Magma topp logo Til forsiden Econa

Global verdiskaping

figur-author

Det har skjedd en betydelig globalisering av norske virksomheter. De siste 30 årene har norsk industri gått fra å være nesten utelukkende basert i Norge til å drive med verdiskapende forretningsdrift over hele verden. Norge omtales gjerne som en blandingsøkonomi, en liten, åpen økonomi med fri internasjonal handel. Sammen med sterke tradisjoner for samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere er dette kjennetegn ved det som gjerne omtales som den nordiske modellen. Internasjonal handel har lenge hatt betydning i norsk økonomi. Det som er endret, er derimot betydningen internasjonalisering har på bedriftsnivå. I dag har de fleste store bedrifter utviklet seg til multinasjonale foretak.

Global verdiskaping gir et innblikk i hvordan bedrifter – ledere og ansatte – påvirkes av og selv påvirker globalisering. Spesialnummeret er hovedsakelig basert på forskning i prosjektet Cross-Border Value Creation (2016–2019), som har vært finansiert av Norges forskningsråd (Brukerstyrt innovasjonsarena) sammen med partnerbedrifter. Prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten verdifull støtte fra disse bedriftene – Deloitte, DNB, Lærdal Medical og Telenor. Prosjektet har hatt som mål å studere hvordan bedrifter organiserer sine internasjonale aktiviteter for å skape verdi på tvers av grenser. Forskningssamarbeid med bedrifter gir muligheter for studenter å lære om relevante eksempler ved at forskere bringer bedriftene inn i undervisningen. Alle artiklene inngår i FOCUS-programmet ved NHH. Per Heum har vært prosjektleder, og Paul Gooderham, Inger Stensaker og Karen M. Olsen har vært del av lederteamet. Karen M. Olsen har vært fagredaktør for dette spesialnummeret. Prosjektet vil avløses av et nytt prosjekt – Radical Technology-Driven Change in Established Firms (RaCE) – hvor alle de fire partner­bedriftene fortsetter sin deltakelse.

Artiklene i dette nummeret belyser globalisering sett fra ulike ståsted. Artiklene dekker ulike typer bedrifter og bransjer – bank og finans, olje, telekommunikasjon, profesjonelle tjenestebedrifter, IT og produksjon av medisinsk utstyr. Spesialnummeret gir et innblikk i hvordan ledere og ansatte håndterer økte krav om internasjonalisering.

Per Heum viser i artikkelen «Globalisering og verdi­skaping i norsk økonomi» utviklingen av ulike sider ved globalisering av norske virksomheter. Han utfordrer ideen om en stadig økende globalisering og viser hvordan denne antakelsen ikke får åpenbar støtte når man betrakter statistikk på nasjonalt nivå. Heum tar utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå og viser hvordan utenrikshandel har falt de siste 50 årene. Investeringene inn i og ut av Norge har imidlertid hatt en sterk vekst, men har fortsatt et ganske beskjedent omfang. Det er derimot på bedriftsnivå at endringene er åpenbare. Ved inngangen til 1980-årene hadde så godt som alle de største foretakene all sin produksjon i Norge. I dag har de fleste av de største utviklet seg til multinasjonale foretak som har verdiskapende aktiviteter i mange land.

I artikkelen «30 år med internasjonal kunnskapsdeling i Telenor – erfaringer og veien videre» sammenfatter Frank Elter, Jarle Hildrum og Paul Gooderham forskning fra flere studier av Telenor. Den viser at Telenor har erfaring fra internasjonalisering i ulike faser – et selskap som har gått gjennom en transformasjon fra byråkratisk televerk til et moderne, internasjonalt mobilselskap. Kunnskap er en grunnstein i internasjonalisering, og artikkelen illustrerer hvordan praksiser for kunnskapsdeling har utviklet seg i selskapet gjennom 30 år for å fremme internasjonalisering og effektivitet.

I artikkelen «Global verdiskaping fra et lokalt perspektiv: Hvordan håndterer ansatte at oppgaver flyttes ut?»tar Julie S. Ågnes ansattes perspektiv. Offshoring – at oppgaver overføres til andre land – innebærer at ansatte i Norge risikerer å miste oppgaver og potensielt jobben. Til tross for at ansatte typisk er skeptiske til slike endringer, viser Ågnes hvordan de kan håndteres på en konstruktiv måte. Hun viser hvordan ansatte i Norge utvikler relasjonelle bånd til ansatte i andre land. Forklaringen på de ansattes konstruktive reaksjoner henger sammen med en kombinasjon av at de ansatte ser mulighetene i omstillingen, og at ledelsen skaper gode rammer for omstillingsprosessen.

I artikkelen «HR og bemanning når profesjonelle tjenestebedrifter blir globale» presenterer Karen M. Olsen hvordan menneskelige ressurser organiseres når profesjonelle tjenestebedrifter integreres globalt. Olsen viser hvordan denne typen selskaper ikke bare blir påvirket av internasjonalt press, men også er med på å forme den globale utviklingen. Artikkelen illustrerer organisatoriske særtrekk ved slike selskaper og diskuterer utfordringer ved det nasjonale partnereierskapet når disse blir tettere integrert. Den peker på hvordan dynamikken i disse globale organisasjonene tar nye former.

Vidar Schei, Therese E. Sverdrup, Marit Heieneog Sondre Godvik Olsen gir i artikkelen «Virtuell samhandling: Når kaffepausen blir elektronisk» åtte praktiske råd for effektiv virtuell samhandling. Virtuell samhandling er et viktig virkemiddel når bedrifter blir mer globale. Artikkelen gir et nyttig bidrag til hvordan bedrifter kan bruke verktøy ved virtuell kommunikasjon. Ved å følge en IT-bedrift med svært høy grad av elektronisk kommunikasjon peker de på sterk tillit og gode teknologiske løsninger som noen sentrale forutsetninger for suksess.

I artikkelen «Læringsdynamikk mellom globalt og lokalt nivå – en case-studie av fortolkninger av styringssystemet» studerer June Borge Doornich og Katarina Kaarbøe organisatorisk læring i et multinasjonalt selskap. De viser hvordan samspillet mellom det lokale og det globale – mellom sentralledelsen og landssjefer – bidrar til organisatorisk læring. Med utgangspunkt i teoretiske rammeverk om læring finner de at styringssystemet tolkes ulikt av landssjefene. Doornich og Kaarbøe argumenterer for at avvik i forståelsen av systemet medfører at sentralledelsen gjør endringer for å skape harmoni mellom globalt og lokalt nivå. Artikkelen drøfter den nødvendige balansen mellom global etterlevelse av regler og prosedyrer og det lokale handlingsrommet.

I artikkelen «Hvordan mission motiverer ansatte til prestasjoner» diskuterer Alexander Madsen Sandvik, Steve W. Whiting og Arne Seglem Larsen hva det innebærer at bedrifter har et mission, og hvilke konsekvenser dette har for ledelsen. De peker på muligheter og utfordringer for bedrifter som har et klart mission. Når ansatte har tro på selskapets mission, gir det grunnlag for bedre prestasjoner. Forfatterne utkrystalliserer fem råd til bedrifter som ønsker å bruke mission som drivkraft.

Til sammen bidrar disse artiklene til mer kunnskap om hvilke utfordringer norske bedrifter møter når de skal velge strategi og styringsmodeller. Artiklene analyserer globalisering fra ulike ståsteder og fra forskjellige faglige perspektiver.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS