Magma topp logo Til forsiden Econa

Magne Gaasemyr er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har vært journalist og ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport, og sjefredaktør i Bergens Tidende.

Frykten for deflasjon

Renten er nå på et historisk lavmål her i landet. Etter den siste rentenedsettelsen i slutten av januar er Norges Banks styringsrente helt nede på to prosent. Bare for litt over ett år siden, i desember 2002, var den på sju prosent.

Samtidig med rentefallet har aksjekursene steget betydelig. Siden bunnivået i februar i fjor og frem til månedsskiftet januar/februar i år har aksjene som er notert på Oslo Børs, omtrent doblet seg i verdi. Veksten i norsk økonomi, som stoppet opp sist vinter, har derimot bare vist små tegn til å ta seg opp igjen.

Lav inflasjon er et klart uttrykk for dette. I desember var tolvmånedersveksten i konsumprisene, justert for avgiftsendringer og uten energivarer, kommet ned i en halv prosent etter å ha falt ganske jevnt fra 2,5 prosent sommeren 2002. Det er denne utviklingen som bekymrer sentralbankens folk, og det store spøkelset er at veksten skal falle under null, altså at økonomien skal gå fra inflasjon til deflasjon.

Deflasjon, altså fallende priser, vil fort slå ut i investeringstørke (bedriftenes investeringer er fra før ganske lave), problemer med å betjene gjeld, flere konkurser, økt arbeidsledighet osv. Slik elendighet må vi for all del unngå. Derfor hadde ikke Norges Bank råd til å lytte til de økonomene som i januar advarte mot ytterligere rentenedgang.

Det er snart tre år siden Norges Bank fikk beskjed om at pengepolitikken skulle baseres på såkalt fleksibel inflasjonsjustering. For å sikre langsiktig stabilitet i valutakurs, produksjon og sysselsetting skal renten settes slik at inflasjonen over tid holdes rundt 2,5 prosent. Normalt har problemet vært å begrense prisstigningen. At kampen skal stå om å få prisene til å øke mer, har knapt gått opp for mange.

Den stabiliseringsoppgaven sentralbanken har fått lagt på sine skuldre, er relativt tung. Det er mange usikre faktorer å ta hensyn til, ikke minst i en liten, åpen økonomi som den norske. Det kan være veksten på våre viktigste eksportmarkeder, oljepris, valutakurs, politikernes beslutninger gjennom statsbudsjettet osv. Dessuten er det alltid litt usikkert i hvilken grad de modellene det styres etter, har fanget opp økonomiens virkemåte.

Bevisstheten om psykologiens betydning har også økt. Derfor handler dette ikke bare om Norges Banks kamp mot deflasjon i seg selv, men også mot troen på at vi går inn i en periode med deflasjon. Hvis den får bite seg fast, har vi for alvor et problem.

Magne Gaasemyr

Redaktør


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS