Magma topp logo Til forsiden Econa

Fintech – fra disrupsjon til samarbeid på rekordtid

figur-authorfigur-author

Sammendrag

Fintech – teknologier for finansielle tjenester – har blitt et begrep. Sjelden har et teknologiområde skapt så mye interesse, så mange muligheter, så vel som utfordringer og konkurranse som nettopp fintech. Årsaken er sammensatt, men det dreier seg hovedsakelig om en utjevning av styrkeforholdet mellom etablerte og nye aktører innen finansielle tjenester og de endringer dette medfører i landskapet. I 2015 begynte ting å endre seg i det nordiske landskapet. De store bankene og de store teknologiaktørene innen denne sektoren begynte sakte, men sikkert å åpne opp for at innovasjon og nyskapning måtte opp og frem på agendaen. Utviklingen har vært formidabel, fra en total oversikt som viste et 30-talls fintech-oppstartsselskaper i Norge i 2015, til en oversikt som viser 130+ oppstartsselskaper i 2019.Samtidig ser vi at utviklingen går vel så raskt i våre naboland, som også satser hardt på utviklingen og skaleringen av nye teknologier innen finanssektoren.

Konkurransen tilspisser seg, og artikkelen ser nærmere på hvilke områder Norge har best forutsetninger for å konkurrere, og hva som må til for at Norge henger med som fintech-nasjon.

Fintech – teknologier for finansielle tjenester – har blitt et begrep mange kjenner og holder kjært. Kunnskapen om dette begrepet har kommet på rekordtid. Sjelden har et teknologiområde skapt så mye interesse og så mange muligheter så vel som utfordringer og konkurranse som nettopp fintech. Årsaken er sammensatt, men det dreier seg hovedsakelig om en utjevning av styrkeforholdet mellom etablerte og nye aktører innen finansielle tjenester og de endringer dette medfører i landskapet. Dette er delvis drevet frem av ny og lettere tilgjengelig teknologi, og delvis som et resultat av ny regulering som EUs PSD2-direktiv, som krever at bankene åpner opp og tilgjengeliggjør data for tredjepartsaktører som har kunders samtykke.

Banker og finansinstitusjoner hadde lenge vært i en komfortabel posisjon, og de hadde konkurranse kun fra andre jevnaldrende i samme bransje. Vi har vel og merke hatt en del svært spennende gründer-initierte satsninger innen fintech tidligere i dette landet, for eksempel Payments og mCash, men dette var selskaper som på mange måter var forut for sin tid, og som hadde utfordringer med å bryte gjennom i en godt etablert bransje.

I 2015 begynte ting å endre seg. I Norden og videre utover var hjulene i bevegelse, og en bølge av nye aktører (snart kjent som fintechs) var på vei inn i markedet.

Et økosystem blir til

For mange av oss som jobber innen fintech-bransjen i Norge, var mai 2015 et slags vendepunkt. Norge fikk sitt første dedikerte fintech miljø da FintechFactory (nå TheFactory) etablerte seg i Oslo, som den første nordiske akseleratoren og inkubatoren med rent fokus på å akselerere nye oppstartsselskaper innen fintech sektoren. Dette var for mange aktører begynnelsen på etableringen av det vi nå kjenner som fintech-industrien i Norge. Som kjent er riktig tidspunkt en viktig faktor når man etablerer et selskap eller initiativ, og det var først rundt høsten 2015 og vinteren 2016 at ting virkelig begynte å endre seg – og mange nye norske fintech selskaper så dagens lys.

Nordea kastet seg også på fintech-bølgen og lanserte sitt første akseleratorprogram i Stockholm i samarbeid med Nestholma, med et oppstartsselskap fra Norge blant deltakerne den vinteren.

DNB lanserte omtrent samtidig sitt første skikkelige fintech-konsept Vipps, et konsept som i løpet av et par måneder ble en velkjent app som nå eies og brukes av 100+ banker, og som har blitt en kjærkommen app blant norske forbrukere. Bransjen har siden sett Vipps vokse fra en noe enkel, men effektiv direkte betalings­løsning mellom personer (peer-to-peer), til å bli en sentral aktør i alt fra regningsbetaling til handel og en ledende nordisk aktør i fintech-bransjen gjennom fusjon med BankID og BankAxept.

Oslo Fintech Hub ble etablert av IKT-Norge og TheFactory i 2017 for å bygge opp økosystemet rundt fintech-bransjen i Oslo. Parallelt har IKT-Norge jobbet for å bedre rammebetingelsene i bransjen og vært en pådriver for å få på plass en regulatorisk sandkasse for fintech i Norge. De etablerte videre Fintech Forum og FutureBank Forum som viktige møteplasser for fintech- og bankbransjen i Norge, samt den årlige FutureBank-konferansen. NCE Finance Innovation har etablert sin fintech-industriklynge med hovedsete i Bergen og vært pådrivere for blant annet etableringen av en egen MBA-utdanning innen fintech på NHH, mens Trondheim har fått på plass fintech-inkubatoren F3 med tette bånd til NTNU-miljøet. Med andre ord – fintech-bransjen kom i gang på rekordtid og har kommet for å bli.

Gjennom de siste fire–fem årene har fintech hatt en enorm vekst i Norge og beveget seg fra rundt 30 fintech oppstartsselskaper i 2016 til 130+ i 2019, mye takket være en oppblomstring av nevnte fintech-miljøer og tilknyttede investormiljøer. Selv har TheFactory gjort 33 investeringer i perioden.

Vi har sett spennende exits, fusjoner og oppkjøp, og gründerne har vokst fra små selskaper i oppstarts­fasen til å bli selskaper i skalerings fasen, såkalte scale-ups, med landsomfattende og internasjonal rekkevidde. Vi har sett oppstartsbedrifter som tar steget fra å ha lokale engle­investorer til å ha store, internasjonale selskaper som investerer i selskapet, og at fintech-industrien har tatt ytterligere et steg fremover ved å involvere flere tilknyttede bransjer som proptech (eiendomsteknologi), regtech (regulatorisk teknologi), insurtech (forsikringsteknologi), og samtidig åpne for nye vertikaler som finpact (fintech med impact), AI, blokkjede og krypto.

En rekke etablerte banker og industriaktører har knyttet seg til som partnere av fintech-hubene. Der det tidligere var skepsis og kald skulder mellom nye og etablerte aktører, oppleves nå langt større vilje til samarbeid. Langt de fleste fintech-selskapene ønsker partnerskap for å få raskere distribusjon og tilgang til kunder. Banker, eiendomsselskaper og forsikringsselskaper erkjenner at endringstakten er raskere enn egen innovasjonstakt, og at de må orientere seg og inngå strategiske samarbeid med tredjepartsaktører for å henge med og levere tjenester som tilfredsstiller nye behov.

EUs nye PSD2-direktiv signaliserte at endring ville komme, og at bankene måtte åpne opp for tredjeparter som leverer nye tjenester og løsninger. Først var det panikk og frustrasjon. Hva ville dette bety for bankenes fremtid? Ville de miste det verdifulle kundegrensesnittet og bare blitt leverandører av infrastruktur og underliggende systemer (backend)?

Denne utviklingen virket fra starten av truende for tradisjonelle finansinstitusjoner. Samtidig åpnet det seg et enormt område med muligheter, ikke bare for utfordrerne – kjent som de smidige teknologiselskapene, altså fintech – men også for de etablerte aktørene, som kunne ta i bruk nye teknologier for å forbedre interne prosesser og kundeopplevelser. Tradisjonelle finansinstitusjoner ble virkelig utfordret, og vi er glade for å ha vært vitner til at flere og flere store selskaper søker samarbeid med fintech-selskapene for å møte den sterke konkurransen fra internasjonale aktører.

Det finnes nå en lang rekke spennende eksempler på norske fintech-aktører som samarbeider med etablerte aktører, hvor kanskje Zeipt, som bygger infrastruktur for digitale kvitteringer og samarbeider med blant annet Sbanken og Nets, er et av det beste eksemplene. Andre nevneverdige eksempler er Enin, som bruker maskinlæring og dataanalyse for å redusere kredittrisiko og samarbeider med blant annet Santander, Quantfolio, som leverer automatiserte porteføljestyringstjenester til Sbanken, og LucaLabs, som automatiserer regnskapsarbeid og blant annet er leverandør av DNB-regnskap til bankens SMB-kunder.

Det er ingen tvil om at vi går i retning av en mer digitalisert økonomi og et kontantløst samfunn der kundebehovene og forventningene er i stadig endring. Vi ser flere spennende oppstartsselskaper som dekker alle finansielle områder fra fødsel til grav. Et selskap som virkelig satser på neste generasjon, er norske NöFFE, som har laget en digital sparegris som speiler konto og lærer barn om sparing fra tidlig alder. Bill Kill fokuserer på å lære unge voksne hvordan man kan spare penger ved bruk av såkalt spillifisering, Spiff gjør det mulig for alle å spare penger med familie og venner til felles sparemål, enten det er en ferietur eller et første hjem. Vi har Kron, som digitaliserer og gjør sparing i fond enklere, og Payr, som håndterer betalingene dine uavhengig av hvilken bank du bruker.

Det er også verdt å nevne Monetor, som hjelper små og mellomstore bedrifter med automatisk valutahåndtering på import og eksport, og ikke minst LifePlanner, som hjelper til med å organisere alt man eier og har, i et oversiktlig dashbord som kobles via API-er til andre løsninger for å hente frem kontinuerlig oppdatert informasjon. Videre har vi sett en raskt økende interesse for folkefinansieringsplattformer som Funding Partner, DealFlow og Monner, som tilbyr alternative former for finansiering, og vi har forsikringsteknologi­selskaper som Tillit og Tribe, som setter brukerne i fokus, og som raskt tilpasser seg endrede kundekrav for å få tilgang til kostnadseffektive og mer brukervennlige økonomiske løsninger.

Derfor er Norge spesielt godt posisjonert til å samle en bransje som er villig til å samarbeide for å plassere landet på den internasjonale fintech-scenen:

  • Vi har en tillitsbasert og transparent kultur med en teknisk kyndig befolkning som gjerne tar i bruk ny teknologi raskt, noe som gjør at landet kan være en god markedstest for fintech-selskaper før de tar skrittet ut over landegrensene.
  • Vi har en sunn livsstil, omfattende og stabile sosiale fordeler samt sikkerhet av høy kvalitet som samlet sett har evnen til å tiltrekke og beholde talenter.
  • Vi har en gryende skare av inkubatorer, akseleratorer, investorer og offentlige institusjoner som aktivt støtter opp om fintech-økosystemet.
  • Vi har en sterk telekommunikasjons- og digitalisert infrastruktur og ikke minst BankID som muliggjør sammenkobling og sikker innlogging på tvers av tjenester.
  • Vi har et høyt utviklet digitalt samfunn som er godt kjent med digitale økonomiske løsninger og enkelt tilgjengelige data gjennom offentlige registre som Altinn.
  • Vi ser at fremveksten av inkluderende politikk som den kommende Regulatory Sandbox initiert av IKT-Norge og Finans Norge samt tidlig bruk av PSD2-direktivet skaper et gunstig juridisk miljø for fintech-oppstart for å teste nye finansielle tjenester.
  • Vi ser at norsk fintech-næring tiltrekker seg flere investornettverk. I 2018 ble det investert over 600 MNOK i fintech oppstartsbedrifter i Norge.
  • Vi har en proaktiv tradisjonell finanssektor som er fremtidsrettet og interessert i oppstartsbedriftsscenen.
  • Ikke minst har vi Europas første bank som har investert i en blockchain-børs gjennom Sparebanken Østs investering i Norwegian Block Exchange.

Store institusjoner som Nordea, KPMG, DNB, SR-Bank, DLA Piper og Sbanken, for å nevne noen, har økt sitt engasjement og initiativ overfor oppstartsbedriftsscenen innen fintech. Dette har gitt gründere lettere tilgang til rådgivere og beslutningstakere i disse organisasjonene. Flere av de nevnte organisasjonene har også opprettet egne investeringsfond.

Dialogen og samarbeidet mellom offentlig sektor, store selskaper og fintech-aktører på B2B-området er spesielt lovende. Vi opplever en tiltakende interesse fra det politiske miljøet for å lære mer om hva som skal til for å skape en langsiktig, god plan for å plassere Norge i førersetet i konkurransen med våre nordiske naboer.

Når vi nå beveger oss mot et åpent API-samfunn der forskjellige tjenester kan få tilgang til og initiere transaksjoner, ser vi for oss at mange nye fintech-tjenester vil koble sammen forskjellige bransjer og være grunnlaget for nye forretningsmodeller og tjenester. Den virkelige innovasjonen vil særlig skje når kraften fra store institusjoner og kreativiteten til de smidige nye utfordrerne blir samlet. Fintech-landskapet bør definitivt følges med på, og Norge er godt posisjonert til konkurrere internasjonalt.

TheFactory har, som en av grunnleggerne av Nordic Fintech Alliance, samarbeidet tett med Copenhagen Fintech Lab (DK), Helsinki Fintech Farm (FI), NCE Finance Innovation (NO), Findec (SE) og Fintech Cluster (IS) for å skape muligheter på tvers av landegrensene som kan hjelpe fintech oppstartsbedrifter opp, frem og ut. Denne alliansen skal arbeide for å fremme den nordiske fintech-industrien mot en global industri for å skape globale muligheter og allianser for nystartede selskaper født i Norden.

Så har Norge en åpen, klarlagt og trygg vei foran seg i kappløpet om å innta posisjonen som Nordens fintech-aktør nr. 1?

Her skulle vi gjerne svar et soleklart ja, men vi ser også flere utfordringer i horisonten. Rammebeting­elsene må bli bedre for at norsk fintech skal skyte fart i stor skala. Norge har med blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet virkemidler som gjør det lett å komme i gang, men samtidig et langt mindre modent vekstkapitalmarked enn våre naboer og andre land i Europa. Opsjonsbeskatning er også en hemsko for mange oppstarts- og vekstselskaper som ønsker å trekke til seg de beste tekniske hodene før de har evne til å betale høye nok lønninger. Mange gründere og tidligfaseinvestorer mener det er kritisk at myndighet­ene tar grep på dette området for å gi norske selskaper konkurransedyktige forutsetninger for å trekke til seg de beste talentene.

Mange oppstartsbedrifter klarer å skaffe de første rundene med kapital for å skalere i høy fart, men når volumet skal opp og man skal ta skrittet utenfor landegrensene, mangler Norge et større investormiljø. Vår erfaring tilsier at investorer i Norge tradisjonelt sett konsentrerer seg om etablerte bransjer, noterte papirer og ikke minst eiendom. Med andre ord har norske investorer søkelys på sikrere investeringer og viser seg å være mindre risikovillige enn våre nærmeste naboer. Når de først skal bevege seg over i tidligfaseinvesteringer, gjør de dette med samme mal som ved tradisjonelle investeringer, og velger derfor ut selskaper som de forstår – spesielt med tanke på forretningsmodeller og inntjeningsmuligheter – og da lander de ofte på investeringer innen B2B.

B2C eller B2B?

Vi ser at fintech-aktører som etablerer seg med konsumentene i fokus, altså B2C (Business-to-Consumer), ofte opplever utfordringer når de virkelig skal trykke på gassen og skalere. Med lite hjemmemarked har vi som nasjon liten erfaring med å bygge konsumentorienterte B2C-tjenester i stor skala. Norge har en teknisk kyndig befolkning som gjerne tar i bruk ny teknologi tidlig, noe som gjør at landet kan være en god markedstest for fintech-selskaper før de tar skrittet ut over landegrensene, men så er det også der det ofte ender for B2C-konsepter – nettopp med en markedstest. Vår erfaring viser at oppstartsbedrifter innen B2C må bevise god inntjening og en skalerbar forretningsmodell før de klarer å skaffe nok kapital til å ta konseptet ut av landet. Dermed ender mange selskaper sin reise før de i det hele tatt får testet ut å skalere utenlands.

Vi ser derfor at mulighetene er langt større for å få etablert, bygget og skalert norske fintech oppstartsbedrifter med B2B (Business-to-Business)-perspektiv, eller på godt norsk – for oppstartsbedrifter som bygger tjenester rettet mot næringslivet. Særlig ser vi en fremvekst av mange B2B-orienterte fintech-selskaper som retter seg mot SMB-segmentet – et segment som tradisjonelt sett har vært litt nedpriori­tert av etablerte aktører.

Henger investorene med?

Det er ingen tvil om at Norge trenger en enda mer aktiv og risikovillig investorbase som er klare til å akselerere og skalere flere spennende Norske fintech oppstartsbedrifter opp og frem på den internasjonale arenaen.

Samtidig kan man si at mangelen på lett tilgjengelig investorkapital skaper større muligheter for de beste selskapene. En dyktig gründer gir seg ikke så lett, og ser gjerne etter alternativer der investorkapitalen glimrer med sitt fravær. Vi opplever at såkalte corporates – altså store, etablerte bedrifter – nå åpner mer og mer for samarbeid, som igjen vil kunne hjelpe selskapene videre på reisen. Bare i løpet av 2018 og 2019 har vi sett at SR-Bank har tatt et stort skritt videre gjennom etableringen av sin Finstart Nordic. DNB satser hardt gjennom DNB Ventures og nå gjennom sin satsning NewTechLab. Nordea bidrar til å dyrke frem nye fintechs gjennom sitt samarbeid med aktører som TheFactory og hjelper med videre vekst gjennom Nordea Ventures og bankens Startup & Growth-tjenester. Revisjonsselskapet BDO har sin satsning Evolver, telekomselskapet Telia har sin satsning Telia Startup, Sopra Steria har sitt Sopra Steria Scale Up, og slik fortsetter listen.

Vi mener med dette som bakgrunn at Norge er godt posisjonert for å kunne bli en viktig nordisk og europeisk aktør innen fintech-bransjen, og at man som fintech-gründer har mange grunner til å starte bedrift i Norge, men med økt internasjonal konkurranse må det et krafttak til for å plassere landet helt i front i tiden som kommer.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS