Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i NordeaMarkets.

Flere kommer i jobb i 2006

Utviklingen i norsk økonomi i 2005 ble selvfølgelig ikke helt som ventet. Den største overraskelsen var den kraftige oppgangen, ikke bare i oljeprisen, men i prisen på mange norske eksportvarer. Det skyldes snarere forhold i verdensøkonomien og råvaremarkedene enn i norsk økonomi.

Hvis vi ser bort fra denne uventede porsjonen flaks, var utviklingen i norsk økonomi i hovedsak som ventet. Produksjonsveksten (målt i volum) i fastlandsøkonomien ble sterk, og det har den vært siden starten av 2003.

Den kraftige oppgangen henger dels sammen med at lave renter har gitt en markert vekst i forbrukernes etterspørsel. Næringer som varehandel, hotell og restaurant har gjort det bra. Oppgangen skyldes også at de høye oljeprisene har gitt sterk vekst i investeringene i olje- og gassvirksomheten. Det betyr mye for de deler av industrien som leverer til offshore, og også for mange tjenestesektorer som er orientert mot andre bedrifter. Bygg og anleggsnæringen dro særlig nytte av den landbaserte delen av petroleumsinvesteringene. Produksjonen i bygg og anlegg økte imidlertid først og fremst som en følge av en kraftig oppgang i byggingen av boliger og andre typer bygg.

Arbeidsmarkedet i klar bedring

I 2005 fikk vi de første klare tegn på at oppgangen i økonomien ga et bedre arbeidsmarked. Antallet som meldte seg arbeidsledige på arbeidskontorene, har falt kraftig, og antallet ledige stillinger øker.

Bildet av utviklingen på arbeidsmarkedet er imidlertid ikke helt entydig. Ifølge Statistisk sentralbyrås utvalgundersøkelse – Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) – vokser fortsatt tilbudet av arbeidskraft like fort som antallet nye jobber, slik at ledigheten holder seg uendret. Det står i klar kontrast til utviklingen på arbeidskontorene. Det kan skyldes at utvalget i AKU gir et skjevt bilde, eller det kan skyldes at ledigheten øker blant grupper som ikke registreres som ledige ved arbeidskontorene. Min konklusjon er at det er vanskelig å tro at AKU gir et korrekt bilde av utviklingen. Inntrykket generelt fra de bedriftene jeg er i kontakt med, er at arbeidsmarkedet er i klar bedring, og at ledigheten antakelig er på vei nedover.

Faller egentlig arbeidsledigheten?

 

figur

2006 kan bli noe svakere enn 2005

Bedringen på arbeidsmarkedet betyr at både framtidstroen og inntektene øker blant forbrukerne, noe som tilsier at forbruksveksten forsetter i 2006. Det går også fint hos mange av våre viktigste handelspartnere, og sannsynligvis vil den tradisjonelle eksporten fortsette å vokse bra.

Det er imidlertid flere forhold som tilsier at veksten i 2006 ikke blir fullt så sterk som i 2005. Rentene er forsiktig på vei oppover. Samtidig vokser gjelden blant forbrukerne kraftig og langt sterkere enn de fordringene som gir løpende renteinntekter (vi investerer mye i forsikringsprodukter som først gir avkastning langt fram i tid). Kombinasjonen sterk gjeldsvekst og økende renter betyr at veksten i disponibel inntekt for husholdningene sett under ett blir lav i år, selv om lønnsveksten ser ut til å bli god og flere kommer i jobb.

Oppgangen i de mange offshore-relaterte næringene kan også bremse opp i år. Selv om investeringene i olje og gassvirksomheten nok vil holde seg høy, blir neppe veksten like høy som i fjor.

Produksjonsveksten kan med andre ord avta noe, men det er ikke det samme som at bedringen på arbeidsmarkedet stopper opp. Fortsatt vil antakelig veksten i mange næringer være sterk nok til at behovet for arbeidskraft øker. Etter flere år med liten vekst i antallet arbeidsplasser i offentlig sektor er bildet i ferd med å endres. I mange kommuner er økonomien bedret, og med en ny regjering blir det klart større overføringer til kommunene. Kravet til økt tjenesteproduksjon vil også øke blant annet som følge av barnehagereformen, men etter hvert kan også arbeidstilbudet øke med flere og billigere barnehageplasser.

Stramt arbeidsmarked og sterk krone eller …

Arbeidsmarkedet vil få betydning for utviklingen i rente- og dermed valutamarkedet i år. Strammer det seg raskt til med et relativt dyrt lønnsoppgjør til våren og klare tegn til flaskehalser utover høsten, vil frykten for et kommende pris- og kostnadspress føre til at Norges Bank tar hardere i med renteøkningene. Med et valutamarked som fokuserer på renteutviklingen (som beskrevet i den internasjonale artikkelen) vil det kunne gi en kronestyrking. Det betyr at renteøkningen ikke nødvendigvis blir dramatisk, men at mye av innstrammingen kan komme gjennom en sterkere krone.

… forsiktig sentralbank og noe svakere krone

For øyeblikket er det kanskje vel så sannsynlig at kronekursen vil svekke seg. Norges Bank har i sin rentestrategi («små og ikke hyppige skritt») tatt høyde for at arbeidsmarkedet strammer seg noe til, og at lønnsveksten i år blir høyere enn i fjor.

I sine prognoser har Norges Bank også lagt til grunn at inflasjonen kommer opp fra dagens lave nivå, men her blir de stadig overrasket på nedsiden. Det er også gode grunner til å tro at arbeidsinnvandring vil dempe presset på i alle fall deler av arbeidsmarkedet. Det tilsier at Norges Bank kan fortsette å signalisere et forsiktig tempo i rentesettingen. Når rentene både i Sverige og i euroland er på vei oppover, kan det dempe presset på kronekursen noe.

Spørsmålet i det norske rente- og valutamarkedet i fjor var om Norges Bank ville greie å sette opp rentene uten at kronen styrket seg vesentlig. Kronen styrket seg i fjor, men kanskje ikke mer enn man kunne frykte når Norges Bank startet en forsiktig normalisering av rentene, mens Sverige satte rentene ned og ECB holdt dem uendret det meste av året. En stadig høyere oljepris hjalp heller ikke.

Nå er bildet endret, ECB har satt opp renten, og Riksbanken i Sverige er i ferd med å gjøre det samme. Med lav inflasjon kan Norges Bank framtre som mer forsiktig enn andre land, og kronen kan svekke seg.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS