Magma topp logo Til forsiden Econa

Arild Lillebø skriver bøker og gir seminarer om utfordringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Han har bred presseerfaring og er i dag frittstående forfatter, styremedlem i British-Norwegian Chamber og Commerce og tidligere blant annet med grunnlegger av European Business Ethics Network.

Filosofi som skapende kraft for morgendagens bedrifter

Hvordan skaper vi merkbart bedre resultater for både bedrift og mennesker? I norsk arbeidsliv finnes betydelige latente kunnskapsressurser som kan utnyttes bedre. I bedrift etter bedrift blir viktige ressurser bremset og holdt i sjakk av misforståelser, trangsyn eller feighet. Bedriftsfilosofien kan hjelpe oss med å få tilgang til bedriftens egne utappede ressurser og ta dem i bruk. Med andre ord kan den bidra til å overvinne hindringer, skape bedre selvgåenhet og samspill og å oppgradere mennesker og bedrift til et høyere utviklingsnivå.

På slutten av 1970-tallet skrev jeg flere artikkelserier om konkursbedrifter. Hvorfor gikk det galt? Analysene viste at immaterielle faktorer som ikke kom til syne i rapporter og regnskaper, hadde stor betydning for begivenhetenes gang. I 1979 sa jeg opp jobben som finansredaktør i Økonomisk Rapport, og innledet hva som skulle bli en mangeårig søken etter bedre veivalg i næringslivet. I 1986 sammenfattet jeg noen tanker i en kronikk i Aftenposten under tittelen «Filosofi inn i bedriftene». Jeg skrev en bok om hvordan ledende amerikanske og europeiske bedrifter tenkte om verdispørsmål, og jeg arbeidet i mange år med filosofiske spørsmål i skjæringspunktene mellom akademiske, forretningsmessige og samfunnsmessige sfærer. Deretter rettet jeg søkelyset mot praktiske utfordringer og intervjuet mennesker i mer enn tusen bedrifter over store deler av verden.

Disse intervjuene viste at mennesker på våre arbeidsplasser har et rikt vell av ideer, erfaringer og innsikter som aldri kommer til anvendelse. Mye av dette er irrelevant for bedriftens virksomhet, men det irrelevante kan siles bort og det relevante kan tas i bruk. Ved å utnytte dette utappede kunnskapspotensialet kan vi løfte våre bedrifter til et høyere utviklingsnivå. Når teknologi er tilgjengelig for alle, kan konkurransekraft best springe ut av bedriftens egen unikhet, dens evne til å gjøre det den egentlig kan.

Bedriftsfilosofi er en prosess

Her dukker det opp flere spørsmål: Hva er bedriftsfilosofi? Hvorfor blir filosofi oversett i næringslivet? Hvordan tar vi bedriftsfilosofi i bruk?

Hva er bedriftsfilosofi? Søk på internett, og svaret synes klart: Bedriftsfilosofi er en beskrivelse av en organisasjons uttrykte visjon, misjon, mål og verdier. Det er en erklæring til å henge opp på veggen, til å publisere i håndbøker og vise frem for verden. Det er vekselvis et styringsverktøy, et rekrutteringsverktøy og et markedsføringsinstrument.

Denne utbredte oppfatning innebærer en ytterst snever fortolkning. Bedriftsfilosofi er mye mer enn en beskrivelse av ferdigtygde svar eller et redskap for å innordne mennesker i et bestemt regime. Bedriftsfilosofi er først og fremst en aktivitet, en dynamisk prosess som søker bedre forståelse, bedre samspill og bedre resultater for bedrift og mennesker. Det er et verktøy for å frigjøre menneskers egne ressurser og inspirere til nytenkning og verdiskapende fornyelse.

At filosofi dreier seg om å søke etter noe bedre, betyr ikke at vi begynner med blanke ark. Vi bygger på visse forutsetninger, antakelser og teorier som er og bør være gjenstand for kritiske spørsmål, men som blir beholdt inntil vi finner noe bedre. Erklæringen om visjon og verdier kan være et midlertidig resultat av filosofisk innsats, men bedriftsfilosofi som verktøy, er noe langt mer.

Filosofiens rolle og verdi i bedriftene

Hvorfor blir filosofi i stor grad nedvurdert og oversett i arbeidslivet? Jeg tror det er to svar på dette spørsmålet – misforståelser og frykt.

For det første misforståelser om hva bedriftsfilosofi egentlig er. Den første misforståelsen er tolkningen av filosofi som en erklæring, noe man kommer frem til og ferdig med det. Vi har gjort vår filosofi, den henger på veggen.

En annen misforståelse sier at filosofi dreier seg om virkelighetsfjerne funderinger. Mange menneskelige tanker er lite relevante for arbeidslivet. Men gjennom flere tusen år har filosofer også vært opptatt av klare mål og praktiske utfordringer. Bedriftsfilosofi befatter seg med konkrete utfordringer i og omkring bedriften. Akkurat som det ikke er hammerens feil at spikeren blir bøyd, er det ikke filosofiens feil hvis tanker er irrelevante for bedriftens virksomhet. Det er brukerens forståelse og bruk som avgjør filosofiens rolle og verdi.

En tredje misforståelse sier at «filosofi tar for mye tid, vi er ingen prateklubb». Prateklubb-problemet dreier seg i første rekke om prioriteringsevne og styringsevne. Man kan spørre tilbake: Kan virkelig en bedrift som setter lokk på spørsmål, debatt og tankevirksomhet, få det beste ut av sine medarbeidere?

En fjerde misforståelse sier at «vi har ingen filosofer hos oss». Hvem er egentlig en filosof? Enhver normalt utrustet person kan delta i filosofisk virksomhet. Det viktigste er å ha en søkende og åpen holdning, og at man er villig til å bruke hodet. I arbeidslivet er det også viktig at man er opptatt av spørsmål som er relevante for situasjonen. Det er verken nødvendig eller tilstrekkelig å ha studert Platon, Aristoteles og Kant. En filosof er noe mer enn en formidler av andres tanker. En professor i filosofi som har landet på sine sannheter og har stoppet sin undring og søkeprosess, er ikke lenger en filosof. En posisjon som professor i filosofi er uavhengig av evnen til å filosofere.

Ubehagelige og truende spørsmål

Et annet mulig svar på spørsmålet om hvorfor filosofi blir oversett i arbeidslivet, kan være det enkleste av alle: Frykt!

Filosofien som en søkende og også kritisk prosess, har spørsmålet som sitt sentrale verktøy. Mennesker i arbeidslivet er opptatt av svar, men uten gode spørsmål er det vanskelig å få gode svar. Det er bare det at spørsmål kan være både ubehagelige og truende. De går på tvers av det bestående og retter søkelyset mot endringsbehov. Spørsmål setter ideer i hodene på folk. De kan undergrave tilliten til beslutninger, til ordre, til overordnede. I en tid hvor bedrifter møter krav fra alle bauger og kanter – til kvalitet, til tidsfrister, til eksakte tall – ligger det realiteter bak slagordet Don’t rock the boat! Vi vet hva vi gjør, vi vet hva som forventes, la oss ikke sette dette over styr med forstyrrende ideer og spørsmål.

Fruktbare spørsmål behøves i enhver virksomhet som søker vekst og utvikling. Mangelen på spørsmål gjør det vanskeligere å få frem bedriftens utappede kunnskapsressurser og få til verdiskapende fornyelse. Don’t rock the boatkan være bra for årets aksjekurs – men en oppskrift på stagnasjon i en ikke altfor fjern fremtid. Utfordringen er å slippe til spørsmål og debatt samtidig som man tar seg av dagens oppgaver. Man må være både søkende og jordnær. Det behøver ikke å være mer stressende å frigjøre sine kunnskapsressurser enn å bremse dem og holde dem i sjakk.

Hvordan kan vi ta bedriftsfilosofi i bruk til beste for bedrift og mennesker?

Et prosjekt for å oppgradere bedrift og mennesker, å løfte bedriften til et høyere utviklingsnivå og få til verdiskapende fornyelse kan kreve mentale, kulturelle og praktiske endringer. Et slikt prosjekt lar seg ikke realisere når mennesker ikke vil, eller der de er mette og tilfredse. Mennesker rommer muligheter, men mennesker kan også være bedriftens største bremsekloss. Skepsis og motstand gjør det nødvendig å synliggjøre filosofiens praktiske fordeler.

Første skritt kan være en beslutning fra ledelsen om at oppgradering av bedrift og mennesker krever engasjement fra alle medarbeidere. En slik beslutning vil være null verdt hvis ikke ledelsen erkjenner at kunnskapsressurser skapes og brukes gjennom interaksjoner mellom mennesker på alle plan. Det er i slike interaksjoner at mennesker opplever vekst og utvikling – og bedriften med dem. Ledelsen må også fatte en beslutning om å tillate spørsmål og debatt – og klargjøre hvordan spørsmål og debatt brukes konstruktivt uten uønskede skadevirkninger.

En måte å introdusere praktisk bedriftsfilosofi på er gjennom en serie med korte workshops for bedriftens medarbeidere. Her tar vi deltakerne med på en oppdagerferd der vi søker å oppdage hvordan vi bedre kan bruke de, ofte latente, ressurser som vi i fellesskap rår over. Vi kan bli bedre kjent med hva selvgåenhet og samspill innebærer; dette er to viktige komplementærkrefter i arbeidslivet. Og vi kan identifisere konkrete hindringer som bremser oss, og som vi selv kan gjøre noe med. På denne måten kan vi knytte filosofi til menneskers situasjon og hverdag – og gripe fatt i konkrete spørsmål og utfordringer.

Etiske refleksjoner

En viktig side ved bedriftsfilosofi er etikk. Etiske refleksjoner, som innebærer langt mer enn å følge et sett av regler, hjelper oss til bedre forståelse av oss selv – og av relasjoner og samspill, internt i bedriften og i forhold til kunder og andre eksterne partnere.

En annen viktig side ved bedriftsfilosofi er å skape større klarhet om hva vi sier, tenker og mener. For eksempel: Kan vi få grep på våre kunnskapsressurser uten å vite hva vi snakker om? I arbeidslivet er kunnskap et aktivt og handlingsrettet ord som innebærer evne til å iverksette effektiv handling. En slik klargjøring vil også gjøre det lettere å luke ut irrelevante kunnskapsressurser; de bidrar ikke til effektiv handling.

Foruten kunnskap kan det være nyttig å klargjøre ord som disse: kunder og kunderelasjoner, kultur, konflikt, verdier, etikk, entreprenørskap, erfaring, innovasjon, komplementaritet, kommunikasjon, ledelse, ansvar, myndighet, resultat, selvgåenhet og samspill. Slik klarhet kan forebygge misforståelser og samtidig vise at ordene inneholder nyskapende ideer av praktisk nytteverdi.

I en workshop kan vi også trene opp evnen til å stille fruktbare spørsmål og delta i konstruktive debatter uten å såre andre mennesker. Vi kan søke å belyse konkrete utfordringer som bedriftens mennesker møter. Senere kan vi ta filosofien et skritt videre og engasjere mennesker i å klarlegge dypereliggende utfordringer, eller å se oss selv og vår bedrift på en annen eller mer helhetlig måte.

Bedriftsfilosofi kan åpne øyne for og dører til bedriftens egen unikhet. Filosofi kan gjøre det lettere å forstå at vår skandinaviske tendens til kompromiss, viktig i spørsmål om krig og fred, må erstattes av andre måter å tenke på for at ressursene i arbeidslivet skal komme til sin rett. Parhestene skepsis og naivitet, et ofte synlig trekk ved den norske folkesjel, må erstattes av komplementære krefter av en høyere orden. Bedriftsfilosofi kan bli veiviser for en prosess som slipper tause stemmer til, og som bringer bedrift og mennesker opp på det nivå morgendagens utfordringer vil kreve.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS