarometer 354. https://data.europa.eu/euodp/data/dataset/S1024_354Isaksen, E. & Kolvereid, L. 2005. Growth objectives in Norwegian start-up businesses. International Journal of Entrepreneurship and Small Business 2(1), s. 17–26.
  • Kolvereid, L. 2016. Preference for self-employment: Prediction of new business start-up intentions and efforts. The International Journal of Entrepreneurship and Innovation 17(2), s. 100–109.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS