Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Harald Nilsen er advokatfullmektig og rådgiver i Den norske Revisorforening, og vil fra 1. april 2001 være ansatt i Ernst & Young, Fredrikstad. Han har arbeidet med skatterett siden 1988.

Frynsegoder -- skattereglene gir mange muligheter

Frynsegoder, eller «naturalytelser i arbeidsforhold», som det heter på fagspråket, kan skattemessig være meget gunstig. Mange arbeidsgivere tilbyr en lang rekke frynsegoder til sine ansatte som en del av sin personalpolitikk. I denne artikkelen vil den skattemessige behandlingen av en del slike frynsegoder bli behandlet.

HVORFOR FRYNSEGODER?

I mange bransjer er det blitt vanlig med mange frynsegoder. Det kan dreie seg om alt fra telefonordninger til klesvask og golfkort. Dette er ofte en del av bedriftens strategi for å trekke til seg de beste medarbeiderne. Det er vel i alle fall to hovedårsaker til at det er populært med frynsegoder. Det ene er at det er enkelt for arbeidstaker når arbeidsgiver ordner en del av hverdagslivets trivialiteter. For arbeidsgiver er det interessant fordi det frigjør mer tid for den ansatte til å jobbe. Ikke minst er slike ordninger gunstige rent skattemessig. Mange ordninger er helt skattefrie, mens andre er delvis skattefrie. Selv om frynsegodet er skattepliktig, kan det likevel være mer gunstig med frynsegodet enn lønn. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan ha nytte av at en del av avlønningen skjer i form av frynsegoder.

Utgangspunktet er at alle ytelser som arbeidstaker får fra arbeidsgiver, er skattepliktige. Dette følger av skattelovens hovedregel om skattepliktig inntekt: «enhver fordel vunnet ved arbeid» (skatteloven av 1999 § 5-1). Skattefrie naturalytelser må finnes i nærmere spesifiserte unntak fra denne hovedregelen. Disse unntakene blir det redegjort for nedenfor. Til slutt skal vi se på behandling av de skattepliktige naturalytelsene.

VELFERDSTILTAK

I Finansdepartementets skatteforskrift § 5-15-6 heter det følgende: «Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., regnes ikke som skattepliktig inntekt.» I merknader til forskriften understreker departementet at velferdstiltak, ofte i form av fellesarrangement, skal øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen. Tiltaket må være rimelig og vanlig i arbeidslivet. Nedenfor følger eksempler på velferdstiltak som er vurdert av skattemyndighetene.

Bedriftskantine

At rimelig mat i bedriftskantine er skattefri, følger av ovennevnte forskrift. Hva er imidlertid rimelig mat? Etter Skattedirektoratets retningslinjer skal det legges vekt på at de ansattes egenbetaling representerer noe mer enn symbolsk pris. I et konkret tilfelle fra rettspraksis ble det godtatt en ordning der de ansatte betalte 100 kroner per måned i egenandel for en ubetjent kantineordning. Maten besto av oppskåret brød, pålegg, melk, juice, kaffe og te. Egenandelen utgjorde ca. 40 % av råvarekostnadene.

Julebord, helgeopphold etc.

Julebord, jubileumsfester og lignende som er betalt av arbeidsgiver, er skattefritt. På slike arrangementer kan ektefelle eller annen ledsager være med.

Et to- til tredagers helgeopphold på hotell (eventuelt m ed ledsager) regnes som et rimelig velferdsgode. Inntil to slike helgeopphold på hotell i året vil normalt være skattefritt. Tidligere var et vilkår for skattefrihet at hotelloppholdet var i Norden. Også opphold i utlandet utenfor Norden kan nå være rimelig velferdstiltak «dersom kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge».

Det kan serveres alkohol på slike arrangementer, og ligningskontoret henger seg vanligvis ikke opp i kostnadene.

Teater, konserter og idrettsarrangementer

Enkeltstående arrangementer i form av at arbeidsgiver betaler turer på teater, konserter, revyer, idrettsarrangementer etc. er skattefrie. Betingelsen er at det dreier seg om fellesarrangementer der alle eller en betydelig gruppe kan være med. I en uttalelse fra Skattedirektoratet fremgår det at det forholdet at ansatte får sesongkort til idrettsarrangementer, ikke regnes som et velferdstiltak, men i praksis vil ikke dette skattlegges. Bakgrunnen for at sesongkort ikke skattlegges, er at det er den faktiske bruken som er skattepliktig, ikke muligheten til slik bruk. Det er dermed vanskelig både for arbeidsgiver og ligningsmyndighetene å holde oversikt og verdsette den faktiske bruken.

Bedriftshytte

Fordelen ved bruk av bedriftshytte er ikke skattepliktig inntekt. Alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften må ha lik rett til å disponere den hele året. Bruken av hytta bør sannsynliggjøres ved vedtekter for hvem som kan bruke den, og hvordan bruken fordeles. Videre bør det være en oversikt over den faktiske bruken. Reglene gjelder også bedriftshytter i utlandet, for eksempel i form av leilighet i Syden.

Bruken er skattepliktig hvis det er mindre enn ti personer som har disposisjonsrett. Dette gjelde også for bedrifter med mindre enn ti ansatte, med mindre bedriftshytta eies sammen med en eller flere andre bedrifter, slik at det er mer enn ti som har rett til å disponere hytta.

Arbeidsgivers dekning av utgift til reise til bedriftshytte er alltid skattepliktig.

Har arbeidsgiver en seil- eller lystbåt i stedet for bedriftshytte, regnes ikke dette som et rimelig velferdstiltak, og bruken er skattepliktig.

Bedriftsidrett

Arbeidsgivers dekning av kostnader til bruk i et bedriftsidrettslag er et skattefritt velferdstiltak. Idrettslaget må være organisert som et eget subjekt og bør ha egne vedtakter el.

Jakt og fiske

Kjøper arbeidsgiver rett til jakt eller fiske til bruk for de ansatte, kan dette være et velferdstiltak dersom det anses som rimelig og er for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Anses det ikke som rimelig, skal den ansattes skattepliktige fordel som hovedregel settes til normal omsetningsverdi for retten.

Helsestudio, treningssenter etc.

Arbeidsgivers dekning av personlig medlemskort for de ansatte er ikke ansett som et velferdstiltak og er skattepliktig. Når det arrangeres fellesopplegg for de ansatte, vil dette kunne anses som velferdstiltak, for eksempel når bedriften har egne fellestimer i et treningssenter, eller når det engasjeres en instruktør til fellestrening i bedriftens lokaler. Eget trimrom i bedriftens lokaler er skattefritt.

Betaler bedriften en viss sum i året for at alle ansatte skal kunne benytte seg av helsestudioet, regnes dette bare som velferdstiltak dersom treningen arrangeres som et fellesopplegg.

Selv om dekning av utgifter til helsestudio eller lignende ikke blir regnet som et velferdstiltak fordi det ikke arrangeres fellesopplegg, må verdsettelsen bli like vanskelig som nevnt ovenfor under sesongkort på idrettsarrangementer. I motsetning til sesongkort på idrettsarrangement har ligningsmyndighetene ikke gitt noen uttalelse om unnlatt beskatning vedrørende helsestudio. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg hvordan beskatningen skal kunne gjennomføres, særlig i de tilfeller der arbeidsgiver betaler en sum i året for at alle ansatte skal kunne benytte seg av helsestudioet.

Betaler arbeidsgiver treningsutstyr for ansatte, for eksempel treningsdresser, bager og sykler, er dette skattepliktig. Unntatt beskatning er slikt utstyr til bruk i bedriftsidrettslag (se ovenfor).

Helsetjeneste

Fordelen ved å delta i bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser (avverge sykdom, belastningsskader etc.) og ikke behandling av sykdom etc.

GAVER TIL DE ANSATTE

Det er skattefritt å motta visse gaver fra arbeidsgiver. For at gaven skal være skattefri, må visse forutsetninger være oppfylt:

  • Gaven må ikke overstige fastsatte grensebeløp (se nedenfor). Er gavens verdi høyere, beskattes bare det overstigende. Den ansatte kan få flere gaver samme året etter de ordninger som er nevnt nedenfor.
  • Gaven må ikke bestå av kontanter. Gavekort som ikke kan innløses i kontanter, er godtatt. Den ansatte kan også selv kjøpe gaven og få utlegget refundert av arbeidsgiver.
  • Gaven må være en generell ordning i bedriften.

Julegaver etc.

En ansatt kan skattefritt motta gaver fra arbeidsgiver i løpet av året for inntil 500 kroner. Betingelsen er at arbeidsgiver ikke krever fradrag for utgiftene.

Lang og tro tjeneste

Gave i anledning 25, 40, 50 eller 60 års tjeneste i bedriften er skattefri. Det er en beløpsgrense på 8 000 kroner. Er gaven en gullklokke med inskripsjon, regnes verdier opp til 12 000 kroner som skattefri.

Oppmerksomhetsgaver

Arbeidstaker kan skattefritt få gaver fra arbeidsgiver for inntil 3 000 kroner i forbindelse med

  • giftermål.
  • fødselsdag ved fylte 50, 60, 70, 75, eller 80 år
  • pensjonering eller avgang av andre grunner etter minst ti år i bedriften

Bedriftsjubileum

En gave fra arbeidsgiver er skattefri ved bedriftsjubileum i følgende tilfeller:

  • Når bedriften har bestått i 25 år eller et antall år som er delelig med 25, for inntil 3 000 kroner.
  • Når bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50, for inntil 4 500 kroner.

Gode forslag

Gode forslag til forbedring av bedriften kan belønnes skattefritt ved gave for inntil 2 500 kroner per ansatt per år.

Skattepliktige gaver

Ønsker bedriften å gi en gave til den ansatte ved andre anledninger enn de som er nevnt ovenfor, for eksempel på en 40-årsdag eller dersom den ansatte slutter etter mindre enn ti år i bedriften, blir dette skattepliktig. Arbeidsgiver kan imidlertid ta skattebelastningen på sin kappe ved å innberette gaven med dobbelt beløp. Får den ansatte for eksempel en skattepliktig gave til en verdi på 1 000 kroner, innberetter arbeidsgiver 2 000 kroner, trekker skatt og betaler arbeidsgiveravgift av 2 000 kroner. I praksis blir det dermed ingen skattebelastning for den ansatte.

ARBEIDSRELATERTE UTGIFTER

Det er flere ordninger som skattemessig regnes som utgiftsdekninger, men som i realiteten innebærer en fordel for arbeidstakeren.

Telefon

Arbeidsgiver kan dekke hjemmetelefon med 100 kroner per måned i tillegg til fastavgiften (for 2000 utgjør dette 2 988 kroner). Mobiltelefon kan dekkes enten i stedet for eller i tillegg til hjemmetelefonen. Betingelsen for at mobiltelefon kan dekkes i tillegg til hjemmetelefon, er at «sterke tjenstlige grunner» tilsier det. I praksis er det opp til arbeidsgiveren å avgjøre om det er behov for mobiltelefon. Det er ikke krav om at mobiltelefonen faktisk benyttes til tjenestesamtaler. Dekkes mobiltelefon, er beløpsgrensen den samme som for hjemmetelefon, altså 100 kroner per måned i tillegg til fastavgift for hjemmetelefon (Telenors standard analogabonnement, for 2000 til sammen 2 988 kroner).

Arbeidsgiver kan betale abonnementsavgift og utgifter til installasjon av ISDN-linje der dette «anses mer hensiktsmessig enn en vanlig telefonlinje».

Dekker arbeidsgiver høyere telefonutgifter enn det som er nevnt ovenfor, for eksempel fordi arbeidstakeren har et yrke med store telefonutgifter, må arbeidsgiveren skjønnsmessig anslå skattepliktig privat fordel.

Arbeidstakeren kan ikke få større dekning av telefonutgifter fra arbeidsgiver på grunn av behov for Internett-tilgang hjemme.

Avis

Arbeidsgivers dekning av avisabonnement for levering hjemme hos arbeidstaker er i utgangspunktet skattepliktig. Får arbeidstaker levert flere aviser hjem, er bare ett abonnement skattepliktig. Dekker arbeidstakeren ett abonnement på en dagsavis selv, er avis betalt av arbeidsgiver skattefri. Bakgrunnen for disse reglene er at det private behovet antas å være dekket ved én avis.

Hjemme-PC

Utlån av datautstyr fra arbeidsgiver til arbeidstaker er skattefritt dersom lånet er begrunnet i «tjenstlig bruk». Øvelsesbruk er regnet som tjenstlig bruk, og øvelse av føring av timelister er nevnt av departementet som eksempel. Kravet til tjenstlig bruk er avhengig av hvilke arbeidsoppgaver den ansatte har eller vil få hos arbeidsgiver. Det må foretas en konkret vurdering for hver enkelt ansatt.

Datautstyret kan være kjøpt av arbeidsgiver eller leiet/leaset og lånt ut til ansatte. Arbeidsgiver kan låne ut utstyret til ansatte uten «egenandel», men det er vanlig at ansatte dekker en del av omkostningene ved trekk i bruttolønn. Ved trekk av hele kostnaden i bruttolønn blir fordelen for den ansatte at PC-ordningen finansieres ved ubeskattede midler. Ved 50 % marginalskatt (som svært mange har) betyr det at reduksjonen i skatt utgjør halvparten av kostnadene. Trekkes for eksempel arbeidstakeren 1 000 kroner per måned i bruttolønn, reduseres skatten med 500 kroner. Resultatet blir at ordningen koster arbeidstakeren 500 kroner per måned. Arbeidstakeren taper imidlertid feriepenger og pensjonspoeng på ordningen.

PC-pakken kan omfatte alt elektronisk utstyr som benyttes i forbindelse med databehandling:

  • digitalt kamera
  • skanner
  • Internett-tilkopling
  • programvare (også dataspill dersom dette inngår som en mindre del i en programpakke)

Bord og stoler (datamøbler) inngår ikke i pakken. Det må være tjenstlig behov for utstyret.

Det må i avtalen om utlån fremgå at den ansatte skal levere utstyret tilbake etter utløpet av låneperioden eller når vedkommende slutter. Det blir nok vanlig at den ansatte får tilbud om å kjøpe utstyret rimelig i stedet for å levere det tilbake. Skattepliktig fordel for den ansatte blir da differansen mellom markedsverdien på utstyret og det som arbeidstakeren skal betale. Etter Skattedirektoratets takseringsregler kan markedsverdien settes slik:

  • for datautstyr som er mindre enn ett år: 100 % av kostpris inkl. mva.
  • for datautstyr som er mellom ett og to år: 60 % av kostpris inkl. mva.
  • for datautstyr som er mellom to og tre år: 60 % av kostpris inkl. mva.
  • for datautstyr som er over tre år: 1000 kroner

Etter tre år (som er den vanlige leietiden ved leasing) kan altså den ansatte få kjøpe utstyret skattefritt for 1000 kroner.

Arbeidsklær

Uniform og vernetøy fra arbeidsgiver er ikke skattepliktig. «Profilantrekk» regnes ikke som uniform.

Arbeidsklær til bruk i bank, kontor og forretningsvirksomhet er skattepliktig med 60 % av arbeidsgivers kostpris. Med arbeidsklær menes i denne forbindelse dresser, drakter, bukser, skjørt, bluser, skjorter og lignende som brukes i arbeidstiden. Det er uten betydning at tøyet også kan brukes privat. Det er heller ikke noe krav om «profileringseffekt» med bruk av samme farger etc. Den ansatte kan selv kjøpe klærne og få refundert kostnadene fra arbeidsgiver mot kvittering. En slik ordning kan avtales for eksempel i stedet for en lønnsøkning. Dette innebærer at dersom en ansatt kjøper arbeidsklær for 5 000 kroner og får det refundert av arbeidsgiver, skal den skattepliktige fordelen innberettes med 3 000 kroner. Med en marginalskatt på 50 % blir skatten 1 500 kroner. Skulle den ansatte fått en lønnsøkning som skulle dekke omkostningene ved anskaffelsen, måtte den ha vært på 10 000 kroner (før skatt).

Utdanning

Arbeidsgiver kan innenfor visse grenser dekke utdanningsutgifter for arbeidstakeren. Det er en forutsetning at utdanningen gir kompetanse som kan benyttes hos nåværende arbeidsgiver. Ved avslutning av arbeidsforhold kan imidlertid også utdannelsen dekkes av nåværende arbeidsgiver dersom kompetansen kan brukes i forbindelse med søk etter nytt arbeid. I det siste tilfellet er skattefri dekning begrenset til folketrygdens grunnbeløp (49 090 kroner per 1.5.2000).

Intern utdanning arrangert av arbeidsgiver er alltid skattefri. Dersom utdanningen ikke er arrangert av arbeidsgiver, er skattefritaket begrenset til å gjelde utdanning som ved heltidsstudier har en varighet på maksimalt 20 måneder. Ved utdanning på over to måneder må arbeidstakeren ha vært ansatt i heldagsstilling i minst ett år ved studiets begynnelse (tilsvarende lenger ved deltidsstilling). Gjelder det flere korte kurs som er uavhengige av hverandre, kan kursene til sammen ha en varighet på over 20 måneder.

Hjemmekontor

Har arbeidstakeren et rom i hjemmet som bare benyttes til arbeid for arbeidsgiver, kan arbeidstakeren motta inntil 1 200 kroner skattefritt fra arbeidsgiver per år.

FRI BOLIG

Stiller arbeidsgiveren bolig til disposisjon for arbeidstaker, er fordelen skattepliktig. Arbeidsgiver skal kreve boligen verdsatt av ligningsmyndighetene. Dette gjelder også for bolig som arbeidsgiveren leier, og selv om arbeidstakeren betaler leie for bruken.

Den skattepliktige fordelen skal settes til markedsverdien (eventuelt med fradrag for den leie som arbeidstakeren betaler), men praksis i de fleste kommuner er at ligningsmyndighetene fastsetter retningslinjer for verdsettelse, det vil si en kvadratmeterpris i forhold til beliggenhet og standard. Verdsettelsen blir da en ren matematisk beregning som ofte vil ligge under markedsprisen på boligen.

PERSONALRABATTER PÅ VARER

Personalrabatter på varer skattlegges ikke når alle følgende vilkår er til stede:

  • Rabatten må anses rimelig.
  • Varen produseres eller omsettes i arbeidsgiverens virksomhet.
  • Vareuttaket må anses å dekke et vanlig privat forbruk. Kjøp oftere enn hvert tredje år av betydelige kapitalgjenstander som biler og båter kan ikke anses å dekke vanlig privat forbruk.

For at rabatten skal anses som rimelig, må den ikke bringe prisen under arbeidsgivers kostpris inkl. indirekte kostnader. Den må normalt ikke være større enn det som gis storkunder.

FERIEREISER

Dekker arbeidsgiver en arbeidstakers feriereise, eventuelt også med familie, regnes dette som lønn. Fordelen skal settes til arbeidsgivers kostpris inkludert eventuell merverdiavgift.

Uttak av bonusreiser og lignende hos reiseselskap (Eurobonus, Wingcard osv.) og hoteller er skattepliktig dersom bonusen er opptjent gjennom arbeidsreiser for arbeidsgiver.

Studiereiser, kongresser og seminarer i utlandet kan regnes som feriereise dersom valg av reisemål ikke er faglig begrunnet. Arbeidsgivers dekning av forlenget opphold i forbindelse med slik reise vil i utgangspunktet regnes som skattepliktig feriereise, men kan i visse tilfeller være skattefritt. Arbeidstakeren kan skattefritt forlenge oppholdet dersom ikke arbeidsgivers utgifter blir større ved dette. For å oppnå besparelse av reiseutgiftene for arbeidsgiver kan det lønne seg å utsette hjemreisen for å kunne benytte flyselskapenes rabattordninger (være borte natten mellom lørdag og søndag). Arbeidsgiver kan i slike tilfeller skattefritt dekke nattillegg og diettgodtgjørelse for inntil to døgn ekstra under forutsetning av at arbeidsgiver oppnår besparelse ved ordningen.

NY FORSKRIFT OM SKATTEFRIE NATURALYTELSER?

Finansdepartementet har i flere år arbeidet med en ny forskrift om naturalytelser. Departementet har vurdert om flere frynsegoder bør bli helt eller delvis skattefrie. Videre har departementet gjennomgått reglene med sikte på forenklinger. Næringslivets Ukeavis (8. september 2000) skrev at forskriften har vært klar til å sende på høring i over et år. Den politiske ledelsen i departementet, både under Gudmund Restad og Karl Eirik Schøtt-Pedersen, har imidlertid hatt vanskelig for å bestemme seg. I skrivende stund er det ikke kjent om eller når en ny forskrift vil komme.

SKATTEPLIKTIGE NATURALYTELSER

De skattepliktige naturalytelsene beskattes på lik linje med lønn. Verdien av ytelsene skal innberettes til skattemyndighetene av arbeidsgiver. De inngår i grunnlag for toppskatt og trygdeavgift og er arbeidsgiveravgiftspliktig. For øvrig teller de med ved beregning av barnebidrag, men ikke i feriepengegrunnlaget.

Selv om det som fremgår i forrige avsnitt, betyr mye skatt og arbeidsgiveravgift, kan det skattemessig likevel være noe mer gunstig med naturalytelser enn med kontant lønn for å dekke de samme ytelsene. Dette kan illustreres med et eksempel. Peder Ås har til sammen 500 000 kroner i lønn. Han har blitt interessert i golf og spør arbeidsgiver om han i stedet for lønnsøkning kan få dekket medlemskap i golfklubb. Medlemskapet koster 10 000 kroner per år. Peder Ås har en marginal skattesats på 49 %. For å kunne dekke medlemskapet selv må han dermed ha en lønnsøkning på ca. 20 000 kroner. Dersom arbeidsgiver dekker medlemskapet, koster dette arbeidsgiver 10 000 kroner pluss arbeidsgiveravgift (maksimalt 14,1 %). Alternativene blir dermed slik:

  • Får Peder Ås 20 000 kroner i lønnsøkning, medfører dette skatt for Peder på ca. 10 000 kroner og arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver på 2 820 kroner. Til sammen blir kostnadene for arbeidsgiver dermed 22 820 kroner.
  • Dekker arbeidsgiver medlemskapet, medfører dette ca. 5 000 kroner i skatt for Peder og 1 410 kroner i arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver. Til sammen blir kostnadene for arbeidsgiver 11 410 kroner. (Ettersom Peder har inntekt under 12 G, vil han få litt mindre pensjonspoeng enn ved lønnsøkning. Videre får han ikke beregnet feriepenger av ytelsen.)

Hvilke ytelser er så skattepliktige? Hovedregelen er som nevnt at alle ytelser fra arbeidsgiver er skattepliktige. De viktigste helt eller delvis skattefrie er nevnt ovenfor. Det er viktig å merke seg at kontanter alltid er skattepliktige, selv om arbeidstakeren skal bruke pengene til en ytelse som etter reglene over er skattefri. For at en naturalytelse skal være skattfri, må den bestå av en konkret ytelse, ikke av kontanter. Imidlertid er det ikke noe i veien for at arbeidstakeren kan legge ut for ytelsen og få dette refundert av arbeidsgiver.

For øvrig er det bare fantasien som setter grenser for hvilke frynsegoder en arbeidsgiver kan tilby. Her er noen eksempler på skattepliktige frynsegoder:

  • vaskehjelp i hjemmet
  • klesvask
  • snømåking
  • barnepass
  • lufting av hund
  • restaurantbesøk
  • golf
  • lystbåt
  • privat medlemskap i helsestudio etc.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS