Magma topp logo Til forsiden Econa

Mads Nordmo er utdannet psykolog fra UiB, med stor faglig interesse for næringslivsrelevant psykologi. Han jobber i det daglige som doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole. Hans forskning dreier seg rundt sosialkognisjon og beslutningstaking, samt moralpsykologi og atferdsøkonomi. Nordmo er også en engasjerende pedagog og formidler. Som foreleser ved NHH har han høstet stor popularitet. I 2012 mottok han Bronsesvampen, studentenes pris for beste foreleser. Ved siden av doktorgradsstudiene holder han gjesteforedrag i forskjellige fora i hele Norge.

Fattig på kunnskap – eller bare fattig?

figur

Fattig på kunnskap – eller bare fattig?

Du har nå bladd deg gjennom et nummer av Magma med regnskap som tema. Kanskje ikke det mest sexy tema i verden, men de fleste vil være enig i at en grunnleggende forståelse av regnskap er nødvendig for å mestre den økonomiske biten av livet. Inntekter og utgifter må avstemmes, og renter og avdrag må betjenes. Det er lurt å både låne og spare penger på forskjellige måter, men det finnes definitivt spareprodukt og låneprodukter som fornuftige mennesker burde styre unna. Individets evne til å forstå og gjøre nytte av denne typen kunnskap kalles financial literacy, altså økonomiske lese- og skriveferdigheter, grovt oversatt til norsk. Hvordan står det til med de økonomiske ferdighetene til Hvermansen? Og er det slik at individuell fattigdom skyldes at enkelte ikke forstår elementær privatøkonomi?

Hvordan står det til med de økonomiske ferdighetene til Hvermansen? Og er det slik at individuell fattigdom skyldes at enkelte ikke forstår elementær privatøkonomi?

Det forskes en hel del på financial literacy. For å demonstrere hvordan slik forskning kan se ut, vil jeg invitere deg til en liten spørrekonkurranse:

  • 1) Se for deg at du har 100 kr på en sparekonto med to prosent rente. Hvor mye har du på kontoen etter fem år, forutsatt at du ikke har gjort noen uttak?
  • 2) Se for deg at innskuddsrenten på kontoen din er én prosent, og inflasjonen er to prosent. Etter et år uten innskudd eller uttak, vil du kunne kjøpe mer enn, det samme som, eller mindre enn du kunne i dag, med pengene på den kontoen?
  • 3) Rett eller galt: Å investere i en enkeltaksje gir som regel mindre risiko enn å investere i et aksjefond.
  • A) mer enn 102 kroner
  • B) nøyaktig 102 kroner
  • C) mindre enn 102 kroner

Denne quizen fortoner seg forhåpentligvis som et barneskirenn for den gjengse Magma-leser, men statistikken fra amerikansk forskning viser at kun én av tre (!) respondenter svarer rett på alle spørsmålene (for sikkerhets skyld, fasiten er: mer enn, mindre enn, og galt). Dette er nedslående lesning, særlig i en tid der enkeltindividet må ta stilling til stadig mer komplekse spørsmål angående lån, sparing og pensjon. Det ser særlig ut til å være de fattige som strever mest med denne typen spørsmål. Og det er som regel de fattige som benytter seg av dårlige finansielle produkter. Man behøver ikke en doktorgrad i samfunnsøkonomi for å se konturene av en ond sirkel her – de fattige mangler økonomisk forståelse, hvilket gjør at de tar dårlige privatøkonomiske beslutninger, som igjen driver dem lengre ned i fattigdommen.

Onde sirkler må brytes, så det er gjort flere iherdige forsøk på å lære mennesker basal økonomisk forstand. Hensikten med slik opplæring har vært å gi mennesker en minimumsforståelse av privatøkonomi, slik at de kan fatte bedre beslutninger og karre seg ut av fattigdommen. Virker slik opplæring? Resultatene fra 168 studier av effekten av financial literacy training ble i 2013 oppsummert av forskerne Fernandes, Lynch og Netemeyer. Forskerne konkluderer med at forsøkene på å lære folk å håndtere penger dessverre ikke har effekt. Mennesker som mottar denne typen undervisning, har ikke en bedre privatøkonomi enn de som ikke mottar den. De sparer ikke mer penger, og de er like tilbøyelige til å låne langt over pipa. Særlig de fattigste ser ut til å dra liten eller ingen nytte av disse kursene – de som trenger kunnskapen mest, evner minst å nyttiggjøre seg den.

Det ser altså ut til at vi kan svare kort på den første innledende problemstillingen: «Hvordan står det til med de økonomiske ferdighetene til Hvermannsen?» Dårlig. Hva da med den andre problemstillingen: «Skyldes fattigdom mangelfull forståelse av privatøkonomi?» Neppe. De fattige i samfunnet har riktignok mangelfull kunnskap om og forståelse av privatøkonomiske mekanismer. Men når den økonomiske kunnskapen og forståelsen fremmes, fordufter på ingen måte fattigdommen. Da dette funnet ble lagt frem på Facebook-gruppen til Association for Consumer Research, oppstod en interessant debatt der flere forskere luftet sine synspunkter. Enkelte påpekte at fokus på fattige menneskers svake økonomiske ferdigheter harmonerer påfallende godt med en neoliberalistisk agenda der individuell fattigdom og rikdom gjerne forstås som en rettferdig konsekvens av valgene man gjør. Det ble påpekt at mange fattige antakelig tar gode økonomiske beslutninger, men begrensninger i inntekt, sosial innflytelse, tid og ressurser umuliggjør flukten fra fattigdom. Så hvorfor dette fokuset på økonomisk uforstand?

Ifølge psykologisk forskning har mennesker en tendens til å oppfatte hendelser i verden som mer rettferdige enn de er, og rasjonalisere åpenbare skjevfordelinger og overgrep. Dette fenomenet kalles ofte just-world fallacy og har latt seg demonstrere og replisere i en rekke eksperimenter. Det sentrale elementet i denne forskningen er at menneskers subjektive velbehag forutsetter en oppfattelse av en viss rettferdighet i verden, at vi får det vi fortjener, og fortjener det vi får. Når vi blir møtt med åpenbar evidens for urettferdighet, skaper dette ubehag. En av de vanligste strategiene vi bruker for å få bukt med dette ubehaget, er å lete etter karakteristika hos offeret som kan forklare og rasjonalisere uretten. For eksempel vil mennesker som observerer en person som mottar smertefulle elektriske støt i et laboratorium, ha en tendens til å finne negative trekk ved dette offeret, mens forsøkspersoner som observerer at personen behandles pent, ikke finner de samme trekkene. Likeledes har korrelasjonsstudier demonstrert at de som er sterke i troen på en rettferdig verden, har en tendens til å beskylde enkeltindividet for sin fattigdom. De som tviler på verdens iboende rettferdighet, peker i stedet på eksterne faktorer, som globale økonomiske systemer, krig og utnyttelse. Derfor kan det tenkes at et ubevisst rettferdighetsmotiv driver oss til å studere ulikheter i økonomisk kunnskapsnivå – og ikke sannhetssøken alene. Det blir kanskje lettere å forholde seg til økonomiske ulikheter hvis konklusjonen er at de fattige er fattige fordi de har mindre peiling enn de rike. Da fremstår ulikhetene som direkte konsekvenser av egne valg, og forestillingen om rettferdighet kan opprettholdes.

Om du har lest og forstått alle artiklene i denne utgaven av Magma, har du definitivt et økonomisk kunnskapsnivå langt over gjennomsnittet. Men det er nok ikke derfor du er rik.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS