Magma topp logo Til forsiden Econa

Forbered deg på internasjonale skatteendringer nå!

figur-author

Store virksomheter står nå overfor de største endringene i den internasjonale skatteretten på flere tiår. Å navigere konsernet gjennom endrede skatteregler, nye dokumentasjonskrav og økt myndighetskontroll vil være en av de største utfordringene dagens CEO-er, CFO-er og skattesjefer står overfor de neste årene.

Her gis et kort overblikk over noen av de viktigste endringene som kan ventes etter at OECD la frem de endelige BEPS-rapportene 5. oktober. Rapportene kommer med konkrete anbefalinger og endringsforslag i OECDs retningslinjer, nasjonale regelverk og skatteavtalene.

1 BEPS-prosjektet

OECD og G20-landene har i et par år jobbet med det såkalte BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting), som kommer med konkrete tiltak for å forhindre uthuling av skattefundamenter og overskuddsflytting på tvers av landegrensene. Endringsvilligheten hos de involverte myndighetene er stor, og resultatet vil bli at store virksomheter må utarbeide og dele mer informasjon, samtidig som de må forberede seg på mer kontroll og risiko for økt skatteeksponering.

2 Hvilke regler endrer seg?

Reglene for begrenset skatteplikt i andre land skal utvides. En effekt er at kommisjonærstrukturer rammes, typisk hvor et nasjonalt selskap selger produkter i eget navn, men for et utenlandsk konsernselskaps regning. Slike strukturer vil etter endringen kunne medføre begrenset skatteplikt i salgslandet for det utenlandske konsernselskapet. Endringen er ventet å kunne påvirke alt fra tradisjonelt varesalg til digitale virksomheter.

Videre ønsker OECD å innskrenke unntakene for lager, innkjøpskontorer og lignende som mange selskaper med nettbasert virksomhet har kunnet nyte godt av ved at de tidligere har unngått skatteeksponering i salgslandet selv om de sitter på lager eller innkjøpskontorer i landet. Til sist vil OECD tette åpningen for fragmentering av kontrakter som tidligere har gjort det mulig å unngå skatteeksponering.

Videre er det foreslått endringer i rentebegrensningsreglene, hovedsakelig ved at det innføres et unntak hvor man ser på konsernets samlede rentekostnader. Selskaper som ser seg tjent med det, kan dermed få fradragsført en andel renter som svarer til forholdet mellom eksterne renter og EBITDA i konsernet konsolidert. Regelen skal virke sammen med en hovedregel som i grove trekk er lik dagens norske sjablongregel, men hvor både eksterne og interne renter er omfattet (merk at dette også er foreslått i ny skattereform), rentebegrepet er utvidet, og terskelverdien skal gjelde for samtlige konsernselskaper i samme jurisdiksjon.

OECD gir ut mønsterlovgivning for beskatning av CFC-er (Controlled Foreign Company, i Norge kjent som NOKUS-regler) som kan benyttes av de landene som ønsker det. Reglene avviker noe fra de norske reglene, og BEPS-forslagene vil nok derfor vurderes når de norske reglene nå skal på høring. Blant forskjellene er at OECD foreslår at man ved vurderingen av om en enhet er et lavskatteland, også skal ta hensyn til inntekt ved faste driftssteder når disse ikke er inkludert etter internretten i enhetslandet, at terskelen for å være kontrollert skal være mer enn 50 prosent (Norge krever i dag minst 50 prosent), og at underskudd i en CFC-enhet skal kunne settes av mot overskudd i andre CFC-enheter fra samme jurisdiksjon.

Retningslinjene for internprising strammes inn for å få sammenheng mellom verdiskaping og beskatning. Spesielt vil immaterielle eiendeler nå vurderes under et helt nytt rammeverk hvor det legges mer vekt på substans enn form, og hvor myndighetene gis større adgang til å se på hvor funksjoner faktisk utøves og eiendeler befinner seg, enn hva som følger av formelle konserninterne avtaler. Videre er retningslinjene for konserninterne tjenester, kostnadsbidragsordninger og varetransaksjoner oppdatert.

Bruken av hybride enheter og instrumenter åpner mange steder for dobbel ikke-beskatning eller fradrag for samme kostnad i flere land fordi landene behandler enheten eller instrumentet ulikt – land A anser en enhet som deltakerlignet (transparent) selskap, mens land B anser det som et eget skattesubjekt, eller land A anser et instrument som gjeld, mens land B anser det som egenkapital. OECD ønsker nå å nøytralisere bruken av hybrider. En av anbefalingene er at landet hvor det betalende selskap er hjemmehørende, innfører lovregler som hindrer fradrag for kostnader hvis korresponderende inntekt ikke er kommet til beskatning i mottakerlandet. Skulle betalingslandet ikke ha slike regler, skal mottakerlandet ta inntekten til beskatning.

Lignende regler er foreslått for en rekke andre hybridtilfeller, slik som når to land har ulikt syn på eierskap, et land ikke tar hensyn til konserninterne transaksjoner fordi det anser et selskap som transparent, eller et selskap anses hjemmehørende i to eller flere stater.

Sist, men absolutt ikke minst, er det foreslått å heve terskelen for å oppnå skatteavtalebeskyttelse generelt. Kravet i dag er at et selskap må være hjemmehørende i en av avtalestatene, men vilkåret er enkelt å oppfylle for selskaper mellom driftsselskap og endelig morselskap. Nye regler vil nå kreve økt substans og forretningsvirksomhet i landene for å kunne nyte godt av skatteavtalebestemmelser.

Virkningen av disse omfattende endringene vil kunne bli at selskapsstrukturer som i dag er gunstige, kan vise seg å bli nettopp det motsatte, og flere selskaper vil derfor kunne se behov for omstrukturering av selskaper og avtaler. Dette krever kartlegging av hvilke konkrete konsekvenser regelendringene vil medføre for eget selskap, og en forståelse av hvordan eventuelle nye strukturer eller omorganiseringer fremover vil bli behandlet under det nye regelverket.

3 Hvordan påvirkes dokumentasjonsbyrden?

Videre vil OECD innføre tiltak for å bedre myndighetens kontroll med skattyterne og tilgang på informasjon. Gjennom økte dokumentasjonskrav vil myndighetene få tilgang på langt mer og bedre informasjon enn de til i dag har hatt, og kommunikasjonen mellom landene skal forbedres. Disse nye kravene, som blant annet materialiserer seg i to rapporter som skal inneholde mer informasjon enn det internprisingsforskriften krever i dag, vil medføre betydelig økt dokumentasjonsbyrde og nye ressurskrevende rutiner for de fleste konserner. I tillegg vil konserner med samlet omsetning over 750 millioner euro måtte utarbeide en land-til-land-rapport som skal formidles mellom myndighetene i alle land hvor konsernet har selskaper. Få virksomheter har systemer for å hente ut den konsoliderte informasjonen som skal inn i denne rapporten.

4 Utfordringen fremover

Skattesjefene får med andre ord mer å tenke på de neste årene. Først må BEPS-tiltakenes innvirkning på konsernets strukturer, rutiner, dokumentasjon og systemer gjennomgås. Ut fra dette må det planlegges eventuelle tiltak og omorganiseringer for å hindre uventede ekstra skatter, og på dokumentasjons- og etterlevelsesfronten må det utarbeides og utvikles nye systemer og rutiner. Midt oppi dette må ledere ha en bevissthet om hvilken informasjon myndighetene nå vil få tilgang på, og hvordan denne informasjonen vil fremstå.

Våre største virksomheter står med andre ord overfor en periode hvor nettopp deres evne til endringsledelse vil bli prøvd ut i praksis.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS