Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Grønn skattereform - hva bør Norge gjøre?

Enigheten om en internasjonal klimaavtale i Kyoto i desember i fjor innebærer at de land som vedtar å slutte seg til avtalen, må sette inn tiltak for å redusere sine utslipp av klimagasser. Ennå er det uklart hvem som vil slutte seg til avtalen.

Den sittende norske regjeringen vil senere i år foreslå at det gjennomføres en grønn skattereform i Norge, som blant annet har som siktemål å redusere utslippene av klimagasser. Forslaget vil høyst sannsynlig innebære at økte inntekter i statskassen fra miljøskatter benyttes til å redusere skatten på arbeid, trolig arbeidsgiveravgiften. Et viktig salgsargument for en grønn skattereform har vært at vi vil ensidig tjene på en slik reform gjennom såkalt doble gevinster; bedre miljø og høyere sysselsetting. Før vi tar beslutningen er det særlig to spørsmål Stortinget bør stille seg:

Er det virkelig slik at en grønn skattereform gir oss gevinster både gjennom bedre miljø og økt sysselsetting? I så fall hvor store er disse gevinstene?

Hvilken klimapolitikk vil andre land gjennomføre? Dette er særlig viktig i forhold til tiltak overfor den karbonintensive, eksportorienterte industrien i Norge.

DOBLE GEVINSTER?

Det er ingen tvil om at en økning i miljøskattene over tid vil gi miljøgevinster. Imidlertid er det ikke på teoretisk grunnlag mulig å avgjøre hvordan en grønn skattereform vil påvirke sysselsettingen. Dette er i første rekke et empirisk spørsmål.

Ulike utredninger som er gjennomført om emnet, som Grønn skattekommisjon i Norge, den svenske «Skatteväxlings-kommittèn» og utredninger av det danske finansministeriet, konkluderer alle med at det er usikkert om doble gevinster kan oppnås ved en skattereform. Riktignok tyder beregninger den norske kommisjonen gjorde, på at sysselsettingen vil øke ved en grønn skattereform, men etter min vurdering er resultatene av disse beregningene svært usikre.

Dessuten kan ikke effektivitetsgevinster som følger av for eksempel redusert arbeidsgiveravgift, tas til inntekt for å øke miljøskattene. Eventuelle gevinster er et uttrykk for at skattesystemet i utgangspunktet påfører oss effektivitetstap. Det er ikke åpenbart at økte grønne skatter er den beste omleggingen av skattesystemet for å gjøre det mer effektivt. Hensynet til doble gevinster bør derfor ikke tillegges særlig vekt i vurderingen av en grønn skattereform.

Til sist er det slik at økte miljøskatter neppe gir staten betydelige nye inntekter. I Norge har vi allerede omfattende bruk av miljøskatter. Dessuten vil inntektene fra disse skattene falle over tid dersom de virker etter hensikten, nemlig at de vrir ressursbruken vekk fra bruk av produkter som avgiftsbelegges.

NEPPE OMFATTENDE BRUK AV AVGIFTER I ANDRE LAND

I de fleste OECD-land bortsett fra de nordiske foreligger det ikke politisk oppslutning om en opptrapping av avgiftene i klimapolitikken. I EU har det i mange år vært arbeidet med forslag om å trappe opp og å harmonisere avgiftene, blant annet på energi. Dette har det ikke vært mulig å få enighet om. Mye tyder derfor på at EU-landene vil benytte andre virkemidler enn avgifter for å oppnå de reduserte utslipp av klimagasser. Heller ikke i USA og Japan ligger det an til at avgiftsøkninger vil bli et viktig virkemiddel i klimapolitikken.

I Sverige og Nederland, som har ligget i fronten internasjonalt i bruken av avgifter for å redusere utslippene av klimagasser, har det vært gjennomført omfattende utredninger om bruk av avgifter i klimapolitikken. En av anbefalingene i Sverige er at konkurranseutsatt næringsliv bør ha lavere klimaavgifter enn andre. Den nederlandske kommisjonen anbefaler å opprettholde tidligere strategi med bruk av avtaler mellom myndighetene og den konkurranseutsatte industrien om utslippsreduksjoner.

HVA BØR VI GJØRE I NORGE?

Grønne skattereformer gir altså neppe nevneverdige langsiktige velferdsvirkninger i form av økt sysselsetting utover positive virkninger på miljøet. Innføring av miljøavgifter må derfor i første rekke begrunnes ut fra miljøvirkningene.

Dersom høyere miljøavgifter gir økte skatteinntekter, er det imidlertid fornuftig å bruke disse til å redusere skatten på arbeid. Da reduseres den negative effekten på sysselsettingen av økte grønne skatter.

Det er liten grunn til å tro at noe land vil innføre omfattende avgifter på klimautslipp i eksportorientert industri. Det betyr at eventuell innføring av slike avgifter i Norge vil påføre oss omstillingskostnader og fare for at industrien flytter produksjonen til andre land uten tilsvarende tiltak. I så fall vil vi ikke få redusert de globale klimautslipp av en særnorsk avgiftspolitikk. Da bør vi vurdere andre virkemidler, som for eksempel handel med utslippskvoter.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS